Senter for bærekraftig areal- og naturbruk
Last ned utlysningen
Last ned maler
Malen for prosjektbeskrivelse og dokumentet Krav og retningslinjer - senter for bærekraftig areal- og naturbruk kommer så fort disse er ferdige.
Viktige datoer
Mai 2025
Åpner for skissesøknader
11. jun. 2025
Søknadsfrist for skisser
Juni -august 2025
Tilbakemelding på skisser
1. okt. 2025
Åpen for søknad
12. nov. 2025
Søknadsfrist
Mars 2026
Vedtak på hovedutlysningen
1. apr. 2026
Tidligste tillatte prosjektstart
1. aug. 2026
Seneste tillatte prosjektstart
31. jul. 2031
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er å etablere inntil fire forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk. Forskningen i sentrene skal bidra til å løse felles utfordringer på areal- og naturområdet og styrke kunnskap og innovasjon med sikte på samfunnsnytte innenfor temaet. Sentrene skal være samlende for den nasjonale forskningen og gi langsiktig forskningsaktivitet i samarbeid med brukere fra næringsliv, offentlig sektor og øvrige samfunnsaktører.
Om utlysningen
Utlysningen er todelt med en skisseutlysning og deretter en hovedutlysning (denne utlysningen). Innsending av skisse til skissefristen 11. juni kl. 13 er obligatorisk for å kunne sende inn søknad til hovedutlysningen. Søknader som ikke er basert på en eller flere innsendte skisser, vil bli avvist.
Vi lyser ut inntil 452 millioner for inntil fire sentre med en størrelse på 90-130 millioner kroner per senter. Sentrene har inntil åtte års varighet med tildeling gjennom to faser, og oppstart i 2026.
Vi holder et informasjonsmøte om utlysningen i april 2025.
Hvorfor lyser vi ut midlene?
Vi har et stort og økende press på arealer og natur i Norge, og arealbruk er en viktig driver i natur- og klimakrisene. Avveininger mellom ulike samfunnshensyn, eier- og næringsinteresser, samt hensyn til naturen i seg selv er vanskelig. Utfordringene vi står overfor er både globale og sektorovergripende, men samtidig er de lokalt forankret.
Stortingsmelding Bærekraftig bruk og bevaring av natur - Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 35 (2023–2024)) peker på at en senterordning for bærekraftig areal- og naturbruk vil kunne gi løsninger for politikkutforming og arealforvaltning med en helhetlig tilnærming og vil kunne bidra til å koble forskningsbaserte løsninger, verktøy og virkemidler og korte ned tiden fra forskning til implementering. Samfunnet må håndtere dilemmaer og konflikter om ulike interesser, verdier og praksiser knyttet til bruk og forvaltning av arealer og natur, og finne felles løsninger.
En stor bredde av fag og sektorer er nødvendig for at kunnskapsgrunnlaget skal bli mest mulig komplett og relevant og sikre sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftig bruk og forvaltning av arealer og natur. Sentersatsingen skal bidra til at kunnskap er relevant, handlingsretta og tilgjengelig for forvaltningen av naturmangfoldet og sikre at samfunnets bruk av natur skjer på en måte som gjør det mulig å bruke natur og leve gode liv i hele landet også i fremtiden.
Hvilke mål må sentret oppfylle?
Sentrene skal bidra til å gjøre Norge i stand til å møte utfordringer knyttet til areal- og naturbruk og styrke samfunnets evne til å løse komplekse problemstillinger.
Sentrene skal ha en helhetlig tilnærming til forvaltning og bruk av arealer og natur i tråd med internasjonale forpliktelser og nasjonale mål. Sentrene skal utvikle ny og bruke eksisterende kunnskap, metoder og verktøy i et tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid. Sentrene for bærekraftig areal- og naturbruk skal både individuelt og samlet etterlate tydelige og varige spor i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og i samfunnet ved å bidra til kunnskapsoppbygging og verktøy, kompetanse og kapasitet på tvers av sektorer, rekruttering, varige endrede samarbeidsformer og politikkutforming. Dere skal beskrive, og om mulig kvantifisere, hvordan forskningen i senteret skal bidra til mer bærekraftig areal- og naturbruk og hvordan det skal bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål
Vi forventer at sentrene fra første stund vil spille en aktiv og synlig rolle i samfunnet ved å fremme forskningsbasert formidling, dialog, og debatt
Senter for bærekraftig areal- og naturbruk skal
- svare på konkrete utfordringer og behov i offentlig sektor, næringsliv og samfunnet for øvrig knyttet til forvaltning og bruk av arealer og natur
- ta for seg interessekonflikter og dilemmaer, være handlingsorientert og bidra aktivt til at kunnskap og nye løsninger tas i bruk
- ta for seg sektorovergripende og tverrfaglige problemstillinger
- bidra til at forskning, offentlig sektor, næringsliv og andre samfunnsaktører arbeider sammen, på tvers av sektor- og politikkmål- og forvaltningsnivåer
- bidra til aktiv og innovativ formidling, kommunikasjon og kompetanseheving
Tematiske prioriteringer
Sentrene skal ta for seg problemstillinger som har betydning for flere av områdene klima og miljø, energiomstilling og fornybar energi, jord- og skogbruk, og fiskeri og havbruk. Sentrene som får finansiering, skal samlet sett dekke bredden av utlysningen og være komplementære. Vi forventer ikke at hvert senter skal dekke alle områder, men problemstillingene skal spenne over flere områder og være tverrfaglige. Se avsnitt om «tematiske avgrensninger» lengre nede i teksten.
Utlysingen omfatter alle arealer: land, ferskvann, kyst og hav.
Satsingen er finansiert av Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
Strategiske prioriteringer
Samarbeid
- Sentrene skal legge til rette for et tett samarbeid mellom forskningsorganisasjoner, næringsliv, offentlig sektor, og andre samfunnsaktører. Dette kan for eksempel gjøres gjennom «bruker-case» og må beskrives i søknaden.
- Sentrene må sette av midler til å ivareta internasjonalt samarbeid, nettverkssamarbeid og mobilitet. Mål for det internasjonale samarbeidet må beskrives i søknaden.
- Sentrene må organiseres på en måte som ivaretar muligheter for medbestemmelse fra de ulike partnerne og som stimulerer til tverrfaglighet og god interaksjon mellom alle partnerne.
- Det må gå tydelig fram hva som forventes av bidrag – også utover det finansielle – fra brukerpartnernes side.
- Senteret skal planlegge og sette av ressurser til koordinerings- og samarbeidsaktiviteter med andre relevante sentre, både fra denne utlysningen og fra andre.
- Sentrene som får tildeling gjennom denne utlysingen forventes å ha årlige møter for å dele informasjon og beste praksis.
- Sentrene skal kombinere den langsiktige forskningen med løpende dialog med relevante samfunnsaktører og bruk av resultater både underveis og etter endt prosjektperiode.
Organisering
- For å sikre at forskningen gir merverdi gjennom organisering i et senter, må det avsettes tilstrekkelige ressurser til administrasjon og fellesaktiviteter som bygger opp senteret.
- Det vil vektlegges at arbeidspakker og aktiviteter er godt integrert med de overordnede målene i senteret og at det er god samhandling på tvers av arbeidspakkene.
Kunnskap, kompetanse og kommunikasjon
- Vi forventer at sentrene har god kunnskap om aktuelle problemstillinger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt på sitt felt og at eksisterende kunnskap, inkludert lokal og erfaringsbasert kunnskap, utnyttes.
- Kunnskapsutviklingen skjer raskt, og feltet påvirkes sterkt av politiske og samfunnsmessige endringer. Dette krever at sentrene har evne til å møte endringer og nye utfordringer. I søknaden må det beskrives hvilke mekanismer senteret vil ha for å kunne respondere på endringer og møte nye utfordringer.
- Vi forutsetter at sentrene følger Forskningsrådets policy for åpen forskning.
- Det er viktig at alle partnere i senteret anerkjenner forskningens uavhengighet og senterets rolle i å delta aktivt i samfunnsdebatten og på den måten bringe kunnskapen fra senteret ut i samfunnet.
- Vi forutsetter at sentrene har planer for å spre kunnskap og bidra til kompetanseheving knyttet til sentrets resultater og løsninger på en aktiv og innovativ måte i samfunnet.
Rekruttering
- Senteret skal ha en klar plan for utdanning av doktorgrad- og postdoktorstipendiater og bidrag til forskningsbasert undervisning på masternivå innenfor senterets tematiske område. Senteret skal sørge for at rekrutteringsstillinger kobles tett på brukerpartnerne og kjerneaktiviteten i senterne.
Tematisk avgrensning
Sentrene skal ta for seg kunnskapsutfordringer for helhetlig og bærekraftig bruk og forvaltning av arealer og natur i Norge (se avsnitt «Om utlysningen»)
Utlysningene er ikke åpne for sektorspesifikke sentre. Sektorspesifikke utfordringer må ses i sammenheng med andre, og problemstillingene må være sektorovergripende.
Utlysningen er ikke åpen for rene kartleggings- eller overvåknings-sentre. Kartlegging og overvåkning der dette er del av en case, eller data til forskning for innovativ metodeutvikling, kan inngå som deler av sentret.
Utlysningen er ikke åpen for sentre som er vesentlig faglig overlappende med de nylig etablerte sentrene innenfor Transport 2025, eller pågående FME-er.
Aktivitet som dupliserer andre store pågående satsinger finansiert av Forskningsrådet for eksempel i Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) eller KI skal unngås, og tilgrensende aktiviteter må koordineres.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Noen definisjoner
- Med bærekraftig mener vi en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. De fire dimensjonene miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.
- Med sektorovergripende mener vi at prosjektenes problemstilling må gjelde flere virksomhets- og/eller samfunnsområder som er beskrevet i utlysningen.
- Med tverrfaglig mener vi prosjekter på tvers av fagområdene på nivå 1 i UHRs inndeling av fagområder.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner i forpliktende samarbeid med partnere fra andre forskningsorganisasjoner, næringsliv, offentlig sektor og øvrige samfunnsaktører kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
- Den prosjektansvarlige organisasjonen må være en godkjent forskningsorganisasjon.
- Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.
- Prosjektansvarlig organisasjon sender inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.
Krav til prosjektleder
- Prosjektleder (senterleder) må dokumentere erfaring fra å lede store, komplekse prosjekter.
- Prosjektleder skal fortrinnsvis være ansatt hos prosjektansvarlig, alternativt hos en av de norske forskningspartnerne.
- Tilgjengelighet og planlagt tidsbruk på oppgavene som prosjektleder, arbeidspakkeledere og eventuelle andre i senterledelsen må oppgis i søknaden.
Prosjektleder og øvrig prosjektledelses faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet, vil bli vurdert av et fagfellepanel.
Krav til samarbeidspartnere
Forskningen i senteret skal gjennomføres i forpliktende samarbeid mellom relevante forskningsorganisasjoner, aktører i norsk næringsliv, offentlig sektor, samt øvrige samfunnsaktører. Se nærmere beskrivelse av samarbeid og roller i dokumentet Krav og retningslinjer - senter for bærekraftig areal- og naturbruk (lenke kommer).
- Senteret skal ha minst to samarbeidspartnere som er godkjente norske forskningsorganisasjoner, og gjerne flere
- Senteret skal ha minst én utenlandsk forskningspartner, og gjerne flere.
- Senteret skal ha minst tre norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, disse omtales som brukerpartnere og kan omfatte offentlig sektor, næringsliv og øvrige samfunnsaktører
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne.
- Alle samarbeidspartnere skal bidra aktivt i planlegging, oppfølging og spredning av resultater og til å sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Senteret skal ha et styre der flertallet av medlemmene og styreleder kommer fra brukerpartnerne.
I tillegg til dem som er nevnt over kan senteret kan ha utenlandske brukerpartnere. Disse skal ikke føres opp som samarbeidspartnere eller i kostnadstabeller i søknadsskjema, men dere må dokumentere hvordan eventuelle utenlandske brukerpartnere vil bidra til å nå senterets mål i prosjektbeskrivelsen.
Vi oppfordrer senteret til å ha en referansegruppe eller lignende for å sikre en bredere gruppe brukere og interessenter.
Et senter med et stort antall brukerpartnere vil stille store krav til organiseringen av senteret. I slike tilfeller oppfordrer vi søkere til å differensiere mellom aktører som deltar aktivt i forskning og aktører som primært deltar som "lyttepost", "problemeier" eller lignende. Den første gruppen vil kunne ha status som brukerpartnere og inngå som samarbeidspartnere i konsortiet, mens den siste gruppen kan ha en løsere tilknytning til senteret, for eksempel i ovennevnte referansegruppe, og ikke være en del av selve konsortiet eller senterbudsjettet.
Denne utlysningen åpner ikke for bruk av FoU-leverandører.
Hva kan du søke om støtte til?
Dere kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendige for å gjennomføre aktiviteten i senteret. Dere finner detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettsider om hva budsjettet skal inneholde.
Dere skal sette av ressurser til å legge fram planer for kommunikasjonsarbeid.
Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i senteret. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Fremdriftsplan og budsjetttabeller i søknadsskjemaet skal kun dekke de første fem årene (fase 1) av senterperioden. Se mer informasjon under «omfang av støtte».
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- personal- og indirekte kostnader (inkludert stipendiatstillinger), som er kostnader hos prosjektansvarlig virksomhet og samarbeidspartnere i offentlig sektor, i forskningsorganisasjoner og i norsk næringsliv. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend kan det gis støtte for tre til fire år.
- andre prosjektkostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre sentrets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader ført som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet
Både forskningsorganisasjonene og brukerpartnerne skal arbeide i faktisk samarbeid og føre sine kostnader under personal- og indirekte kostnader, utstyr eller andre driftskostnader. Posten Innkjøp av FoU-tjenester i søknadsskjemaet skal derfor ikke brukes.
Forskningsrådet gir ikke støtte til større utstyrsinvesteringer eller infrastruktur i denne utlysningen.
Utenlandsopphold for stipendiater ved senteret og opphold for gjesteforskere i Norge må dekkes innenfor rammen av prosjektet.
Omfanget av støtten
- Sentrene kan ha en total ramme fra 90 til 130 millioner kroner fordelt over åtte år, men vil få tildeling gjennom to faser:
- I denne utlysningen søker dere om midler til de fem første årene i senterperioden (fase 1), det vil si 5/8 av totalrammen for sentret.
- 3/8 av Forskningsrådets finansiering vil ikke være tilgjengelig før de siste tre årene av senterperioden (fase 2). Betingelser for finansiering de siste tre årene vil gjøres på bakgrunn av en ny søknad og en vurdering av arbeidet som er gjort. Se mer informasjon under «Behandlingsprosedyre»
- Finansiering fra brukerpartnerne må være minst 15% av Forskningsrådets finansiering. Både kontantfinansiering og finansiering i form av brukerpartnernes egen arbeidsinnsats i senteret (såkalt in-kind) kan inngå i brukerfinansieringen.
- Prosjektansvarlig og andre forskningspartnere i senteret kan bidra med egenfinansiering, men det er ikke et krav. Det er ikke anledning til å bruke finansiering fra andre Forskningsrådsfinansierte prosjekter som del av finansieringen fra vertsinstitusjon og forskningspartnere. Omfanget av eventuell egenfinansiering fra forskningsorganisasjonene vektlegges ikke ved søknadsvurderingen.
- Utenlandsopphold for stipendiater ved senteret og opphold for gjesteforskere i Norge må dekkes innenfor rammen av prosjektet.
Statsstøtteregelverket åpner for at Forskningsrådet kan gi støtte til samarbeidspartnere som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge. Hvor mye som kan tildeles er avhengig av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. For denne utlysningen gjelder:
- Små og mellomstore bedrifter (SMB iht. EU-definisjonen) som er å regne som foretak i statsstøtterettslig forstand, kan motta støtte på inntil 50 prosent av sine kostnader i senteret. Støtten kan gå til dekning av kostnader som er hjemlet i GBER artikkel 25. Merk at vi i denne utlysningen bare gir støtte som tilsvarer støttegraden for industriell forskning (IF), selv om bedriften(e) er involvert i grunnforskning i prosjektet.
- Store bedrifter oppfordres til å delta som samarbeidspartnere, men må selv dekke alle sine kostnader i senteret.
- Offentlige organisasjoner kan søke om inntil 100 prosent støtte. Hvis en offentlig organisasjon er å regne som foretak i statsstøttesammenheng, gjelder utlysningens betingelser for støtte til SMB og store bedrifter.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere.
Kostnader hos andre utenlandske aktører kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i prosjektbeskrivelsen.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Prosjektene må starte opp mellom 01.04.2026 og 01.08.2026. Seneste tillatte prosjektslutt for fase 1 er 31.08.2034
Støtten til forskningsorganisasjonene skal gå til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning gjennomført i faktisk samarbeid med andre. Denne støtten utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjonenes økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
Brukerpartnere som ikke får dekket sin kostnader eller kun deler av sine kostnader, må bidra med egenfinansiering.
Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER XX/2025/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). I tillegg må de generelle vilkårene i forordningens kapittel I være oppfylt. Ordningen skal praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.
- Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand.
- Vi forutsetter at forskningen i senteret gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
- Det er krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildeling fra oss:
- Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) skal ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad.Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekt er som får finansiering fra oss.
- Den prosjektansvarlige organisasjonen avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet. Dette skal spesifiseres i prosjektets datahåndteringsplan
- Forskningsrådets forutsetninger for tildeling finner du også i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaer på tvers
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal være basert på en obligatorisk prosjektskisse til fristen 11. juni kl. 13.00.
Dere kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at dere sender inn søknaden så snart dere har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
- Alle vedleggene skal være i PDF-format.
- Krav til prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 20 sider. Prosjektbeskrivelsen skal følge en fast mal som du finner nederst i utlysningen. Prosjektbeskrivelsen skal dekke hele senterets prosjektperiode (åtte år). Det skal klart komme frem under «Implementation» i prosjektbeskrivelsen hva som skal gjøres de første fem årene (fase 1). Dette skal være beskrevet i arbeidspakker og skal visualiseres i et Gantt-skjema. Det skal også beskrives hva som er planlagt for de siste tre årene (fase 2) og det skal redegjøres for hvordan midler for hele åtteårsperioden er tenkt finansiert. Dette gjøres i en obligatorisk tabell.
- CV for prosjektleder (senterleder) på maksimalt 4 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen.
- Maks 10 CV’er for de mest sentrale personene/arbeidspakkelederne i prosjektet, på maksimalt fire sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen:
- Forskere som skal legge ved CV skal bruke malen "Template for CV researchers".
- Personer som skal sende inn CV og som ikke jobber ved en forskningsorganisasjon, kan bruke malen "Template for CV".
- Intensjonserklæringer fra prosjektansvarlig organisasjon og alle registrerte samarbeidspartnere, dvs. både brukerpartnere og forskningspartnere. Intensjonserklæringer skal være på maksimalt tre sider og på engelsk. Erklæringene skal ha følgende innhold:
- Partneren må bekrefte sin intensjon om å delta aktivt som partner i senteret og beskrive hvordan dette skal skje i praksis.
- Partneren må begrunne sin interesse i å delta i senteret. På hvilken måte vil senterets aktiviteter gagne partneren og skape muligheter som ikke vil være der uten senteret?
- Hvilket potensial for innovasjon og bærekraftig verdiskaping ser partneren i de forventede resultatene fra senteret?
- Hvordan vil forskningsresultatene kunne anvendes?
- Partneren må oppsummere sitt bidrag til senteret i form av kunnskap, kompetanse og eventuell finansiering, fasiliteter og egeninnsats både for fase 1 og fase 2 av senterperioden.
- Partneren må redegjøre for sine egne langsiktige FoU-planer og hvordan det passer med det senteret skal gjøre (strategisk forankring).
- Intensjonserklæring fra prosjektansvarlig organisasjon skal i tillegg inneholde en erklæring fra ledelsen om at organisasjonen vil påta seg de forpliktelser en kontrakt med Forskningsrådet innebærer. Erklæringen må også redegjøre for hvordan senteret inngår i prosjektansvarlig organisasjons faglige strategi.
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist.
Valgfrie vedlegg
- forslag på inntil tre internasjonale fagfeller som antas å være habile til å vurdere søknaden
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggs-type, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for valgt tema
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller eventuelle andre prioriteringer i temateksten.
Behandlingsprosedyre
- Når søknadene er mottatt, vil vi gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist. Det samme gjelder søknader som ikke er basert på skisse.
- Søknader som ikke tilfredsstiller de tematiske avgrensningene, vil bli avslått av porteføljestyret.
- Godkjente søknader vil bli behandlet i panel sammensatt av internasjonale vitenskapelige fagfeller og av fagfeller med næringsmessig/samfunnsmessig kompetanse på aktuelle temaer og fagområder. Ved behov vil vi i tillegg innhente eksterne fagfellevurderinger til støtte for søknadsbehandlingen.
- Fagfellepanelet gjør sine vurderinger av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. De gir en omforent karakter for hvert av disse kriteriene.
- Etter panelbehandlingen gjør Forskningsrådet en vurdering av søknadens relevans.
- Relevansvurderingen og panelets vurderinger inngår i søknadens hovedkarakter. Hovedkarakteren er et beregnet gjennomsnitt av de fire kriteriene uten vekting.
- Porteføljestyret for Klima og miljø vil fatte vedtak om tildeling.
- Vedtaket og konsortieavtalene dekker de 5 første årene i senterperioden (fase 1).
- Vi forventer å publisere hvilke søknader som får bevilgning for fase 1 i april 2026.
Sentrene vil få tildeling gjennom to faser med midler for inntil åtte år totalt. Etter fem år (fase 1) gjennomføres det en vurdering, for å utløse finansieringen for de siste tre årene (fase 2) av senterperioden. Kun sentrene som har fått tildeling i fase én vil kunne søke på sine fase to-midler. I søknaden for fase to skal det gjøres nødvendige justeringer og budsjettet skal detaljeres både for de resterende midlene fra Forskningsrådet og brukerpartnerne. Vurdering og søknad på midler til fase to vil skje parallelt med avslutningen av arbeidet i fase én.
Se også: Slik behandler vi søknader.
Last ned maler
Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. april 2025, kl. 23.15 CEST