Forskerprosjekt for fornyelse (tematisk utlysning)
Last ned utlysningen
Last ned maler
4. mars 2024: Vi har i dag fjernet den tekniske sperren i søknadsskjema for søkt beløp for å kunne ta imot søknader til tema "Stortingsvalgundersøkelsen". Du må sørge for at du holder deg innenfor støttegrensene for det tema du velger. Har du opprettet søknad til "Stortingsvalgundersøkelsen" må du opprette søknad på nytt for å unngå den tekniske sperren.
Vi får nye porteføljer fra 1. januar 2024. Temaområdene i utlysningene våre gjenspeiler de nye porteføljene. Du vil derfor oppdage at noen forskningstema ligger under nye temaområder. I denne utlysningen gjelder dette særskilt følgende:
- Forskningstema som tidligere lå under temaområde Hav:
- Marin ligger under temaområde Klima og miljø
- Havbruk ligger under temaområde Mat og bioressurser
- Forskningstema Petroleum ligger under temaområde Energi og transport
- Forskningstema Kultur (tidligere under Velferd, kultur og samfunn) ligger under Velferd og utdanning
- Forskningstema Polar (tidligere under Klima og polar) ligger under temaområde Klima og miljø
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev for 2024.
Viktige datoer
6. mars 2024
Åpen for søknad
6. mars 2024
Søknadsfrist
1. aug. 2024
Tidligste tillatte prosjektstart
1. apr. 2025
Seneste tillatte prosjektstart
31. aug. 2032
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet med utlysningen er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten innenfor temaene angitt i utlysningen. Utlysningen retter seg derfor mot forskere som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet.
Om utlysningen
Hensikten med midlene er å stimulere til forskning av høy kvalitet som kan møte utfordringer og problemstillinger beskrevet i utlysningen.
Utlysningen består av flere temaer. Du må rette søknaden din mot ett av disse. Du velger tema i søknadsskjemaet. For hvert tema lyser vi ut et gitt beløp og spesifiserer prioriteringer for utvelgelse av prosjektene som skal finansieres.
I tillegg til denne utlysningen har vi fire andre med frist i mars som er rettet mot forskingsorganisasjoner. De totalt fem utlysningene er de tre tematiske forskerprosjektutlysningene med frist 6. mars 2024 (Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for tidlig karriere og Stort tverrfaglig forskerprosjekt) og de to utlysningene med frist 13. mars 2024 (Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv). I tematekstene i denne utlysningen finner du informasjon om hvilke av de andre utlysningene som kan være relevante for det enkelte tema. Vi anbefaler derfor at du også leser gjennom eventuelle andre relevante utlysninger for å se hvilken som er mest egnet for ditt prosjekt. Merk at vi ikke flytter søknader mellom utlysningene, og at det derfor er viktig å søke til riktig utlysning. Merk også at du bare kan stå som prosjektleder på én søknad til denne og de fire andre mars-utlysningene våre. Denne begrensningen gjelder ikke overfor FRIPROs løpende utlysninger. Det er altså mulig å søke til én av de fem ovennevnte, selv om du har søkt FRIPRO. |
Merk at det bare er innenfor Inntil 38 millioner til ett valgforskningsprosjekt: 'Stortingsvalgundersøkelsen' dere kan søke om åtte års prosjektvarighet. For alle andre kan dere søke om maksimalt seks års prosjektvarighet.
Du kan opprette søknad og fylle inn i søknadsskjemaet fra og med 24. januar.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen.
Dersom du ikke har godkjent doktorgrad, men har førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren eller i helseforetak, kan du også søke.
Krav til samarbeidspartnere
Vi stiller ikke krav om samarbeidspartnere i denne utlysningen. Hvis du skal ha med samarbeidspartnere gjelder følgende:
- Det er bare godkjente forskningsorganisasjoner (se "Hvem kan søke?" over) eller tilsvarende forskningsorganisasjoner i andre land som kan være samarbeidspartnere og motta støtte til et Forskerprosjekt.
- Andre organisasjonstyper, inkludert bedrifter og andre foretak, kan ikke være samarbeidspartnere i forskerprosjekter.
Les mer om samarbeidspartnere.
Som prosjektansvarlig og/eller samarbeidspartner i prosjektet, kan du engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater. Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket. Du kan ikke ha FoU-leverandører i prosjektet.
En og samme aktør kan ikke ha to ulike roller i prosjektet. Det betyr at en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
Hva kan du søke om støtte til?
Du kan søke om støtte til å dekke faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Vi krever at dere i søknaden bryter prosjektbudsjettet ned i følgende kostnadstyper:
- personal- og indirekte kostnader, som er kostnader knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger og prosjektleders stilling) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk. For postdoktorstipend er støtten begrenset til å vare i minimum tre år og i maksimum fire år.
- andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Eventuelle innkjøp fra underleverandører skal føres her. Alle kostnader du fører som "andre driftskostnader" skal spesifiseres i søknaden.
- utstyr, som er kostnader som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
Kostnadstypen innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden. Merk at den separate utlysningen har en rekke krav til hvem som kan få støtte for utenlandsoppholdet.
Dersom det foreligger konkrete planer for gjesteforskeropphold eller utenlandsopphold for forskere i prosjektet kan dette inngå i søknaden. Reglene for slike opphold og informasjon om satser finner du på siden om budsjettinformasjon (se lenke nedenfor).
Du finner detaljert og viktig informasjon om hva budsjettet skal inneholde på nettsiden.
Omfanget av støtten
Vi kan gi støtte på 4–12 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Noen tema kan ha lavere øvre grense. For de temaene dette gjelder, vil øvre beløpsgrense stå under det aktuelle temaet.
Vi stiller ikke krav til egenfinansiering. Dersom våre rundsumsatser ikke dekker alle kostnader for rekrutteringsstillinger i UH- eller instituttsektoren eller for forskerstillinger i UH-sektoren, forutsetter vi at dere dekker mellomlegget med egenfinansiering. For forskerstillinger i instituttsektoren skal du bruke innmeldte timesatser.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at finansieringen kun skal gå til den ikke-økonomiske aktiviteten deres. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass. Våre forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner du i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Dersom du får innvilget prosjektet, må følgende på plass når du reviderer søknaden:
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner du mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Du finner temaene i denne utlysningen gruppert i temaområdene nedenfor. Temaene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Demokrati og global utvikling
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap om hvordan vi kan møte store samfunnsutfordringer og kriser på en demokratisk, effektiv og bærekraftig måte.
Samfunnsutfordringer og kriser knyttet til for eksempel klima- og miljøendringer, grønn omstilling, digitalisering og ulikhet kjennetegnes ved at de er komplekse og går ut over landegrenser. Ansvaret er fordelt mellom aktører innenfor ulike sektorer og på ulike nivåer. Dette skaper gjensidige avhengigheter og krever nye former for samarbeid og samordning. Vi vet en del om utfordringene, men det er stort behov for kunnskap om løsninger og effekter av tiltak og virkemidler i møte med disse komplekse utfordringene.
I søknaden må dere vise at prosjektet er tydelig relatert til porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse, og treffer minst ett av følgende områder i kapittel 4.2 "Tematiske prioriteringer":
- Samfunnssikkerhet, beredskap og robusthet
- Demokrati, tillit og legitimitet
- Offentlig sektors organisering og styring
Prosjektene må falle inn under minst ett av disse områdene:
- risikovurdering, -styring og -håndtering
- beredskapssystemet
- det politiske og administrative apparatets styringskapasitet og gjennomføringsevne
- samarbeid og samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå
- samspill mellom offentlig sektor og privat og/eller frivillig sektor
- implementering og effekter av tiltak og virkemidler
Vi vil prioritere prosjekter med relevans for samfunnssikkerhet.
Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som
- har aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon
- konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet
- har sektorovergripende problemstillinger
- er tverr- eller flerfaglige
- har god kjønnsbalanse i prosjektgruppa
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Vi lyser også ut midler til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv:
- Samfunnssikkerhet, demokrati, styring og administrasjon
- Arealer under press
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til forskning som viderefører og fornyer Stortingsvalgundersøkelsen. Resultatene fra prosjektet skal gi kunnskap om norske stortingsvalg, velgeratferd og skillelinjer i politikken. Stortingsvalgundersøkelsen retter seg mot allmennheten, det politiske miljø, forvaltningen og forskningsmiljøer.
Stortingsvalgundersøkelsen skal organiseres som et 8-årig prosjekt (2024-2031), med oppstart seinest august 2024. Forskningsorganisasjonen som tildeles prosjektet må inngå samarbeid med forskningsmiljøer ved andre nasjonale forskningsorganisasjoner, og bør søke samarbeid med internasjonale forskere.
Det forventes at prosjektet bygger videre på resultater fra tidligere stortingsvalgundersøkelser, samtidig som det videreutvikler undersøkelsens teoretiske rammeverk og metodiske opplegg. Det er viktig å videreføre de lange tidsseriene, samtidig som rammeverket blir videreutviklet.
I prosjektet skal dere:
- ha aktivt samarbeid med minst tre andre nasjonale forskningsorganisasjoner
- ha norsk som hovedspråk
- publisere resultatene fra undersøkelsen i en bok senest to år etter stortingsvalget
- gjøre forskningsdataene som samles inn i forbindelse med prosjektet allment tilgjengelige og overlevere dem til NSD ved offentliggjøringen av forskningsresultatene
Svarer søknadene på kravene over, vil vi prioritere prosjekter som:
- har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet
- inntar en ledende rolle i internasjonal valgforskning
- inkluderer rekrutteringsstilling(er)
- er tverr- eller flerfaglige
- har god kjønnsbalanse i prosjektgruppa
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Midlene skal gå til forskning på utfordringer og muligheter som er spesielt relevante for lav- og lavere mellominntektsland.
Prosjektene må falle inn under minst ett eller flere av disse områdene:
- fattigdom, ulikhet og ekskludering
- utdanning, ferdigheter og arbeid
- fred, vold og sårbare stater
- tilgang til mat og matsikkerhet
Vi tar sikte på å finansiere 1-2 prosjekter som gir detaljert evidens om kompleksiteten i utfordringene knyttet til migrasjon, klimaendringer, vold og utvikling. Du kan lese mer om disse utfordringene i porteføljeplanen for Global utvikling og internasjonale relasjoner, kapittel 4.2.1 om forflytning og migrasjon og kapittel 4.2.2.
Er søknadene relevant for minst ett av punktene over, vil vi prioritere prosjekter som (punktene er nærmere forklart under):
- har samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland
- oppfyller krav til likeverdige partnerskap
- involverer brukere
- tar hensyn til etiske aspekter i forskning på sårbare grupper
- gir kjønnsbalanse i porteføljen
Dere må ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland
I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Merk at begge versjoner av listen (22/23 og 24/25) kan brukes. Samarbeidet skal baseres på prinsipper for likeverdig partnerskap.
Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) da Colombia er et partnerland for langsiktig utvikling i norsk utviklingspolitikk.
Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte.
Dere må oppfylle krav til likeverdige partnerskap
Søknaden og vedlegget "Relevance to the topic" må i tillegg gi konkrete og tydelige svar på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav til likeverdige partnerskap:
- rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs. Fordelingen av midler og kostnader til partnere i LLMICs skal stå i forhold til deres forventa roller, involvering og ansvar i prosjektet.
- likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
- styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs. Prosjektet må inkludere minst en doktorgrads- eller postdoktorkandidat ved en partnerinstitusjon i LLMIC
- felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet
Mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap finner dere under "4.4. Structural priorities" i Porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?). Øvrige råd om praktisk tilnærming til likeverdige partnerskap finner dere i dokumentet "Four Approaches to Supporting Equitable Research Partnerships" utviklet av UKCDR og ESSENCE.
Dere må inkludere brukere
God brukermedvirkning er viktig for å oppnå nyttige forskningsresultater som kan omsettes i praksis. I søknaden og relevansvedlegget må dere også beskrive hvordan brukere, slik som beslutningstakere, forvaltningen, sivilsamfunnsorganisasjoner og innbyggere, er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og utnyttelse av resultatene.
Dere må ta hensyn til etiske aspekter
Ved utøvelse av forskning som involverer sårbare grupper, må det særlig tas hensyn til etiske aspekter som samtykkekompetanse og datainnsamling og/eller databehandling. Prosjekter som omhandler barn og unge skal bevare og ivareta deres perspektiver, behov og rettigheter.
Kjønnsbalanse i porteføljen
Vi tilstreber en god kjønnsbalanse i vår portefølje. Det innebærer at vi ved ellers like forhold vil prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
I tillegg til disse midlene lyser vi også ut følgende med frist 13. mars 2024:
- Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv med tema Arealer under press. Her er 40 millioner kroner øremerket prosjekter med partnere i Sør-Afrika.
Lenke til Søkerwebinar: Global helse og ulikhet, fattigdom og utvikling
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og ett eller flere av delmålene.
30 millioner kroner er øremerket samarbeid med indiske partnere. Formålet med disse midlene er å styrke norsk-indisk samarbeid.
Søknader må tydelig beskrive hvordan prosjektene skal bidra til å tette et identifisert forskningsgap, og vise at de har potensial til å
- bidra, direkte eller indirekte, til betydelig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
- redusere ulikhet i helse i LLMICs
- bidra til ny innsikt som også er relevant for politikk og praksis utover den spesifikke settingen og konteksten der studiene utføres
Du kan også lese mer under "Global helse" i Porteføljeplan for global utvikling og internasjonale relasjoner.
Dere må ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland
I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Merk at begge versjoner av listen (22/23 og 24/25) kan brukes. Samarbeidet skal baseres på prinsipper for likeverdig partnerskap.
Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) da Colombia er et partnerland for langsiktig utvikling i norsk utviklingspolitikk.
Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte.
Søknaden og vedlegget "relevance to the topic" må i tillegg gi konkrete og tydelige svar på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav til likeverdige partnerskap:
- rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs. Fordelingen av midler og kostnader til partnere i LLMICs skal stå i forhold til deres forventa roller, involvering og ansvar i prosjektet. Som hovedregel bør minst 20% av Forskningsrådets tildeling dekke kostnader hos partnerinstitusjonene i LLMICs
- likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
- styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs. Prosjektet må inkludere minst en doktorgrads- eller postdoktorkandidat ved en partnerinstitusjon i LLMIC
- felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet
Mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap finnes under punkt 4.4. "Structural priorities" i Porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og i Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?). Øvrige råd om praktisk tilnærming til likeverdige partnerskap finnes i dokumentet "Four Approaches to Supporting Equitable Research Partnerships utviklet av UKCDR og ESSENCE".
Dere må inkludere brukere
God brukermedvirkning er viktig for å oppnå nyttige forskningsresultater som kan omsettes i praksis. Prosjektene skal ta utgangspunkt i brukernes behov. Sluttbrukere må være representert i alle faser av prosjektet. Det er et krav at dere inkluderer beslutningstakere og andre relevante aktører på policynivå, slik som helsedepartementer eller WHO, som brukere i prosjektet og som medlemmer av en prosjektstyringsgruppe. I søknaden må dere også beskrive hvordan samarbeidspartnere og brukere, som pasienter, innbyggere, sivilsamfunnsorganisasjoner, helsearbeidere og helseadministrativt personell, er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og utnyttelse av resultatene.
Dere må ta hensyn til etiske aspekter
Ved utøvelse av forskning som involverer sårbare grupper, må det særlig tas hensyn til etiske aspekter som samtykkekompetanse og datainnsamling og/eller databehandling. Prosjekter som omhandler barn og unge skal bevare og ivareta deres perspektiver, behov og rettigheter.
Kjønnsbalanse i porteføljen
Vi tilstreber en god kjønnsbalanse i vår portefølje. Det innebærer at vi ved ellers like forhold vil prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Lenke til Søkerwebinar: Global helse og ulikhet, fattigdom og utvikling
Kontaktpersoner
Relevante planer
Russland vil være et viktig land å følge med på i årene som kommer, uavhengig av krigen med Ukraina og selv med en fastlåst situasjon. Russland er Norges naboland, og enhver ustabilitet eller økonomisk forverret situasjon kan skape politiske belastninger og forverre den sosiale og regionale situasjonen nær våre grenser.
Kommunikasjon med det russiske lederskapet i fremtiden vil kreve kunnskap om de indre arbeids- og beslutningsprosessene kunnskap som vil bidra til å redusere risikoen for misforståelser, feiloppfatninger og feilberegninger.
Vi ønsker at dere i søknaden identifiserer relevante problemstillinger og debatterer hva dette vil bety for utforming av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i årene fremover og hvilke problemstillinger dette vil kunne medføre.
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt prosjektets tematiske fokus passer med utlysningen. Malen ligger nederst i utlysningen.
Støttegrenser: Dere kan søke om maksimalt 7 millioner i støtte per prosjekt. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 7 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Kontaktpersoner
Relevante planer
EU står overfor flere eksterne og interne utfordringer. Ytringsfriheten og rettssikkerheten er fortsatt utfordret i enkelte medlemsland, og på den geopolitiske arena er krigen i Ukraina en belastning og en drivkraft for det politiske håndverket. Denne utlysningen har som mål å fremme kunnskapen om det komplekse settet av utfordringer EU og Europa står overfor på områdene sikkerhet, økonomisk konkurranseevne, handel, teknologi og global innflytelse.
Vi ønsker at dere identifiserer relevante problemstillinger og debatterer hva dette vil bety for utforming av norsk politikk i årene fremover og hvilke problemstillinger dette vil kunne medføre.
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Malen ligger nederst i utlysningen.
Støttegrenser: Dere kan søke om maksimalt 7 millioner i støtte per prosjekt. Dersom dere søker om mer støtte enn det som er tillatt for dette temaet, forventer vi at dere dekker det overskytende beløpet på andre måter og gjennomfører prosjektet i tråd med den opprinnelig søknaden.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Energi og transport
Vi trenger nye, klimavennlige energiteknologier for å nå klimamålene, sikre at flere får tilgang til klimavennlig energi og videreutvikle et konkurransedyktig norsk næringsliv i energisektoren. Mange teknologier har nådd en modenhet som gjør at de allerede nå kan tas i bruk og være en del av løsningen for å nå klimamålene satt for 2030. For å sikre at vi når målene om et nullutslippssamfunn i 2050, er det nødvendig ikke bare å videreutvikle dagens teknologi, men også finne ny, banebrytende teknologi.
Dette temaet fokuserer på nye, avanserte batterimaterialer og har som målsetting å sikre kompetansebygging og stabil rekruttering til energiforskning innenfor et teknologiområde hvor det er stort behov for nye løsninger og potensial for framtidig verdiskaping.
Ta gjerne kontakt med oss før du skriver søknad for å sikre at prosjektet ditt faller innenfor det aktuelle temaet og at det representere en tilstrekkelig radikal fornyelse.
I relevansvurderingen vil vi legge vekt på at prosjektet:
- representerer en radikal fornyelse fra kjente og allerede studerte konsepter og fra allerede kommersiell teknologi
- vil kunne bidra til betydelige forbedringer innenfor ett eller flere av de følgende områdene: effektivitet, drifts- og kapitalkostnader, miljø og bærekraft
- vil bidra til kompetansebygging og rekruttering til energiforskning og næringsliv i Norge
- har høy relevans for energiomstilling og energisystemet i Norge
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Porteføljevurderinger
Karakterene på hovedkriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter, gjennomføring og relevans vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
Når vi skal velge blant prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i porteføljen.
Vi tilstreber også en god kjønnsbalanse blant prosjektledere i vår portefølje. Det innebærer at vi ved ellers like forhold kan prioritere prosjekter som bidrar til en bedre kjønnsbalanse.
Lenke til søkerwebinar for Petroleum, miljøvennlig energi og lavutslipp
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til å bygge kunnskap og teknologi for å redusere utslipp og forbedre miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø knyttet til petroleumsindustrien på norsk sokkel.
Prosjekter som det er aktuelt å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse tematiske områdene:
- reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
- storulykker og arbeidsmiljø
De tematiske områdene er utdypet i porteføljeplanen for Petroleum. Forskerutdanning av doktorgrad- og/eller postdoktorstipendiater bør inngå som en vesentlig del av søknaden.
Prosjektet bør også bidra til forskningsbasert undervisning på masternivå.
Vi vil prioritere prosjekter som kan dokumentere at forskningen ligger innenfor minst ett av disse to områdene:
- områder hvor det kan være interessekonflikt, og hvor uavhengig forskning uten industrideltagelse vil være en styrke for forskningen
- områder der industrien ikke har stor egeninteresse av forskningen, men der samfunnseffektene er store og viktigere enn effektene for verdiskaping og nytte direkte hos industrien
Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid med industrien, skal søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet.
I 2024 ønsker vi å prioritere prosjekter som er rettet mot energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dersom søknaden er aktuell for denne prioriteringen, må dere redegjøre for hva dere ser for dere av totale utslippsreduksjoner for teknologien(e) som prosjektet skal utvikle, inkludert et kvantitativt klimaregnskap. Dere må også beskrive tidsperspektivet og rammebetingelsene for implementering av kunnskapen/teknologien og se det i sammenheng med bransjens nye klimamål for 2030 og 2050.
Avgrensning
Alle søknader må helt tydelig være rettet mot petroleumsindustrien. Porteføljestyret vil utelukkende prioritere prosjekter der teknologien er direkte anvendt i norsk petroleumsvirksomhet og koblet til de tematiske prioriteringene gitt i porteføljeplanen for Petroleum. Søknader som hovedsakelig er rettet mot fornybar energisektor, inkludert bl.a. CCS, geotermi, havvind og hydrogen, skal ikke søke temaområde petroleum. Søknader som faller utenfor tema vil bli avvist.
Relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Dette inkluderer
- de to tematiske områdene
- bidrag til kompetansebygging og rekruttering av PhD og postdoktorer
- temaets øvrige prioriteringer og avgrensninger
- utlysningens krav og kjennetegn
Porteføljevurdering
Vi vil tilstrebe en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene vi har beskrevet over og som bidrar til implementering av porteføljeplanen for Petroleum og FoU-strategien OG21.
Lenke til søkerwebinar for Petroleum, miljøvennlig energi og lavutslipp
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Klima og miljø
Midlene skal gå til forskning på marine økosystemer som vil øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring. Dette er viktig kunnskap for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte.
Norges havområder spenner fra kystøkosystemer til økosystemer langt til havs, fra tempererte økosystemer langs kysten av Sør-Norge til islagte områder i polare strøk. De omfatter økosystemer i de frie vannmassene og på bunnen, på grunt og på dypt vann. Prosjekter som vil bli finansiert i denne utlysningen må omhandle minst ett av kunnskapsbehovene listet opp under henholdsvis Struktur, Funksjon eller Variasjon og endring:
Struktur
- kunnskap om arter og funksjonelle gruppers biologi, økologi og utbredelse
- kunnskap om forekomst av forskjellige naturtyper, habitater og hvordan de påvirker fordelingen av organismene
- utvikling og bruk av nye metoder og teknologi som kan gi økt forståelse av økosystemenes struktur, fra genetisk til biologisk mangfold
Funksjon
- kunnskap om mekanismer som regulerer artsdynamikk og kunnskap om hvordan artene påvirker hverandre
- forstå sentrale prosesser i marine økosystemer knyttet til funksjonelle grupper av organismer, næringsnettet og stoffomsetning i og mellom trofiske nivåer, havsirkulasjon, romlig fordeling, og i ulike overgangssoner (som f.eks. pelagisk-bentisk, iskant-åpent vann, land-vann)
- kartlegging og forståelse av prosesser i marine økosystemer
Variasjon og endring
- øke kunnskapen om drivkreftene bak og konsekvenser av variasjoner og endringer i økosystemenes struktur og funksjon
- forbedre forståelsen av effekter av endret artsutbredelse og økt forekomst av fremmede arter
- øke kunnskapen om hvordan endringer i økosystemkomponenter kan forplante seg som trofiske kaskadeeffekter
- kunnskap om effekter av klimaendringer og havforsuring på enkeltorganismer og marine økosystemer
Når karakteren for søknadens relevans blir satt, vurderes relevans ut fra hvor godt søknaden treffer et eller flere av kunnskapsbehovene listet opp over. I tillegg må søknadens formål ha relevans for norske forhold.
Midler til forskningsopphold i utlandet og støtte til arrangement vil ikke bli lyst ut separat i 2024 for marine prosjekter. Denne typen aktiviteter kan inkluderes i søknaden.
Vi lyser også ut midler med identisk tematikk, "forskning på marine økosystemer" i utlysningen Forskerprosjekt for tidlig karriere. I tillegg finnes følgende muligheter i utlysningen Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv, under tema på tvers; "Arealer under press" og "Forskning på sammenhenger mellom mat, miljø, klima og folkehelse". Lenke til utlysningene finner du under Andre relevante utlysninger med samme tema.
Kontaktpersoner
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til prosjekter som styrker kunnskapen om klima- og jordsystemet. Prosjektene skal bidra til økt forståelse av prosesser og samspill mellom komponentene i klimasystemet, og til å videreutvikle eller anvende nye metoder for å øke kunnskapen om klimavariasjoner på ulike tidsskalaer.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere må omhandle sentrale prosesser og koblinger innenfor eller mellom et eller flere av disse punktene:
- atmosfære, hydrosfære, biosfære, geosfære og/eller kryosfære
- polarområdenes rolle, uforutsette klimaendringer, vippepunkter og globale koblinger
- hvordan politiske beslutninger, teknologiske løsninger, arealbruk og naturbaserte løsninger, ressursutvikling og menneskelig aktivitet påvirker klimasystemet på kort og lang sikt
Prosjektene må levere kunnskap som er relevant for klimautviklingen i Norge og polarområdene.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Blant støtteverdige søknader som innvilges ønsker vi et prosjekt som:
- bidrar til bedre projeksjoner, fremskrivninger eller scenarier for fremtidige klimaendringer og ekstreme hendelser
- omhandler Antarktis, og/eller
- har med internasjonale partnere fra USA eller Canada.
For søknader om forskning i Antarktis forutsetter vi at det er inngått avtale med Norsk Polarinstitutt eller andre relevante aktører vedrørende logistikk og bruk av forskningsinfrastruktur. Referansen til avtale om dette må derfor gjøres rede for i relevansvedlegget.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Mat og bioressurser
Sår og sårutvikling er et velkjent fiskehelseproblem som fører til redusert velferd, dødelighet og nedklassing i norsk havbruksnæring. I fjor var skader fra avlusningsoperasjoner og vintersår blant de største utfordringene for fiskevelferden (Fiskehelserapporten 2022). Forekomsten av vintersår har vært økende og er spesielt problematisk med tanke på dyrevelferd.
Utlysningstemaet er begrenset til forebygging av sårdannelse og betingelsene for sårheling. Sårutvikling og sårheling er som regel et samspill mellom flere faktorer som håndtering, mikroorganismer (bakterier, virus og parasitter), vertsforhold (immunstatus, ernæring, genetikk m.m.) og miljøfaktorer (temperatur, vannkvalitet m.m.).
Dette utlysningstemaet er rettet mot biologiske problemstillinger. Prosjekter basert på teknologi kan vurdere utlysningstemaet Mat og bioressurser og tittelen Hvordan bedre fiskevelferden i utvikling og bruk av havbruksteknologi i utlysningen Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Arrangementsstøtte og midler til forskningsopphold i utlandet vil ikke bli lyst ut separat i 2024 for havbruksprosjekter. Midler til denne typen aktiviteter kan inkluderes i søknaden.
Støttegrenser: Vi forventer å finansiere tre prosjekter.
Dere kan ikke ha med partnere som ikke er godkjente forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper.
Kontaktpersoner
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til forskning forankret i samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og/eller humaniora som er relevant for havbrukssektoren.
En bærekraftig norsk havbruksnæring forutsetter lønnsomhet, kunnskapsbasert forvaltning og god samfunnsforankring. Det er behov for økt kunnskap om mange sider ved norsk havbrukssektor som omfatter økonomiske, samfunnsmessige, humanistiske og/eller juridiske perspektiver. Dette kan for eksempel være: Definisjonen av akseptable rammer for videre vekst, næringens ringvirkninger og samfunnsansvar, kunnskap og forståelse for ulike myndigheters og markeders krav til handel, produksjon og produkter, betydningen av eierstruktur, bedriftsstruktur og/eller organisering for lønnsomhet, men også rekruttering, omdømme og samfunnsaksept. Dette er ikke en uttømmende liste, og det kan søkes på alle problemstillinger som er relevant for havbrukssektoren og forankret i samfunnsvitenskap, rettsvitenskap og/eller humaniora.
Vi lyser ut midler både til Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen) og Forskerprosjekt for tidlig karriere, og søknadene vil til en viss grad konkurrere på tvers av disse to utlysningene.
Vi lyser også ut midler til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv. For søknader om arealbruk, se temaområde Teamer på tvers.
Arrangementsstøtte og midler til forskningsopphold i utlandet vil ikke bli lyst ut separat i 2024 for havbruksprosjekter. Midler til denne typen aktiviteter kan inkluderes i søknaden.
Støttegrense
Det kan maksimalt søkes om 10 mill. kroner i støtte per prosjekt. Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Totalt forventer vi å finansiere minst ett, kanskje to forskerprosjekter fornyelse.
Dere kan ikke ha med partnere som ikke er godkjente forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontaktpersoner
Andre relevante utlysninger med samme tema
Samisk samfunn og kultur
Midlene skal gå til forskning som skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for å utvikle forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle de samiske språkene, den samiske kulturen, sitt samfunnsliv og sine næringer. Midlene lyses ut i fellesskap med portefølje for Velferd og utdanning
Prosjekter innenfor alle temaområder i porteføljeplanen for Samisk er relevante, men vi ønsker spesielt å prioritere forskning som faller inn under området "Oppvekst og utdanning", slik det er beskrevet i porteføljeplanens kapittel 4.1, punkt 4. Norge som nasjon har et spesielt ansvar for samisk utdanning. En trygg og god oppvekst er viktig for den enkeltes livstilfredshet og livsmestring. Det er behov for mer kunnskap om utsatte barn og unge, og hvordan utdanningssektoren kan være en arena som forebygger utenforskap i samspill med andre sektorer. Jf kapitel 4.2 i porteføljeplan for Utdanning og kompetanse.
Det vil også telle positivt dersom forskning på kulturell resiliens er inkludert i prosjektet.
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Samisk, se Relevante planer under.
I tillegg vil vi prioritere prosjekter som har
- nasjonalt og/eller internasjonalt institusjonssamarbeid
- rekrutteringsstillinger
- internasjonale komparative perspektiver med utgangspunkt i samiske forhold
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontakpersoner
Velferd og utdanning
Høy sysselsetting og en arbeidsstyrke med relevant kompetanse er avgjørende for verdiskaping, konkurranseevne og et bærekraftig velferdssamfunn. Nasjonale og globale omstillinger påvirker, og fordrer god forståelse av, arbeidslivets kompetansebehov og kompetansekrav. Langt flere vil ha behov for ny kompetanse i løpet av arbeidslivet. Uavhengig av omstillinger er utdanning, kvalifikasjoner og livslang læring avgjørende for den enkeltes deltakelse i arbeidsliv og samfunn, og for at den enkelte skal kunne utnytte sitt fulle potensial.
Midlene skal gå til forskning som gir kunnskap om kompetanse for et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv. Dette handler blant annet om hvordan vi kan sikre en arbeidsstyrke som har den nødvendige kompetansen gjennom et helt arbeidsliv, og hvordan vi kan inkludere dem med svak tilknytning til arbeidslivet og hindre frafall. Det vil også være relevant med forskning på hvordan tiltak får samfunnsmessige, institusjonelle og individuelle effekter.
For søknader som omhandler arbeidsliv eller utdanning, men som ikke primært omhandler kompetanse, viser vi til øvrige temaer under temaområdet Velferd og utdanning.
Dersom søknaden er relevant for forskningstemaene, vil det telle positivt om
- prosjektet er tverrfaglig på tvers av fagområder, se Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner - faggrupper nivå 2.
- dere har konkrete planer for samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon. Samarbeidspartnernes oppgaver i prosjektet må komme klart frem i søknaden.
- dere har konkrete planer for samarbeid med minst én utenlandsk forskningsorganisasjon. Samarbeidspartnernes oppgaver i prosjektet må komme klart frem i søknaden.
- prosjektet planlegger bruk av PIAAC-tall. Nye tall publiseres i 2024.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontaktpersoner
Den enormt raske og omseggripende utviklingen av kunstig intelligens (KI) og beslektede teknologier gir en rekke store og nye utfordringer og muligheter. Midlene skal gå til forskning på som belyser hvilke konsekvenser slike digitale teknologier har for kultur og samfunn.
Søknadene som tar for seg hvilke konsekvenser – dvs. betydning, utfordringer og muligheter – KI og beslektede teknologier gir, må falle inn under et eller flere av disse områdene:
- konsekvenser for kulturlivet og -sektoren, herunder spørsmål om opphavsrett, autentisitet, kreativitet i kunst og kulturuttrykk, kulturinstitusjoners og -utøveres økonomiske bærekraft
- konsekvenser for mediesektoren, herunder spørsmål om sannhet og ekthet i nyheter og annet, innholdsstyring, ekkokamre, journalistikken og medienes rolle som "den fjerde statsmakt", medienes økonomiske bærekraft
- konsekvenser for demokrati og tillit, herunder ytringsfrihet, debatt og kritisk offentlighet, legitimitet og oppslutning om sentrale samfunnsinstitusjoner (politisk system, forvaltning, velferdssamfunnet og mediene selv)
- konsekvenser for dagliglivets kultur, samhandling og sosiale relasjoner, deltakelse og tilhørighet
Innenfor de fire områdene over vil det også være relevant med forskning på rettslige, økonomiske og andre typer reguleringer og styring av teknologiutvikling og -anvendelse.
De prioriterte områdene er forankret i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn, særlig prioriterte punkter under hovedtema 1, "Velferdssamfunnets sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske bærekraft", og 4, Medier, kultur og mangfold og den tverrgående dimensjonen "Digitalisering og teknologi".
Prosjekter som har teknologiutvikling som hovedmål, eller som primært skal drive ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) på KI og andre teknologier, vil ikke kunne finansieres gjennom denne temautlysningen. Samtidig vil god KI-kompetanse være nyttig og/eller nødvendig i forskningen om konsekvenser av KI og beslektede teknologier for kultur og samfunn.
Hvis prosjektet primært omhandler arbeidsliv og/eller kompetanse viser vi til utlysningene Arbeidsliv og Kompetanse under Velferd og utdanning.
Er søknadene relevant for temapunktene over, vil vi prioritere prosjekter som
- har tyngdepunkt i humanistiske og/eller samfunnsvitenskapelige fag, problemstillinger og perspektiver
- innebærer radikal tverrfaglighet i problemstillinger som krever innsats fra flere fagområder (jf. Faggrupper nivå 2 i Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner)
- har aktivt forskningssamarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon og en forsker eller forskningsinstitusjon internasjonalt. Samarbeidspartnernes oppgave i prosjektet må komme klart frem i søknaden.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Porteføljevurdering
De søknadene som innvilges skal bidra til å styrke humanioras andel i porteføljen.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Midlene skal gå til forskning som styrker kunnskapsgrunnlaget for et velfungerende, trygt, seriøst, inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Dette inkluderer forskning på arbeidslivskriminalitet og rettsvitenskapelig forskning.
Prosjektene skal svare på kunnskapsbehov som er beskrevet under porteføljeplanens hovedtema 2 Et velfungerende, omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv. Relevante problemstillinger kan overlappe med, eller ha koblinger til, porteføljeplanens andre hovedtemaer.
Porteføljestyret vil, avhengig av søknadenes kvalitet og relevans, gjøre følgende prioriteringer innenfor utlyst beløp og tema:
- to prosjekter som gir økt kunnskap om påvirkningsfaktorer, konsekvenser av, og/eller drivere og barrierer for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, herunder forskning på tiltak
- ett prosjekt med tyngdepunkt i rettsvitenskap. Prioriteringen gjelder bredden av utlysningens tematikk
Søknader som primært omhandler kompetanse vil ikke prioriteres da dette er et eget tema i utlysningen, se Kompetanse for arbeidslivet under temaområde Velferd og utdanning.
Forskningen skal omhandle forhold i eller med relevans for Norge. Samtidig er forskning hvor norske forhold er en del av internasjonalt komparative studier velkommen.
Dersom søknaden er relevant for forskningstemaene, vil det telle positivt om prosjektet
- prosjektet er tverrfaglig på tvers av fagområder, se Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner - faggrupper nivå 2.
- har konkrete planer for samarbeid med minst én utenlandsk forskningsorganisasjon. Samarbeidspartnernes oppgave i prosjektet må komme klart frem i søknaden.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Vi finansierer prosjekter som handler om undervisning og læring, utdanningens innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning, utdanningsteknologi, styring og organisering av utdanningssektoren og utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv.
Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet som er av spesiell interesse for aktører og interessenter knyttet til politikkutforming, forvaltning og praksisfelt innenfor utdanning, læring og kompetanseutvikling. Prosjektene skal bidra til kunnskapsbasert utvikling. Vi oppfordrer til prosjekter som er tverr- og flerfaglige når dette tjener formålet.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse fire områdene:
- Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv
- Undervisning og læring
- Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling
- Styring, ledelse og organisering
Områdene er utdypet i kapittel 4.2 i porteføljeplan for Utdanning og kompetanse.
Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som har:
- aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon
- aktivt samarbeid med minst en forskningsorganisasjon i utlandet
- rekrutteringsstillinger
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt.
Kontaktpersoner
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
Søknaden må oppfylle følgende krav:
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk, med unntak av beskrivelsen av relevans for tema, som du kan skrive på norsk eller engelsk.
- Alle vedlegg skal være i PDF-format.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Krav til prosjektleder og prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.10.2024 og 01.04.2025 med en varighet på inntil 6 år.
- Legg merke til at søknader til temaet med tittel "Inntil 38 millioner til ett valgforskningsprosjekt: 'Stortingsvalgundersøkelsen'" må ha oppstart i august 2024 med en varighet på 8 år.
- Dere må vise tydelig at prosjektet er innenfor prioriteringene beskrevet i temaet dere søker om midler fra.
Søknaden kan bli avvist dersom den ikke oppfyller kravene i listen over.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse.
- CV for prosjektleder.
- Beskrivelse av relevans på maksimalt én side. Når dere skal beskrive søknadens relevans, anbefaler vi at dere leser den aktuelle temateksten nøye. Lastes opp som vedleggstype “Annet".
Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist. Dere må bruke standardmaler for alle obligatoriske vedlegg. Malene finner dere nederst i utlysningen.
Valgfrie vedlegg
- CV for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen.
- Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfeller det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner.
- Dersom du ønsker, kan du legge ved en kort beskrivelse av kompetanse eller forslag til inntil tre fagfeller du mener vil egne seg til å vurdere din søknad. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig vedleggstype, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med utlysningen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet – potensial for å flytte forskningsfronten| FP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Forskningskvalitet – kvalitet i FoU-aktiviteter | FP
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• Hvorvidt prosjektet tar hensyn til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte. Hvis relevant, hvorvidt prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FP
• Potensielle vitenskapelige virkninger og effekter:
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i framtiden.
I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• Potensielle samfunnsmessige virkninger og effekter (kun dersom søker selv har beskrevet dette i søknaden):
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i framtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Formidling, kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på og omfanget av formidling til og involvering av forskjellige målgrupper, inkludert relevante interessenter/brukere.
Gjennomføring | FP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
Relevans for valgt tema
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn, og kan ikke ta hensyn til hvordan en lik eller tilnærmet lik søknad har blitt vurdert tidligere hos oss.
Her kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Forskerprosjekt.
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn. Det er ikke relevant hvordan en lik eller tilnærmet lik søknad har blitt vurdert tidligere hos oss.
Når søknadene er mottatt, vil Forskningsrådet først sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist.
I tillegg vil søknader som ligger utenfor de tematiske avgrensingene i utlysningen, bli avslått. Vedtak om dette fattes av de enkelte porteføljestyrene.
Der hvor kravene er oppfylt, gjør vi søknaden, med alle obligatoriske vedlegg, tilgjengelig i en nettportal for fagpersoner som hver for seg vurderer kriteriene Forskningskvalitet – potensial for å flytte forskningsfronten, Forskningskvalitet – kvalitet i FoU-aktiviteter, Virkninger og effekter og Gjennomføring. Deretter møtes fagpersonene i tematiske paneler hvor de kommer frem til en omforent vurdering av søknaden for hvert av de tre kriteriene.
Dersom fagpanelet bedømmer samtlige kriterier til karakter 5 eller høyere, vil søknaden også bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen" av saksbehandlere i Forskningsrådet. Resultatet av vurderingen av de fire ovennevnte kriteriene oppsummeres i en hovedkarakter som et samlet uttrykk for søknadens kvalitet.
Fra 2023 skal fagekspertene vurdere søknadene til Forskerprosjekt på åpen forskningspraksis som en del av kriteriet virkninger og effekter. På denne nettsiden finner du mer informasjon om vurdering av åpen forskning i søknader.
Etter panelbehandlingen gjør vi en vurdering av søknadens relevans for utlysningen. Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til følgende faktorer:
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene
- en god fordeling av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknadstilfang og kvaliteten på søknadene innenfor samme tema i andre utlysninger i 2024
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for tildelingen
Se også: Slik behandler vi søknader.
Last ned maler
Søkerwebinarer
Om søknadsresultatene
Vi publiserer resultater fra søknadsbehandlingen fortløpende i etterkant av de ulike porteføljestyremøtene. Her finner du tidspunkter for når vi planlegger å offentliggjøre søknadsresultater for mange av utlysningene våre: Når kan du forvente svar på søknaden?
- Søkt beløp
- Kr 4 661 589 000
- Tildelte midler
- Kr 715 890 000
- Mottatte søknader
- 409
- Innvilgede søknader
- 61
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
352455 | Institutt for samfunnsforskning | The Norwegian National Election Study of 2025 & 2029 | Demokrati og global utvikling | Kr 38 000 000 | 12.06.2024 |
352375 | NTNU | Risk assessment for the potential natural event triggered technical accidents of the offshore oil & gas industry in green transition | Petroleum | Kr 9 274 000 | 14.06.2024 |
352544 | SINTEF AS | Robust and high-performance membranes for CO2 separation and sequestration from natural gas (MEMCO2) | Petroleum | Kr 11 850 000 | 14.06.2024 |
352679 | UiS | Na+tteries - Negative Electrode-Electrolyte Solution Development for Sustainable, Scalable Full-Cell Sodium-Batteries | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 11 749 000 | 14.06.2024 |
352501 | SINTEF AS | Galileo: Green, electrode agnostic, polymer electrolytes for Na-ion batteries. | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 12 000 000 | 14.06.2024 |
352277 | SINTEF AS | Solid-state sodium batteries: Screening for electrolyte materials | Energi og transport, miljøvennlig energi | Kr 12 000 000 | 14.06.2024 |
352614 | NTNU | Building Healthy Food Environment in Schools: Evaluating Co-created Interventions in Low Resource Settings | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352381 | UiB | Advancing tuberculosis diagnosis in children and adults by developing point-of-care optical devices | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352514 | HINN | UTI-Diag: Reducing the burden of antimicrobial resistance – urinary tract infection using innovative and scalable rapid diagnosis | Demokrati og global utvikling | Kr 11 997 000 | 18.09.2024 |
352690 | UiO | Pandemic Funds, Public Goods for Health, and the Future of Global Health Financing | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352517 | NIVA | Multi-scale analysis of the health attributes of plastic recycling in India | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352226 | FHI | Promoting responsiveness and equity for primary health care decisions through voice | Demokrati og global utvikling | Kr 11 993 000 | 18.09.2024 |
352695 | UiB | Implementation evidence from health economics and users on preventing malaria in vulnerable children with monoclonal antibodies (HEKIMA) | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352314 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | Protesting Controversial Climate Policies: Avenues of Opposition | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352367 | DET JURIDISKE FAKULTET, UiB | Protecting child rights and public safety: Premises for the integration of child's best interest and crime prevention | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352626 | NUPI | Earth to Orbit - Building Bridges in Space Governance | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352437 | STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING | Developing inclusive business model (BM) concepts for solar food drying in the Himalaya region | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352389 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Micro-Foundations of Peace: Bureaucrats, Civilians, and Peacebuilding in Colombia (MicroPeace) | Demokrati og global utvikling | Kr 12 000 000 | 18.09.2024 |
352385 | INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING | Expanding the search for new ways of working along the Humanitarian-Development-Peace nexus (EXPAND) | Demokrati og global utvikling | Kr 11 999 000 | 18.09.2024 |
352599 | NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT | Trade-offs of Blended Finance for Development | Demokrati og global utvikling | Kr 11 932 000 | 18.09.2024 |
352334 | Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU | The Future of EUrope (TFoE) - Public and elite preferences for the relationship between EU and non-EU countries | Demokrati og global utvikling | Kr 7 000 000 | 18.09.2024 |
352305 | Chr. Michelsen Institutt | The Eritrean Arm: The effects of repression and mobilisation of Eritrean diasporas on democracies in Europe | Demokrati og global utvikling | Kr 7 000 000 | 18.09.2024 |
352549 | Institutt for fredsforskning | CONTEST: How populist illiberal regimes shape gender norms in Europe | Demokrati og global utvikling | Kr 7 000 000 | 18.09.2024 |
352321 | FAFO Institutt for arbeidslivs og velferdsforskning | Mobilizing the new Russian diaspora in a context of sanctions, social exclusion and fear of repression | Demokrati og global utvikling | Kr 6 999 000 | 18.09.2024 |
352570 | UiT Norges arktiske universitet | Russian Indigenous peoples organizations and their diplomatic agencies in the Arctic and beyond | Demokrati og global utvikling | Kr 6 931 000 | 18.09.2024 |
352350 | SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS | Salmon exports, processing, and local economic impacts | Mat og bioressurser | Kr 9 996 000 | 19.09.2024 |
352210 | UiB, sosiologisk institutt | The Salmon Elite: Its politics, self-understanding, networks, and wealth | Mat og bioressurser | Kr 10 000 000 | 19.09.2024 |
352671 | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet | Deciphering the interplay between the ulcerome and wound healing processes in skin ulcers of Atlantic salmon for improved immune prevention | Mat og bioressurser | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352435 | UiT Norges arktiske universitet | Formation and prevention of ulcer – skin-on-a-chip approach | Mat og bioressurser | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352274 | Nofima AS | Dietary and cellular osmolytes in protecting Atlantic salmon skin from pre-disposition to wounds. | Mat og bioressurser | Kr 12 000 000 | 19.09.2024 |
352539 | UiT | SEDNA: Assess Seasonality in Pelagic Diversity and Carbon Export within the Central Arctic Ocean | Klima og miljø | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352400 | UiO | The hidden role of copepods in coastal macroalgae for marine ecosystem functioning | Klima og miljø | Kr 11 999 000 | 25.09.2024 |
352397 | UiB | Regional downscaling of biological predictions. From global crisis to local coping | Klima og miljø | Kr 11 998 000 | 25.09.2024 |
352521 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET | CLIMEMINE - Will climate change increase the legacy effects of mining waste on marine ecosystems? | Klima og miljø | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352418 | UiB-Geofysisk institutt | GYRE-induced variability in North Atlantic circulation - Dynamics and impacts on overturning | Klima og miljø | Kr 10 567 000 | 25.09.2024 |
352405 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Revising the climate change mitigation potential of natural climate solutions | Klima og miljø | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352142 | NORCE Klima | Navigating the uncharted territory of the Anthropocene climate | Klima og miljø | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352423 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET | Krill between currents and predators: connecting climate, ocean and ecosystem dynamics in the South Orkney Islands region | Klima og miljø | Kr 11 998 000 | 25.09.2024 |
352260 | UiO-Institutt for geofag | Less is More? – Snow Cover Loss as a Driving Force of Increased Vegetation Damage in the Arctic-Boreal Region | Klima og miljø | Kr 12 000 000 | 25.09.2024 |
352331 | CICERO - Center for International Climate Research | BorealBlaze: Climate effects and feedbacks of changing high-latitude wildfire | Klima og miljø | Kr 11 984 000 | 25.09.2024 |
352080 | UiO | Framing Reading Across Mediums | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352236 | NIFU | Discretionary suitability assessments in higher education | Velferd og utdanning | Kr 7 994 000 | 27.09.2024 |
352511 | NORCE | Engagement, Growth And General Education in Norwegian folk high schools | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352613 | NTNU | Retention Evaluation - Teacher Attrition and Incentives in Norway | Velferd og utdanning | Kr 7 815 000 | 27.09.2024 |
352253 | Læringsmiljøsenteret | SELFICON - Self-regulation In Context | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352475 | HVL | Negotiating Values in Norwegian Teacher Education | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352307 | Universitetet i Bergen | A circular educational framework to help solve healthcare challenges: interprofessional education and collaborative practice for the future | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352361 | Høgskulen på Vestlandet | Ensuring a Competent and sustainable workforce of Midwives in Norway | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352486 | Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning | The Economics of Adult Education: Promoting Life-long Learning through information and financial incentives | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352644 | Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress AS | Health, education and labor market integration in refugees – a cross-country, longitudinal, mixed-method study | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352603 | Nordlandsforskning AS | Improving social work environments on board: Antecedents and consequences of psychological safety and social support on Norwegian vessels | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352411 | Institutt for samfunnsforskning | Transitions in Late Careers: Obstacles and Opportunities | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352352 | Institutt for samfunnsforskning | Temp Agency Work: Worker Welfare, Organization and Efficiency (TEMPO) | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352140 | Universitetet i Oslo | Improving causal inference for individual working life trajectories from registry data: studying interventions, estimands and heterogeneity | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352061 | Universitetet i Bergen | Citizen perceptions of AI in everyday media life (IMAGINE) | Velferd og utdanning | Kr 11 534 000 | 27.09.2024 |
352349 | OsloMet - Storbyuniversitetet | Automating Technologies and the Future of Meaningful Work | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352383 | Universitetet i Oslo | Artificial Intelligence in Real Life: Human-LLM Communication | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352412 | Universitetet i Bergen | Explainability requirements for AI used in legal decision-making | Velferd og utdanning | Kr 11 990 000 | 27.09.2024 |
352441 | Universitetet i Oslo | Digitizing sexual violence: The role of technology in creating and regulating sexual harms | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352542 | Universitetet i Oslo | The Impact of Generative Artificial Intelligence on Political Knowledge, Opinion Formation, and Democracy | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352548 | Stiftelsen Handelshøyskolen BI | Transformative Technologies, Creativity, and Value Creation in the Cultural Sector | Velferd og utdanning | Kr 12 000 000 | 27.09.2024 |
352407 | Nord Universitetet | Revitalisation Processes in Education: Bringing South Saami Forward | Samisk samfunn og kultur | Kr 8 715 000 | 01.10.2024 |
352518 | Samisk høyskole | Eatnama Mánát Skuvlema Bálgáid alde: Strengthening Sámi Children’s Identity and Resilience by Transforming Educational Institutions | Samisk samfunn og kultur | Kr 11 946 000 | 01.10.2024 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 04.05 CET