Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv
Last ned utlysningen
Last ned maler
Viktige datoer
20. des. 2022
Åpen for søknad
15. feb. 2023
Søknadsfrist
1. jul. 2023
Tidligste tillatte prosjektstart
1. des. 2023
Seneste tillatte prosjektstart
30. nov. 2027
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Siste oppdateringer
På bakgrunn av foreløpig tildelingsbrev for 2023 utgår temaet om forskning på karbonomsetning og -lagring i jordbruksjord og skogsjord fra denne utlysningen.
Formål
Formålet med utlysningen er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse.
Om utlysningen
Til Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv lyser vi ut nærmere 825 millioner til både grunnleggende og anvendt forskning. Litt lenger ned i utlysningen ser du hvilke forskningstemaer det er mulig å søke om midler fra. I søknadsskjemaet krysser du av for det temaet du retter søknaden din inn mot. Vi gjør oppmerksom på at utlyst beløp innenfor noen av temaene kan bli redusert på grunn av endringer i statsbudsjettet. Dette vil da innebære at vi ikke kan bevilge like mye midler som omtalt.
Før du søker, må du gjøre deg kjent med veiledningen for utlysningen som gir svar på sentrale spørsmål.
Søkte du om midler i 2022 bør du spesielt legge merke til følgende endringer:
- Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet vil bli vurdert av fagfeller. Prosjektleder må kunne dokumentere kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet og prosjektledelse.
- Dersom samarbeidspartnernes deltagelse er vesentlig høyere enn det kravet tilsier, må aktivitetene beskrives godt i prosjektbeskrivelsen for å sikre at de er i henhold til formål og kjennetegn.
- Malen for prosjektbeskrivelse er oppdatert med en ny tabell for å tydeliggjøre samarbeidspartnernes roller og medvirkning. Den nye malen må benyttes.
Vi presiserer at det ikke er mulig å være prosjektleder på mer enn én søknad som sendes inn til enten Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (denne utlysningen), Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (frist 15. februar 2023), til Forskerprosjekt for fornyelse eller Forskerprosjekt for unge talenter (tematiske utlysninger med frist 8. februar 2023) eller Forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO) med frist 15. mars 2023).
Denne utlysningen utgjør en støtteordning som meldes til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, og praktiseres i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregler.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev for 2023.
Hvem kan søke?
Godkjente norske forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller private organisasjoner.
Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Prosjektansvarlig må være en norsk forskningsorganisasjon, godkjent av Forskningsrådet (se over).
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet. Søknaden skal være strategisk forankret hos prosjektansvarlig.
Krav til prosjektleder
Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner, men prosjektleder må kunne dokumentere kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet og prosjektledelse. Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet blir vurdert av fagfeller.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (denne utlysningen), Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet (frist 15. februar 2023), til Forskerprosjekt for fornyelse eller Forskerprosjekt for unge talenter (tematiske utlysninger med frist 8. februar 2023) eller Forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO) med frist 15. mars 2023).
Krav til samarbeidspartnere
Prosjektet skal gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører i offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller andre private organisasjoner.
- Prosjektet skal ha minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner (se veiledningen for definisjon). Dette skal være samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring og sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet
- Prosjektet skal gjennomføres i faktisk samarbeid, noe som innebærer at alle samarbeidspartnerne skal bidra aktivt i arbeidet med planleggingen og oppfølgingen av prosjektet. Alle må også bidra til å spre resultater og å sikre at ny kunnskap tas i bruk.
- Det er krav om at minimum 10 prosent av prosjektets totalkostnader skal forbrukes hos samarbeidspartnerne i prosjektet. I veiledningen omtales dette som medvirkningskravet.
- Søknaden skal være strategisk forankret hos alle samarbeidspartnerne. Dette skal bekreftes i intensjonsbrevene.
- Prosjektet skal ha en styringsgruppe eller en referansegruppe der samarbeidspartnerne som representerer samfunns- og næringsutfordringen er representert.
- Prosjektet skal ikke være oppdragsforskning. I søknaden skal du beskrive hvordan kompetansen som bygges opp i prosjektet kan komme større brukergrupper til nytte.
Roller i prosjektet
Én og samme aktør kan ikke ha flere roller i prosjektet, eksempelvis som prosjektansvarlig og samarbeidspartner eller underleverandør.
Prosjektansvarlig eller samarbeidspartnere kan ikke være i en situasjon der de kan utøve såkalt kontrollerende innflytelse over andre samarbeidspartnere eller underleverandører i prosjektet. En underleverandør kan heller ikke ha kontrollerende innflytelse over prosjektansvarlig eller samarbeidspartnerne. Med kontrollerende innflytelse mener vi majoritetseierskap eller andre konkrete rettslige eller faktiske forhold som medfører at den ene aktøren kan kontrollere den andre.
Hva kan du søke om støtte til?
Minstebeløpet dere kan søke i støtte er 4 millioner kroner. Et eventuelt maksimumsbeløp er beskrevet under det enkelte tema. Prosjektene kan vare fra to til fire år.
Du kan søke om støtte til å dekke kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig må hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Følgende kostnadstyper skal brukes:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene og arbeidstid hos samarbeidspartnerne. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk og for postdoktorstipend, kan det gis støtte for to til fire år.
- Utstyr, som omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
- Andre driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Innkjøp fra underleverandører må spesifiseres.
Posten Innkjøp av FoU-tjenester skal ikke brukes.
Du finner mer detaljert og viktig informasjon på Forskningsrådets nettside om hva budsjettet skal inneholde.
Kostnader hos norske samarbeidspartnere
Som beskrevet under krav til samarbeidspartnere, skal minimum 10 prosent av totalkostnadene forbrukes hos de som representerer samfunns- eller næringsutfordringen i prosjektet. Dette kan være i form av lønnskostnader eller andre prosjektkostnader.
Dersom det legges opp til at en vesentlig større andel av kostnadene forbrukes hos samarbeidspartnerne enn det kravet tilsier (eksempelvis mer enn 20–30 prosent), så må søknaden beskrive hvordan disse aktivitetene bidrar til å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse (grunnforskning og/eller industriell forskning), som kommer til nytte for brede samfunnsgrupper.
Forskningsrådets bevilgning kan benyttes til, helt eller delvis, å dekke kostnader hos prosjektansvarlig og samarbeidspartnere som er registrert i det norske foretaksregisteret og har økonomisk aktivitet i Norge. Det er selvsagt ikke noen i veien for at deltakerne finansierer egne kostnader i prosjektet. Vær oppmerksom på at enkelte temaer kan ha prioriteringer som tilsier at dette skal gjøres.
Vær også oppmerksom på at det er statsstøtteregelverket som setter begrensninger for finansieringen til samarbeidspartnere som er foretak. Graden av finansiering som er tillatt er avhengig av foretakets størrelse samt type aktivitet som utføres (grunnforskning eller industriell forskning). Dersom søknaden blir innstilt til bevilgning, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår bevilging er i tråd med statsstøtteregelverket.
Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere
Forskningsrådets bevilgning kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren.
Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan ikke dekkes gjennom tildelingen til prosjektet. Disse kostnadene skal holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal likevel beskrives i prosjektbeskrivelsen (under avsnitt 3.2).
Forutsetninger for tildeling av støtte
- Støtten til forskningsorganisasjonene går til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av uavhengig forskning. Den utgjør dermed ikke statsstøtte. Forskningsrådet forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom organisasjons økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.
- Utlysningen er meldt som støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) og har referanse GBER 60/2022/R&D&I. Om et foretak skal få dekket deler av sine prosjektkostnader som samarbeidspartner i prosjektet, må dette skje i henhold til Gruppeunntaksforordningens art. 25 (Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014). Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med korresponderende vilkår og begreper i støttereglene. Ved eventuell motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang.
- Støtte kan ikke gis til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en forutgående beslutning fra ESA/EU-kommisjonsbeslutning der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre marked. Støtte kan heller ikke gis til foretak i vanskeligheter i EØS-rettslig forstand, med mindre foretaket ikke var i vanskeligheter per 31.12.2019, men ble et foretak i vanskeligheter i perioden 1.1.2020–31.12.2021. Da kan det likevel få støtte.
- Vi forutsetter at forskningen gjennomføres i faktisk samarbeid slik dette er definert i våre Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
- Det er krav om årlig prosjektregnskapsrapport som dokumenterer påløpte prosjektkostnader og finansieringen av disse. Forskningsrådets forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte er angitt i Generelle vilkår for FoU-prosjekter.
Dersom dere får innvilget prosjektet, må følgende på plass når dere reviderer søknaden:
- Prosjektansvarlig skal etablere samarbeidsavtale(r) med alle samarbeidspartnerne i prosjektet. Samarbeidsavtalen skal regulere gjensidige rettigheter og plikter og sikre forskningens integritet og uavhengighet. Samarbeidsavtalen skal også sikre at ingen samarbeidende foretak mottar indirekte støtte fra forskningsorganisasjonen som er prosjektansvarlig eller fra samarbeidende forskningsorganisasjon. Samarbeidsavtalen skal derfor inneholde vilkår som sikrer at ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI pkt. 28 er overholdt.
- Dersom prosjektet har ph.d.- og postdoktorstipendiater der ansvarlig UH-institusjon ikke deltar i søknaden, må dere også ha en samarbeidsavtale med ansvarlig/gradsgivende institusjon.
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Temaene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Temaer på tvers
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag om arealene og arealressursene våre. I prosjektene må dere se på konsekvenser av, og/eller løsninger for, bruk og forvaltning av arealer og arealbaserte ressurser i Norge. Dere må se kunnskap på tvers av sektorer, som for eksempel fornybar energi, jordbruk og skogbruk.
Dere kan søke om 4–14 millioner kroner i støtte per prosjekt. Vi ser for oss å bevilge fem–sju prosjekter.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
«Arealer under press» er knyttet til samfunnsutvikling og behov for naturressurser, bit for bit arealendringer og målkonflikter. Konsekvensene for naturmangfold er dokumentert i flere rapporter, senest i OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022. Disse midlene skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan vi bruker og forvalter Norges landbaserte arealer og arealbaserte ressurser. Bedre kunnskap om dette er helt avgjørende for at vi får til det grønne skiftet og at vi får sikret en sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling av arealene våre.
Prosjektet må falle inn under minst ett av disse områdene
- Samlet belastning: Kunnskap om konsekvenser av og/eller løsninger for å forebygge at arealendringer skjer bit for bit, sumeffekter av arealutvikling for klimautslipp, naturmangfold, og samspillseffekter mellom klimatiltak, areal- og naturforvaltning, dvs. naturmangfold, reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning
- Risikovurdering: Kunnskap om og løsninger knyttet til samfunnsrisikoen som følger av sammenhengen mellom arealbruk og -endringer og klimaendringer, endringer i økosystemer, naturinngrep og naturtap
- Verdsetting: Kunnskapsgrunnlag om konsekvenser og/eller løsninger knyttet til verdsetting av ikke-markedsmessige, instrumentelle, relasjonelle og iboende naturverdier og egenskaper i arealspørsmål/arealforvaltning
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vurdere hvorvidt dere i prosjektet
- oppfyller alle krav og føringer i utlysningen
- har hovedsakelig landbaserte problemstillinger. For fornybar energi vil det også kunne inkluderes tematikk som berører havvind.
- vektlegger press på arealer/arealproblematikk/arealforvaltning
- vektlegge klima- og naturutfordringer
- har sektorovergripende problemstillinger med søkelys på sameksistens og samhandling på tvers
Noen ordforklaringer
- Med tverrfaglig mener vi prosjekter med problemstillinger på tvers av fagdisipliner, for eksempel naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora, teknologi m.m.
- Med sektorovergripende mener vi at prosjektenes problemstilling må strekke seg utover en sektor, som for eksempel landbruk, fornybar energi, klima miljø.
- Med samfunnsrisiko mener vi hendelser og /eller situasjoner som kan inntreffe og som har konsekvenser for noe som er av verdi for samfunnet.
- Med samspillseffekter mener vi evnen til å se klimagassutslipp, biologisk mangfold, klimatilpassing og energiomstilling i sammenheng.
Kontakter
Energi, transport og lavutslipp
Midlene skal gå til prosjekter som faller inn under området "Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur" slik dette er definert kapittel 4.1 a) i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp (se Relevante planer under).
Utlysningen er ikke åpen for prosjekter som skal utvikle ny teknologi eller har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Velg temaet Inntil 160 millioner til forskning på miljøvennlig energi (lenken åpnes i nytt vindu).
Ta kontakt med oss dersom du er i tvil om hvilken utlysning du skal søke på.
Vi gjør oppmerksom på at vi også lyser ut inntil 64 millioner kroner til forskning på arealer under press gjennom utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (lenken åpnes i nytt vindu).
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet
- vil bidra betydelig til utfordringene beskrevet i kapittel 4.1 a) som vist til over
- har stor betydning for energiutfordringene i Norge
- skal se på problemstillinger der offentlig sektor og forvaltningen er de viktigste brukerne av resultatene
- er av en slik art at det ikke er i næringslivets interesse å bidra med delfinansiering av forskningsorganisasjonenes kostnader
- omfatter doktorgradsutdanning
- har bred involvering av relevante aktører som samarbeidspartnere
Når kravet vårt om partnere kan svekke prosjektets uavhengighet og troverdighet
Under "Hvem kan delta i prosjektet?" i utlysningen står det at prosjektet må gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med relevante aktører fra én eller flere samfunnssektorer. I noen tilfeller er imidlertid problemstillingene i prosjektet av en slik art at deltakelse fra enkelte relevante aktører kan skape tvil om prosjektets uavhengighet og troverdighet.
I slike tilfeller vil ikke manglende deltakelse av sentrale aktører eller de aktørene eller institusjonene det skal forskes på påvirke vurderingen av prosjektet negativt. Legg merke til at dere fortsatt må oppfylle medvirkningskravet gjennom deltakelse fra andre samarbeidspartnere. Deres deltakelse, og hvorfor sentrale aktører ikke er involvert, må dere begrunne ekstra godt i søknaden.
Porteføljevurdering og prioriteringer
Karakterene på de fire hovedkriteriene vil være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen.
For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2023 prioritere prosjekter som
- bygger kunnskap om kraftmarkeder, om reguleringer og andre rammer for aktørenes handlinger i markedet og om konsekvenser for forsyningssikkerhet og fordelingsvirkninger
- tar for seg kontroversielle temaer med motstridende samfunnsinteresser
Kontakter
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til forskning som bidrar til økt transportsikkerhet. Utlysningen åpner for temaer knyttet til både "safety" og "security".
Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.
Utviklingen til et mer digitalisert og integrert transportsystem, radikale endringer i samspillet mellom transportmiddel og menneske, i tillegg til overgang til mer sykkel, gange og nye mobilitetsformer, gir nye sikkerhetsutfordringer. Et nytt trusselbilde i Europa og et mer ekstremt klima, bidrar også til at risikobildet er i rask endring. Transportsikkerhet er et sentralt mål i Nasjonal transportplan og for porteføljen vår for Energi, transport og lavutslipp.
Prosjektene som får bevilgning skal gi kunnskap om årsaker til ulykker og hendelser, men de skal også føre til tiltak, virkemidler og løsninger som gir et tryggere transportsystem.
Vi er åpne for prosjekter som omhandler problemstillinger som er felles for sektoren eller som omhandler transportsystemet. Det er også åpent for søknader innenfor de enkelte transportformene (vei, bane, sjø og luft), og for prosjekter som omhandler fysisk eller digital infrastruktur. Vi ser etter prosjekter innenfor alle fag og teknologier som bidrar til det transportpolitiske målet om et trygt transportsystem. Vi ønsker særlig prosjekter som er tverrfaglige og/eller tverrsektorielle. Prosjekter som omhandler offshore-operasjoner, fiskeri eller generell teknologiutvikling knyttet til maritim sektor vil ikke få støtte.
Der det er relevant, ber vi om at dere beskriver konsekvenser for arealbeslag og naturmangfold i søknaden.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vektlegge om prosjektene
- vil bidra til økt transportsikkerhet. Det må komme tydelig fram og sannsynliggjøres i søknaden på hvilken måte prosjektet skal bidra til dette.
- har doktorgradsutdanning, dvs. doktorgradsstipendiat(er) finansiert gjennom prosjektet
- har aktivt samarbeid med minst én internasjonalt forskningsorganisasjon. I søknaden må dere beskrive konkrete planer for samarbeidet, samarbeidspartnerens rolle i prosjektet samt hvordan dennes innsats skal finansieres.
Kontakter
Relevante planer
Hav
Midlene skal gå til prosjekter med samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer som bidrar til raskere grønn omstilling og styrking av verdiskaping og eksport i norsk maritim næring. En del av midlene er øremerket til satsingen Maritim Zero 2050.
Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte per prosjekt.
Samarbeidspartnere som er norske bedrifter, kan få dekket inntil 50 prosent av kostnadene sine. Andre samarbeidspartnere utenfor forskningsmiljøene må finansiere kostnadene sine selv.
Prosjektet må falle inn under minst ett av disse tre områdene:
- Digitalisering av maritim næring
- Grønn skipsfart
- Sikkerhet til havs
Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Hav.
Innenfor Grønn skipsfart er en del av midlene satt av til prosjekter som er rettet mot Maritim Zero 2050. Dette gjelder prosjekter som bidrar til nye, bedre og gjennomførbare nullutslippsløsninger for skip som opererer over lengre strekninger. Prosjektene skal få fram ny kunnskap og utvikle ny teknologi og løsninger som egner seg for fartøysegmenter og seilingsdistanser som ikke allerede har tilgjengelige nullutslippsløsninger. Løsningene skal være industrielt skalerbare og skape grunnlag for bærekraftig vekst i eksporten. Til satsingen Maritim Zero 2050 er det satt av ca. 40 millioner til sammen for denne utlysningen og for utlysningen av Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2023.
Søknader innenfor Grønn skipsfart bør beskrive og kvantifisere potensiell utslipps- og/eller kostnadsreduksjon som følge av implementering av resultatene fra prosjektet.
Vi vil vektlegge søknader som
- har aktivt samarbeid med norske maritime bedrifter, og der det er disse bedriftene som oppfyller kravet om at minst to samarbeidspartnere utenfor forskningsorganisasjonene skal stå for minst 10 prosent av prosjektets kostnader
- har problemstillinger som er viktige for større deler av næringen, og som krever at mange bedrifter langs verdikjeden og flere forskingsmiljøer arbeider sammen
- har doktorgradsutdanning, dvs. doktorgradsstipendiater finansiert gjennom prosjektet
Kontakter
Relevante planer
Helse
Midlene skal gå til forskning og innovasjon som kan bidra til kunnskapsbaserte helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling, rehabilitering og tjenester i kommunene. Forskningen skal være praksisnær og få fram god og relevant kunnskap om hvordan tiltak kan implementeres, og hvilke forutsetninger som må være til stede for at tiltakene skal ha ønsket effekt.
Prosjektet må være forankret i kommunale kunnskapsbehov og tjenester, og minst én samarbeidspartner må være fra kommunal sektor. Prosjektets resultater skal bidra til å styrke kommunenes folkehelsearbeid og kvaliteten i behandling og tjenestetilbudene og bør ha overføringsverdi til hele kommunesektoren.
Dere kan søke om 8–16 millioner kroner i støtte per prosjekt. Vi ser for oss å bevilge 10–16 prosjekter.
Det er behov for forskning om tiltak som bidrar til å løse store folkehelseutfordringer i kommunene for å sikre innbyggerne god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Vi ønsker også ulike typer kliniske studier i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i fylkeskommunenes tannhelsetjeneste. I tillegg har vi behov for forskning om praksis, organisering og styring i de kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. I prosjektene, bør dere legge til rette for godt samarbeid mellom tjenestenivåer og sektorer for å bedre utnytte potensialet for forskning og innovasjon i de kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenestene.
Vi vil prioritere forskning som bidrar til
- å løse de store helseutfordringene i kommunene, som psykisk helse, aldring og sosial ulikhet i helse og velferd
- forebygging og behandling av sykdommer med stor sykdomsbyrde, som følges opp av fastlege og de øvrige kommunale tjenestene
- at kommunene planlegger og gjennomfører nødvendige tiltak for å løse utfordringene knyttet til den demografiske utviklingen
- samhandling både innad i kommunesektoren og mellom kommunal sektor og andre sektorer, som statlige helse- og velferdsaktører, næringsliv og frivillig sektor
Dette utelukker ikke at ellers gode søknader som retter seg mot andre utfordringer i kommunene kan få støtte.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
Demografiske endringer i den norske befolkningen medfører store utfordringer for helse-, omsorgs- og velferdssektorens bærekraft. For å nå målet om en bærekraftig helse-, omsorgs- og velferdssektor, må potensialet de kommunale tjenesteområdene har som forsknings- og innovasjonsarena utnyttes bedre. Dette krever nytenkning og innovative løsninger for å levere gode kommunale tjenester når befolkningssammensetningen endres. Kommunene må derfor formulere kunnskapsbehov og etterspørre forskning i tett samarbeid med FoUI-aktører.
Dere må involvere sluttbrukere i forskningen
I tillegg til formelle samarbeidspartnere (kommune, annen offentlig aktør, næringsliv eller frivillig organisasjon), skal dere involvere sluttbrukere av forskningen i prosjektet. I søknaden skal dere beskrive hvordan både samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere (f.eks. ansatte og arbeidsgivere, innbyggere, pårørende, pasienter eller interesseorganisasjoner) er involvert i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet, og i utnyttelsen av resultatene.
Prosjektene som det er aktuelt å finansiere, må være knyttet til kommunale ansvarsområder og falle inn under minst ett av disse tre områdene:
- helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
- diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer
- kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Helse og de tilgjengelige midlene vil bli fordelt mellom disse tre områdene.
Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere hvorvidt dere i prosjektet
- oppfyller alle krav og føringer i søknadstypen
- inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
- gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger
- er tverrfaglige og/eller inkluderer humaniora og samfunnsvitenskap
- inkluderer samfunns- og helseøkonomiske perspektiver
- utnytter relevante infrastrukturer som PraksisNett, der det er relevant
Vi vil ikke finansiere prosjekter som
- er epidemiologiske studier for å kartlegge sykdommers utbredelse og årsaksforhold som ikke inkluderer en forebyggende intervensjon
- har en stor pre-klinisk komponent som for eksempel studier som ikke skal evaluere resultater i en klinisk setting
Kontakter
Landbasert mat, miljø og bioressurser
Midlene skal gå til prosjekter innenfor temaet omstilling i matsystemer, og da med relevans til hele spennet fra jord til bord og tilbake til jord.
Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
Omstilling av matsystemer krever forskning og innovasjon for nye løsninger som utfordrer eksisterende deler av systemet. Hvordan ser et bærekraftig matsystem ut? Vi vet ikke, annet enn at det er snakk om et matsystem som er mer bærekraftig – både klima- og miljømessig og økonomisk og sosialt. Og at det skal levere nok, trygg og sunnere mat. Oversikter over internasjonale trender, kan gi inspirasjon til relevante temaer og prosjektutvikling:
- nye tilnærminger til primærproduksjon og distribusjon
- smart jordbruk
- innovative produksjonssystemer
- nye modeller for verdiskaping
- en engasjert og sunn konsument
- nye verktøy for bærekraftige matsystemer som logistikksystemer, smart sporing, muliggjørende teknologier, emballasje, sirkularitet, sosialt entreprenørskap, politikk og styring, lovverk og avtaler, med mer.
Prosjektene vi vil finansiere innenfor dette temaet, må oppfylle følgende kriterier:
- Prosjektet må ha tyngdepunkt i den landbaserte delen av det norske matsystemet for å behandles.
- Prosjektet må ha høy nyhetsgrad og betydning: Vi ønsker prosjekter med høy nyhetsgrad og dermed betydning for omstilling av det norske matsystemet. Hvis du er usikker på om ditt tema er relevant for utlysningen, ta kontakt med de ansvarlige for utlysningen i Forskningsrådet.
- Dere må innarbeide og planlegge ansvarlig forskning og innovasjon i prosjektet: Det er mye usikkerhet knyttet til effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Bruk av ny teknologi kan, i tillegg til å løse samfunnsutfordringer, også bidra til å skape eller forsterke dem. I søknaden skal dere beskrive hvordan dere i prosjektet vil diskutere og håndtere tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av løsningene dere utvikler. Dere må legge til rette for reell samproduksjon ved at aktørene i prosjektet jobber sammen om å utvikle gode løsninger. Vi oppfordrer til tverrfaglige tilnærminger.
I tillegg vil vi vektlegge søknader som
- har aktivt samarbeid med minst en annen nasjonal forskningsinstitusjon
- har konkrete planer for internasjonalt samarbeid
- har doktorgradsutdanning, dvs. doktorgradsstipendiater finansiert gjennom prosjektet
- er tverr- eller flerfaglige
Porteføljevurdering og prioriteringer
Vi ønsker en god spredning i tematikk i porteføljen av prosjekter som det investeres i, også sett opp mot prosjekter som allerede er finansiert innenfor dette temaet. Hvis du er usikker på om temaet ditt er relevant for utlysningen og/eller overlapper med løpende prosjekter, ta kontakt med oss (se Kontakter under).
Kontakter
Relevante planer
Dette temaet utgår fra denne utlysingen og dere kan ikke søke om disse midlene.
Kontakter
Relevante planer
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon – i tråd med FNs bærekraftsmål – omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Vi ønsker prosjekter som inkluderer livssyklus- og bærekraftsanalyser og metodikkutvikling der det er relevant.
Dere kan søke om 4–15 millioner i støtte per prosjekt.
Forskningen skal bidra til å nå de gjeldende landbrukspolitiske målene og
søknadene bør svare til ett eller flere av de fire overordnede målene i landbrukspolitikken, jf. Meld. St. 11 (2016–2017). Det er også føringer i Prop. 120 S (2021–2022) om økt innsats innenfor matsikkerhet og beredskap og om kunnskapsutvikling som bygger opp under Norges langsiktige behov for høyere selvforsyningsgrad.
Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen. I søknaden må dere vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og til hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås.
Matsikkerhet og beredskap
De viktigste målene med dette området er å sikre forbrukerne trygg mat og å styrke matvareberedskapen.
Følgende områder er særlig relevante:
- forsyningsevnen i norsk landbruk og matindustri
- økt produksjon og utnyttelse av norske mat- og fôrressurser
- antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet
- bærekraftig bruk av emballasje og emballeringsteknologi for riktig holdbarhet og redusert matsvinn
- overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster gjennom jord, luft, vann eller produksjonsprosesser
- overvåkning av plante- og dyrehelse, og forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer
- produktutvikling og -foredling som bidrar til økt utnyttelse av norske råvarer til både mat og fôr
- muligheter og trusler knyttet til nye matprodukter og produksjonssystemer
- praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse
Landbruk i hele landet
Landbruk i hele landet kan oppnås ved at vi legger til rette for et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling som gir muligheter for bosetting i hele landet. Både tiltak for økt bruk av jord- og beiteressursene og tiltak som sørger for rekruttering til næringa i hele landet, kan bidra til dette.
Følgende områder er særlig relevante:
- forutsetninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka
- kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og matindustrien
- teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer
- effektiv innretning av markedsordningene og landbrukspolitiske virkemidler for å nå de landbrukspolitiske målene rettet mot landbrukets verdikjede, herunder produksjon, marked, miljø og klima
- sortsutvikling og planteforedling samt dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold
Økt verdiskaping
Landbrukspolitikken skal legge til rette for bondens inntektsmuligheter og evne til å investere i gården, og bidra til en effektiv, lønnsom og bærekraftig utnyttelse av gårdens samla ressurser. Markedsbaserte produksjonsmuligheter må utnyttes og verdikjeden for mat må være kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Norge som matnasjon må videreutvikles.
Følgende områder er særlig relevante:
- utvikle kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter
- kartlegge muligheter for økt norsk matproduksjon og økt konkurransekraft for de landbruksbaserte mat- og drikkenæringene i et marked i endring
- kartlegge innovasjonspotensialet i og på tvers av verdikjeder
- utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi. For prosjekter som omfatter primærjordbruket er det spesielt viktig med kostnadseffektiv teknologi tilpasset regionale forhold.
- videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder
- økt kunnskap om forbrukertrender, kosthold og matens rolle for helse og ernæring
Bærekraftig landbruk med reduserte klimagassutslipp i hele verdikjeden
I utviklingen av mer bærekraftig landbruk og matindustri er det viktig med helhetlige vurderinger knyttet til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Dette innebærer å gjøre avveininger mellom mål knyttet til matproduksjon, økonomi, helse, miljø, natur og klima. Forskning som kan bidra til å identifisere og synliggjøre motsetninger og dilemmaer, og bygge opp innsikt som kan gi grunnlag for kunnskapsbaserte og helhetlige løsninger, vil bli viktig fremover.
Følgende områder er særlig relevante:
- ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt karbonbinding i landbrukets verdikjeder
- kunnskap om ulike produksjoners og produkters klima- og miljøpåvirkning, klimatilpasset produksjon og tilpasningsstrategier, samt effekter av tiltak og eventuelle positive eller negative tilleggseffekter
- sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø for mer målrettet virkemiddelbruk
- problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft
- ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak
- kartlegge og løse miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold
- teknologi- og metodikkutvikling
- energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger
Følgende føringer vil inngå i relevansvurderingen
- Forskningen skal være tilpasset norske forhold.
- I søknadene bør dere inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt.
- Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Det er positivt om dere kan vise til at dere i prosjektet har lagt opp til brukervennlige og målretta formidlingstiltak.
- Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.
- Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, såfremt næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet.
Prosjektene blir finansiert av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering mellom søknader, vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, balansen mellom de fire angitte målområdene, pågående forskning og bransjefordeling.
Krav til medvirkning og finansiering i prosjektene
- Samlet medvirkning fra samarbeidspartnere fra næringslivet (bedrifter, næringsorganisasjoner m.m.) skal utgjøre minimum 20 prosent av søknadsbeløpet i prosjektet.
- Medvirkning fra offentlige aktører vil ikke inngå i kravet om 20 prosent medvirkning, men vil kunne telle positivt der det er relevant.
- Vi tildeler ikke statsstøtte under dette temaet. Samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, må finansiere sine egne kostnader i prosjektet.
- Unntaksvis kan kravet til medvirkning fra næringslivet modereres. Dette gjelder prosjekter som ivaretar viktige kollektive kunnskapsbehov for hele næringen, særlig innenfor miljø, klima og dyrevelferd, hvor deltakelse ikke kan forventes fra enkeltaktører. Brukerforankring og -medvirkning må fortsatt være god i prosjektet, og årsaken til at 20 prosent-kravet ikke er innfridd, må i slike tilfeller begrunnes godt.
Dette må dere gjøre for å få korrekt oppstartsdato i søknadsskjemaet
Tidligste oppstart for kompetanse- og samarbeidsprosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2024.
Legg merke til at det ikke er samsvar mellom dato for oppstart i den generelle teksten og i teksten under temaet Jordbruk og matindustri. Årsaken er tekniske begrensninger i søknadsskjemaet som gjør at systemet ikke aksepterer at 01.01.2024 legges inn som oppstartsdato. Gjør dette:
- Legg inn 01.12.2023 som oppstartsdato. I alle budsjettabeller vil dermed 2023 ligge som første prosjektår.
- Legg inn 0 kroner i alle budsjett-tabeller for 2023.
Husk å inkludere vedlegg
Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder prosjektets tittel og mål og et sammendrag på norsk.
Kontakter
Relevante lenker
Muliggjørende teknologier
Midlene skal gå til prosjekter ved forskningsorganisasjoner som utvikler kunnskap og metodikk innenfor industriell bioteknologi.
Dere kan søke om inntil 15 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
Klima- og miljøkrisen er nært knyttet til moderne industriproduksjon. Det er et stort behov for å utvikle mer bærekraftige industriprosesser basert på lavere energiforbruk og gjenbruk av knappe ressurser i sirkulære kretsløp. Industriell bioteknologi kan bidra til denne typen bærekraftige industriprosesser.
I industriell bioteknologi benyttes enzymer og mikroorganismer til å fremstille ulike produkter, som for eksempel farmaka, kjemikalier, fôr, tekstiler og energi. Det er et stort potensial for verdiskapning fra industriell bioteknologi knyttet til den fremvoksende bioøkonomien, som omfatter prosessering og foredling av fornybare biologiske ressurser.
Dere må ha samarbeid med industrien
Vi ønsker at teknologiene som utvikles gjennom prosjektene skal ha høy relevans for industrien. Alle prosjekter skal derfor inkludere industrisamarbeid.
Det er mye usikkerhet knyttet til effektene av teknologiutvikling og innovasjon. Bruk av ny teknologi kan, i tillegg til å løse samfunnsutfordringer, også bidra til å skape eller forsterke dem. I søknaden skal dere beskrive hvordan dere i prosjektet vil diskutere og håndtere tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler. Dere må legge til rette for reell samproduksjon ved at aktørene i prosjektet jobber sammen om å utvikle gode løsninger.
Forskning på etiske, samfunnsmessige og politiske dimensjoner ved teknologiutviklingen kan inngå i prosjektene, men det er ingen krav om dette.
Det må fremgå tydelig i søknaden hvordan prosjektet vil lede til ny innsikt og potensielt nye løsninger i møte med de globale bærekraftsmålene.
Vi vil vektlegge søknader som
• svarer på alle de generelle kravene i utlysningen
• er innenfor industriell bioteknologi
• har industrisamarbeid slik vi har beskrevet over
Dersom dere får innvilget støtte
Vi oppfordrer de prosjektene som mottar støtte og som er relevante for Senter for digitalt liv Norge (DLN), til å knytte seg til senteret.
Kontakter
Utdanning og kompetanse
Midlene skal gå til prosjekter som styrker forskningen ved barnehage-, grunnskole- og yrkesfaglærerutdanningen. Vi etterspør strategisk og praktisk rettet forskning med relevans for profesjonsutøvelsen av læreryrket. Målet er å styrke forskningen og samspillet mellom utdanningene, forskning og praksis. Det kan også være med samarbeid mellom relevante lærerutdanninger. Prosjektene skal styrke strategisk viktige forskningsområder for lærerutdanningen.
Dere kan søke om 6–10 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Krav til søkere av disse midlene
Det er bare universiteter og høyskoler som utdanner barnehagelærere (BLU), grunnskolelærere (GLU 1–10) og/eller yrkesfaglærere (YFL) som kan være prosjekteier og sende inn søknad. I søknaden må dere legge inn prosjektansvarlig på fakultets-/instituttnivå.
Prosjektene skal styrke kunnskapsgrunnlaget og bygge forskningskapasiteten ved lærerutdanningene. Alle samarbeidspartnerne skal bidra aktivt i planleggingen, oppfølgingen og spredningen av resultatene fra prosjektet. Alle skal også være med å sikre at ny kunnskap tas i bruk. Vi oppfordrer dere til å involvere studenter i forskningsarbeidet.
Vi vil prioritere søknader som
- har minimum to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner, hvorav en av disse må være en norsk barnehageeier/skoleeier
- samarbeider aktivt med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon som også kan være en annen lærerutdanning
- har prosjektsamarbeid med utenlandsk forskningsorganisasjon
- inkluderer rekrutteringsstillinger
- oppfyller søknadstypens krav og kriterier
Vi oppfordrer dere til å samarbeide med relevante doktorgradsstipendiater med midler fra Offentlig sektor ph.d.-ordningen.
Vi ønsker å finansiere minst ett prosjekt fra de tre ulike lærerutdanningene.
Kontakter
Relevante planer
Velferd, kultur og samfunn
Midlene skal gå til forskning på tiltak, virkemidler og tjenester for inkludering i arbeidslivet for å møte behov i praksisfeltet og i forvaltningen. Forskningen bør også på sikt bidra til politikkutforming.
Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte per prosjekt.
Resultatene fra prosjektet skal gi kunnskap om virkninger og hva som bidrar til treffsikre tiltak, virkemidler og tjenester for inkludering i arbeidslivet. Det er særlig viktig at målet med prosjektet er å bidra til økt arbeidsdeltakelse og å hindre frafall og eksklusjon fra arbeidslivet. Det er spesielt relevant med forskning på tiltak som har som mål å bidra til at folk står lenger i arbeid. Det er også spesielt relevant med tiltak som fremmer et inkluderende arbeidsliv og arbeidsdeltakelse for unge under 30 år og/eller personer med helseutfordringer.
Vi vil prioritere minst ett prosjekt som har som mål å effektivisere og forbedre arbeidsrettede arbeids- og velferdstjenester. Her vil det telle positivt med forskning på hvordan tiltak skal implementeres for ønsket effekt. Resultatene fra prosjektet bør ha overføringsverdi til andre deler av sektoren. Hovedmålet for prosjektet må være forbedring av arbeids- og velferdstjenestene. Prosjekter som omhandler samhandling mellom arbeids- og velferdstjenester og andre tjenestetilbud, er likevel også relevant.
Vi vil ikke finansiere prosjekter som i hovedsak er årsaksforskning.
Forskningssamarbeid og tverr- eller flerfaglighet teller positivt
Dersom søknaden er innenfor rammene vi har beskrevet over, vil vi også vurdere det som positivt om prosjektet
- har aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal eller internasjonal forskningsorganisasjon. I søknaden må dere beskrive konkrete planer for samarbeidet, som for eksempel sampublisering eller mobilitet og samarbeidspartnernes rolle.
- er tverr- eller flerfaglig
Det er viktig at dere utdyper disse punktene i prosjektbeskrivelsen.
Dere må involvere brukere i forskningen
Forskningen skal ha tydelig brukermedvirkning. I prosjektet må brukernes perspektiver være godt ivaretatt. De skal delta aktivt i planlegging, gjennomføring og spredning av resultater. Eksempler på brukere er offentlig sektor, arbeidstakere og/eller arbeidsgivere, tjenestemottakere, tjenesteytere, og/eller frivillige organisasjoner og næringsliv.
Ta kontakt om dere er usikre på hvor relevant prosjektet deres er for temaet
Områdene for forskningen som vi har beskrevet over, er utdypet i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn. Det kan også være relevant å lese porteføljeplanen for Helse der vi også omtaler arbeids- og velferdstjenester. Dersom dere er usikre på tematisk relevans, anbefaler vi å ta kontakt med oss, listen over kontaktpersoner finner du rett under på siden.
Vi minner om kravene til søknadstypen. Prosjektets problemstillinger skal være strategisk forankret hos samarbeidspartnerne som ikke er forskningsorganisasjoner. Disse må være involvert i planlegging, gjennomføring og spredning av resultatene.
Kontakter
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut, er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist som blir behandlet.
- Søknaden og alle vedlegg skal skrives på engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med. Vedleggene skal være i PDF-format.
- Krav til prosjektleder og prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Krav til samarbeidspartnerne må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 01.07.2023 og 01.12.2023. Prosjekter som har fått vedtak om bevilgning, men ikke startet innen dette tidspunktet, vil kunne miste bevilgningen.
Obligatoriske vedlegg
- Prosjektbeskrivelse på maksimalt 11 sider, etter fastlagt mal som du finner nederst i utlysningen. Du må bruke malen for 2023.
- CV for prosjektleder og for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen. Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfelle det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner. Sentrale prosjektdeltakere som er forskere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV researchers". Andre sentrale prosjektdeltakere kan benytte CV-malen kalt "Template for CV".
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som er forskningsorganisasjoner.
- Intensjonsbrev fra alle registrerte samarbeidspartnere som bidrar fra et samfunns- og/eller næringsperspektiv.
- Se eksempel på intensjonsbrev på veiledningssiden vår.
Søknader som ikke oppfyller kravene over, vil bli avvist.
Valgfritt vedlegg
Dersom du ønsker kan du legge ved en kort beskrivelse av kompetanse eller forslag til inntil tre fageksperter du mener vil egne seg til å vurdere din søknad. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov. Vi oppfordrer til kjønnsbalanse i forslagene.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Alle vedlegg må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet | KSP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Kvaliteten på prosjektets FoU-aktiviteter
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• I hvilken grad prosjektet tar hensyn til samfunnsansvar, etiske problemstillinger og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte.
• I hvilken grad prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | KSP
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan svare på viktige utfordringer i sektoren(e), både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad kompetanseutviklingen og prosjektets planlagte resultater vil gi grunnlag for verdiskaping i norsk næringsliv og/eller offentlig sektor.
• I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i fremtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på, og omfanget av, kommunikasjons- og involveringsaktiviteter rettet mot relevante interessenter/brukere.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne er involvert i arbeidet med å ta i bruk prosjektets resultater.
Gjennomføring | KSP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelig og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
• I hvilken grad samarbeidspartnerne bidrar i styringen og gjennomføringen av prosjektet.
Relevans for utlysningen | KSP
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller den tematiske innretningen temaet etterspør
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller de tematiske føringene og avgrensningene.
Utlysningens krav og kjennetegn
I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller utlysningens, og temaets øvrige, krav og kjennetegn
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller kravene til samarbeidspartnere i prosjektet.
• I hvilken grad prosjektet tilfredsstiller formålet om kompetansebygging i forskningsmiljøene.
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn, og kan ikke ta hensyn til hvordan en lik eller tilnærmet lik søknad har blitt vurdert tidligere hos oss.
På Forskningsrådets nettside kan du lese mer om behandlingsprosedyren for Kompetanse- og samarbeidsprosjekt.
Kort oppsummert er prosessen slik: Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, vil bli avvist. Søknadene fordeles så i tematiske paneler for en vurdering av kriteriene forskningskvalitet, virkninger og effekter og gjennomføring. Etter panelbehandlingen gjør vi en vurdering av søknadens relevans for utlysningen.
Fra 2023 skal fagekspertene vurdere søknadene til Kompetanse- og samarbeidsprosjekt på åpen forskningspraksis som en del av kriteriet virkninger og effekter. På denne nettsiden finner du mer informasjon om vurdering av åpen forskning i søknader.
Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til følgende faktorer:
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene
- fordelingen av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknader innenfor andre utlysninger, innenfor samme temaområde
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen
- at prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt
Porteføljestyrene skal ha vedtaksmøter i siste halvdelen av juni 2023. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen i etterkant av disse møtene.
Om søknadsresultatene
NB: For noen prosjekter vil bevilget beløp avvike fra søkt beløp
- Søkt beløp
- Kr 4 243 261 000
- Tildelte midler
- Kr 861 785 000
- Mottatte søknader
- 330
- Innvilgede søknader
- 70
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
344275 | SINTEF | Resilience and Reliability Improvement of CORS Network Based Services for Automated and Autonomous Transportation Operations | Transport og mobilitet | Kr 10 000 000 | 12.06.2023 |
344408 | SINTEF | Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance. | Transport og mobilitet | Kr 9 999 000 | 12.06.2023 |
344437 | Norce | Sound TRAnsport NETworks (S-TRANET): Establishing the cause of hazard events on railway infrastructure using a distributed sensor network | Transport og mobilitet | Kr 10 000 000 | 12.06.2023 |
344464 | TØI | Mapping Cycling and Walking Crashes by new Smart Tools | Transport og mobilitet | Kr 10 000 000 | 12.06.2023 |
344316 | SINTEF AS | Building capacity for transformative action in energy transitions | Energi og lavutslipp | Kr 10 080 000 | 12.06.2023 |
344361 | CICERO | A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER) | Energi og lavutslipp | Kr 12 000 000 | 12.06.2023 |
344126 | NMBU | Impacts of wind turbines on flying nocturnal wildlife | Energi og lavutslipp | Kr 12 000 000 | 12.06.2023 |
344392 | SSB | EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises | Energi og lavutslipp | Kr 12 000 000 | 12.06.2023 |
344206 | FNI | Out of the shade? Solar development challenges in Norway (SOLNOR) | Energi og lavutslipp | Kr 11 441 000 | 12.06.2023 |
344115 | NTNU Samfunnsforskning | Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers | Energi og lavutslipp | Kr 12 000 000 | 12.06.2023 |
344258 | UiA | WINDREG - Offshore wind and regional futures: challenges and opportunities for energy justice in regional transitions | Energi og lavutslipp | Kr 11 952 000 | 12.06.2023 |
344226 | NORD UNIVERSITET | The NEON Young Norway Study: Facilitating Narrative Experiences Online to Provide Mental Health Support for Young People | Helse | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
344341 | NASJONALT KUNNSKAPSSENTER OM VOLD OG TRAUMATISK STRESS AS | EASE - Early Support after Exposure to Trauma | Helse | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
344365 | Senter for omsorgsforskning Vest (Høgskulen på Vestlandet) | Early intervention in long-term care: new model for tailored initial efforts and allocating of services (EARLY INTERVENTION) | Helse | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
344375 | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | Sustainable Local Mental Healthcare | Helse | Kr 15 995 000 | 14.06.2023 |
344337 | HELSE BERGEN HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS | eCardiacRehab – a pragmatic trial on a home-based patient-centered e-Health programme with tailored solutions | Helse | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
344121 | UNIVERSITETET I OSLO | Multimodal digital avatar tools for early diagnosis of dementia in municipalities | Helse | Kr 16 000 000 | 14.06.2023 |
344112 | SINTEF OCEAN AS | Air-lubrication for oceangoing vessels | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344122 | NTNU, Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk | Infrastructure for low emission and renewable energy solutions in coastal shipping | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344160 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | OpenZero – Digital user interface design for energy-conscious and safe maritime operations | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344238 | SINTEF OCEAN AS | System optimisation and stress testing in co-simulations | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344295 | SINTEF OCEAN AS | WIND - Enabling Zero-Emission shipping with wind-assisted propulsion | Hav | Kr 11 510 000 | 15.06.2023 |
344326 | NTNU, Institutt for teknisk kybernetikk | Seamless human-machine teaming for safe and scalable operation of autonomous passenger ferries | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344537 | NTNU, Institutt for teknisk kybernetikk | Safe and Resilient Control Systems for Autonomous Ships | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344286 | Norges Tekniske Naturvitenskapelig Universitet | “AILEEN”: Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 16.06.2023 |
344249 | SINTEF AS | New bio-based epoxy compounds for high performance application (NordiCoats) | Muliggjørende teknologier | Kr 15 000 000 | 16.06.2023 |
344222 | Havforsknings-instituttet | Accelerated genetic improvement of key traits in farmed Atlantic salmon via transplantation of in vitro propagated germline stem cells | Muliggjørende teknologier | Kr 14 997 000 | 16.06.2023 |
344103 | SINTEF OCEAN AS | Industrial-scale production of diatoxanthin – a high-value product from microalgae with anti-cancer and anti-inflammation properties | Muliggjørende teknologier | Kr 14 305 000 | 16.06.2023 |
344285 | STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING | KARBONMAT: Designing sustainable business model (SBM) concepts for carbon sequestration in soils to transform the Norwegian food system | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 12 000 000 | 19.06.2023 |
344432 | NOFIMA AS | Bread Rescuers: Developing innovative business and consumer strategies to reduce bread waste | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 12 000 000 | 19.06.023 |
344325 | NOFIMA AS | From Awareness to Engagement: Young Consumers in a Sustainable Food System | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 11 997 000 | 19.06.2023 |
344542 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Emission-free smart greenhouse farming: increasing tomato production while reducing energy needs in a closed greenhouse system using an ECS | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 12 000 000 | 19.06.2023 |
344152 | NIBIO | Pollinator-friendly agricultural landscapes: Solutions for management of habitats under pressure. | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 13 931 000 | 19.06.2023 |
344448 | NINA | Commonground | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 13 800 000 | 19.06.2023 |
344308 | FRIDTJOF NANSEN STIFTELSEN PÅ POLHØGDA | EU Climate Policy Implications for Land Use in Norway: Managing Trade-offs and Achieving Policy Coherence | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 12 232 000 | 19.06.2023 |
344440 | UiO INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK | Considering the Environment and Nature when Building and Operating Ground Mounted Solar Power Plants in Norway | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 14 000 000 | 19.06.2023 |
344158 | NMBU FAKULTET FOR MILJØVITENSKAP OG NATURFORVALTNING | Biodiversity mapping of forests from above | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 14 000 000 | 19.06.2023 |
344468 | OsloMet | Revising work time flexibility policies to promote work inclusion (REFLEX) | Velferd, kultur og samfunn | Kr 12 000 000 | 21.06.2023 |
344340 | FAFO | Engaging workplaces: a social partners perspective on youth activation | Velferd, kultur og samfunn | Kr 12 000 000 | 21.06.2023 |
344248 | OsloMet | Promising Practices: Holistic Work Inclusion of Young Adults | Velferd, kultur og samfunn | Kr 11 956 000 | 21.06.2023 |
344219 | OsloMet | Preparing for long term stay or fast return? Labour-market integration of Ukrainian refugees in Norway (UKRINT) | Velferd, kultur og samfunn | Kr 10 994 000 | 21.06.2023 |
344120 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Improving the nitrogen use efficiency of Norwegian dairy cattle | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 13 193 000 | 21.06.2023 |
344135 | NOFIMA AS | From Gene to Bread: Building knowledge and exploiting technology to achieve high wheat self-sufficiency in Norway | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 21.06.2023 |
344142 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Precision fertilization and growth regulation of Norwegian grass seed crops using remote sensing technology (SmartSeed) | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 6 000 000 | 21.06.2023 |
344156 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | A more sustainable Norwegian oat industry by increased genetic diversity and diversified food products | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 718 000 | 21.06.2023 |
344157 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Innovative analyses of milk components, sensor and registry data for improved breeding, health, and reproduction in dairy cows. | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 13 766 000 | 21.06.2023 |
344203 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Bridging genetics and nutrition for improved feed efficiency and sustainability of pig production. | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 654 000 | 21.06.2023 |
344216 | NORSUS NORSK INSTITUTT FOR BÆREKRAFTSFORSKNING AS | CIRCULIZER Anaerobic digestate produced from marine residual resources: Fertilizer quality, environmental benefits and facilitating change | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 12 100 000 | 21.06.2023 |
344229 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Utilization of wood fiber and waste streams for sustainable and circular growing media in horticulture | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 750 000 | 21.06.2023 |
344260 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Processed foods and colorectal cancer: Effect of protein source, processing and dietary patterns | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 21.06.2023 |
344266 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | IPM strategies for future fruit production | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 12 100 000 | 21.06.2023 |
344288 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | DLT-Farming: Data-Led Transformation Solution for Sustainable Forage Grass Farming using Robotics, Energy-Efficient Sensors and Genomics | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 9 860 000 | 21.06.2023 |
344289 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | N2O-respiring bacteria in organic fertilizers, for reducing N2O emissions | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 14 045 000 | 21.06.2023 |
344335 | VETERINÆRINSTITUTTET | Improved gizzard health in turkeys: More research-based knowledge of gizzard erosion and ulceration syndrome (GizMo) | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 10 033 000 | 21.06.2023 |
344343 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | New technology for increased precision in production and storage of small-sized potatoes | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 12 300 000 | 21.06.2023 |
344366 | RISE PFI AS | Value creation from agrifood side streams within the circular bioeconomy | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 13 610 000 | 21.06.2023 |
344400 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | "Chronic wasting disease threatens Fennoscandian reindeer. How will breeding for CWD-resilience affect genetic variation and fitness?" | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 10 279 000 | 21.06.2023 |
344401 | UNIVERSITETET I OSLO | Bridging the Gap between Knowledge and Practical Application: Linking Microbes, Organic Matter and Sick Soil Syndrome (SICKSOIL) | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 21.06.2023 |
344491 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Relationship between regional 3D growth and osteochondrosis, and tools for large-scale research into skeletal health, genetics and feeding | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 9 879 000 | 21.06.2023 |
344493 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | ImpACT of plant parasitic nematodes in carrots | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 7 224 000 | 21.06.2023 |
344531 | NIBIO - NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI | Strategies and methods to manage major insects and diseases of onion | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 8 380 000 | 21.06.2023 |
344533 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Mitigating methane emissions from dairy and beef cattle through pasture grazing | Landbasert mat, miljø og bioressurser (FFL/JA) | Kr 15 000 000 | 21.06.2023 |
344349 | HØGSKOLEN I ØSTFOLD | Online video training for teachers to improve reading skills in children using augmentative and alternative communication | Utdanning og kompetanse | Kr 9 995 000 | 23.06.2023 |
344313 | HØGSKULEN I VOLDA | Programming for Developing Mathematical Competencies | Utdanning og kompetanse | Kr 9 653 000 | 23.06.2023 |
344271 | Dronning Mauds Minne Høgskole | Sustainability through food literacy in early childhood education and care institutions | Utdanning og kompetanse | Kr 10 000 000 | 23.06.2023 |
344382 | OSLOMET | Vocational Teachers as Facilitators in the School-to-Work Transition | Utdanning og kompetanse | Kr 9 999 000 | 23.06.2023 |
344516 | HelseBergen HF | : Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG) | Helse | Kr 14 110 000 | 27.09.2023 |
344102 | OsloMet-storbyuniversitetet | Enabling Ageing in Place | Helse | Kr 14 957 000 | 27.09.2023 |
344215 | NORCE | Memory for Music (M4M): Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease | Helse | Kr 15 998 000 | 27.09.2023 |
344250 | UIO | RIPARAGRO: Restoring riparian zones on agricultural lands | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 13 998 000 | 26.10.2023 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 04.08 CET