Forskerprosjekt for fornyelse (tematisk utlysning)
Last ned utlysningen
Last ned maler
Vi lyser ikke ut midler til temaet Banebrytende forskning (FRIPRO) i denne utlysningen. FRIPRO-utlysningen av Forskerprosjekt for fornyelse vil bli publisert senere.
Viktige datoer
20. des. 2022
Åpen for søknad
8. feb. 2023
Søknadsfrist
15. sep. 2023
Tidligste tillatte prosjektstart
1. apr. 2024
Seneste tillatte prosjektstart
31. mars 2030
Seneste tillatte prosjektslutt
Viktige datoer
Formål
Formålet er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. Utlysningen retter seg derfor mot forskere som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Hvilke fag og forskningsområder utlysningen er åpen for, er spesifisert under hvert enkelt tema.
Om utlysningen
Utlysningen består av flere temaer. Du kan rette søknaden din mot ett av disse. Dette velger du i søknadsskjemaet. For hvert tema er det et utlyst beløp og spesifiserte prioriteringer for utvelgelse av prosjektene som skal finansieres.
Vi lyser ikke ut midler til temaet Banebrytende forskning (FRIPRO) i denne utlysningen. (Vi legger ut informasjon om utlysning av midler til FRIPRO senere.) Sjekk derfor teksten under aktuelle tema nøye før du starter på arbeidet med en søknad.
Legg merke til at noen av temaene kan ha en lavere øvre grense for søkt beløp enn 12 millioner. For de temaene dette gjelder, står den øvre beløpsgrensen under det aktuelle temaet. Dere vil ikke få mer støtte til et prosjekt enn den øvre grensen som er satt for det temaet dere søker om midler fra.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen), Forskerprosjekt for unge talenter (tematisk utlysning med frist 8. februar 2023), Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet, Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 15. februar 2023) eller Forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO) med frist 15. mars 2023).
Du kan opprette søknad og fylle inn i søknadsskjemaet fra og med 20. desember (datoen er utsatt fra 14 desember). Her kan du se en videopresentasjon av hvordan du fyller ut søknadsskjemaet.
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Vi tar forbehold om mulige endringer i utlysningen etter vi har mottatt tildelingsbrev for 2023.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen.
Har du ikke godkjent doktorgrad, men førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren eller i helseforetak, kan du også søke.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen), Forskerprosjekt for unge talenter (tematisk utlysning med frist 8. februar 2023), Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet, Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 15. februar 2023) eller Forskerprosjekt for unge talenter (FRIPRO) med frist 15. mars 2023).
Krav til samarbeidspartner
Det er bare godkjente forskningsorganisasjoner (se "Hvem kan søke?" over) eller tilsvarende forskningsorganisasjoner i andre land som kan være samarbeidspartnere og motta støtte til et Forskerprosjekt.
Andre organisasjonstyper, inkludert bedrifter og andre foretak, kan ikke være samarbeidspartnere i forskerprosjekter.
Les mer om samarbeidspartnere.
Som prosjektansvarlig og/eller samarbeidspartner i prosjektet, kan du engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater. Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket. Det er ikke mulig å ha FoU-leverandører i prosjektet.
En og samme aktør kan ikke ha to ulike roller i prosjektet. Det betyr at en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
Hva kan du søke om støtte til?
Du kan søke om støtte til faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Du kan få støtte til følgende kostnader:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk. For postdoktorstipend er støtten begrenset oppad til fire årsverk.
- Utstyr. Dette omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
- Driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Innkjøp fra underleverandører over 100 000 kroner må spesifiseres.
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.
Omfang av støtte
Vi kan gi støtte på 4–12 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Noen tema kan ha lavere øvre grense. For de temaene dette gjelder, vil øvre beløpsgrense stå under det aktuelle temaet. Vi stiller ikke krav til egenfinansiering. Dersom våre rundsumsatser ikke dekker alle kostnader ved rekrutteringsstillinger i UH- eller instituttsektoren, eller ved forskerstillinger i UH-sektoren, forutsetter vi at dere dekker mellomlegget med egenfinansiering. For forskerstillinger i instituttsektoren skal det brukes innmeldte timesatser.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at finansieringen kun skal gå til den ikke-økonomiske aktiviteten deres. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass. Våre forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner du i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Dersom du får innvilget prosjektet, må følgende på plass når du reviderer søknaden:
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss.
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Temaene i denne utlysningen er gruppert i temaområdene nedenfor. Temaene inneholder spesielle krav og føringer som blir vektlagt i vurderingen av søknaden.
Temaer på tvers
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap om hindringer for, forutsetninger for og konsekvenser av redusert forbruk for å redusere klimagassutslipp og belastning på naturmangfold.
Redusert forbruk kan her innebære både det å hindre forbruk før det skjer – dvs. før en vare blir produsert og kjøpt første gang – og det å ta vare på ressurser som allerede er i kretsløpet gjennom tiltak for sirkulær økonomi, som f.eks. ombruk og reparasjon.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse tre områdene:
- systemiske (f.eks. regulatoriske, strukturelle, kulturelle og/eller sosiale) barrierer og forutsetninger for redusert forbruk
- samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltak for redusert forbruk
- nye forretningsmodeller basert på redusert forbruk
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser.
Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har
- forskningsspørsmål som er relevante for Norge, slik at prosjektene bidrar til kunnskapsutvikling med stor betydning for norske samfunnsaktører og norsk næringsliv
- en plan for dialog og kommunikasjon med brukere og samfunn om problemstillinger og funn gjennom hele prosjektperioden. Planen bør spesifisere tid, sted, møteplasser osv. og være så konkret som mulig
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene i begge listene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
I porteføljevurderingen vil vi ta hensyn til
- at prosjektene vi finansierer bidrar til en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene som er utlyst
- at dere har aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal eller internasjonal forskningsorganisasjon
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
En viktig driver for klima- og naturkrisen, er forbruk av ressurser. Det finnes ulike tilnærminger til hvordan man kan bøte på klima- og miljøproblemene som følger av forbruk. Noen hevder at mer effektiv ressursbruk er tilstrekkelig, mens andre argumenterer for behovet for en absolutt reduksjon i forbruket. OECDs rapport OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022 framhever at en nøkkelutfordring for Norge er å fremme bærekraftige forbruksmønstre og at tiltak må inkludere reduksjon av det totale ressursforbruket. Ressursknapphet blir stadig mer reelt og det er stort potensial for å redusere forbruk som fører til tap av naturmangfold, forurensning og klimagassutslipp.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Redusert forbruk" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Relevante planer
Global utvikling og internasjonale relasjoner
Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og ett eller flere av dets delmål.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Prosjektene må vise at de har potensiale til å
- bidra, direkte eller indirekte, til vesentlig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
- redusere ulikhet i helse i LLMICs
- gi innsikt på et nivå som gjør den relevant for politikkutforming og praksis også utenfor de rammer og den kontekst forskningen ble utført i
Du kan lese mer under "Global helse" i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.
Dere må ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland
I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Dere må basere dette samarbeidet på prinsipper for likeverdig partnerskap.
Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge, kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte.
I vedlegget "Relevance to the topic" må dere svare konkret på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav for likeverdig partnerskap :
- rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs
- likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
- styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs
- felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet
Sluttbrukere må være representert i prosjektet
Vi krever at sluttbrukere er representert i alle faser av prosjektet. I søknaden må dere beskrive hvordan samarbeidspartnere og eventuelle andre brukere, som pasienter, innbyggere, silvilsamfunnsorganisasjoner, beslutningstakere, helsearbeidere og ansatte i helseadministrasjon, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene. God brukermedvirkning er viktig for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis. Prosjektene må være basert på brukernes behov. Dersom brukermedvirkning ikke er relevant for prosjektet, må dere gjøre tydelig rede for dette i søknaden og i relevansvedlegget.
Etiske aspekter ved prosjektet må ivaretas
Etiske aspekter knyttet til samtykkekompetanse og datainnsamling og/eller datahåndtering er særlig viktig i forskning på sårbare grupper, og dere må ivareta dette i prosjektet. Omhandler prosjektet barn og unge , skal dere ivareta deres perspektiver, behov og rettigheter.
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Global helse" i søknadsskjemaet.
Kontakt
Relevante planer
Midlene skal gå til forskning på ett eller flere av følgende områder:
- Ulike staters strategiske tenkning og adferd i Nordområdene/Arktis. Implikasjoner for styring, bærekraftig utvikling og sikkerhet i regionen.
- Arktisk råd og andre samarbeidsfora i regionen, deres rolle, handlingsrom og påvirkningsmulighet.
- Nordområdene som senter for kompetanse, grønn utvikling og bærekraftig ressursforvaltning. Utfordringer og muligheter knyttet til økonomiske investeringer og bærekraftige bo- og levekår for folk i nord, urfolk inkludert.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–7 millioner i støtte per prosjekt.
For å få resultater så raskt som mulig, ønsker vi treårige prosjekter.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 7 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Utenriks nordområdene" i søknadsskjemaet.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
Nordområdene er en kjerneinteresse for Norge og av strategisk interesse for aktører i og utenfor Arktis. Klimaendringene skjer raskere i Arktis enn noe annet sted i verden, og konsekvensene av disse må håndteres i fellesskap. Russlands krigføring i Ukraina bremser det internasjonale samarbeidet i Arktis og fører til økt internasjonal oppmerksomhet om regionen. Utviklingen har implikasjoner for alle de arktiske statene.
Det er behov for å forstå hvordan stater i og utenfor Arktis responderer på utviklingen i sin tilnærming til regionen, hvordan det internasjonale samarbeidet i Arktis kan videreføres for å sikre fortsatt ansvarlig styring og håndtering av grensekryssende utfordringer i regionen, og hvordan utviklingen kan påvirke økonomiske investeringer, bærekraftig utvikling og aktivitet i området.
Du kan lese mer under "Security and governance" i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.
Kontakter
Relevante planer
Midlene skal gå til forskning på ett eller flere av følgene områder:
- Russland og endringer i verdensordenen – Russlands strategiske samarbeid med Kina, India og andre ikke-vestlige stater og hvordan internasjonal sikkerhet blir utfordret
- russisk innenrikspolitikk – utvikling og spenninger mellom samfunn og stat
- russisk innenrikspolitikk, og hvordan den spiller inn på utenriks- og sikkerhetspolitikken
- Russland i det globale sør
Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har gode formidlingsaktiviteter til relevante brukergrupper og media.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–7 millioner i støtte per prosjekt.
For å få resultater så raskt som mulig, ønsker vi treårige prosjekter.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 7 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
For å sikre et høyt nivå på norsk forskningsbasert kunnskap og kompetanse om Russland, ønsker vi å støtte innovativ forskning på russisk samfunn, økonomi og politikk, inkludert utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Utenriks Russland" i søknadsskjemaet.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
Med den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, har krigen returnert til Europa med store konsekvenser for europeisk økonomi, politikk og sikkerhet, inkludert innenfor NATO og for de transatlantiske forbindelsene. Europa og USA står sammen om å levere våpen og andre former for bistand til Ukraina og i å anvende tøffe sanksjoner mot Russland.
Moskva jobber for å styrke økonomiske bånd og politiske og sikkerhetsmessige forbindelser med ikke-vestlige stater som Kina og India. Multilaterale organisasjoner som Shanghai Cooperation Organization (SCO) prioriteres også av russiske myndigheter. Samtidig fortsetter Russland å spille en betydelig rolle i utviklingen og konfliktene i Midtøsten og Afrika ved bruk av både legitime og illegitime midler.
Du kan lese mer om dette under "Security and governance" i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.
Kontakter
Relevante planer
Hav
Vi lyser ut midler til havbruksforskning gjennom Forskerprosjekt for fornyelse innenfor områdene Produksjons- og foredlingsteknologi, Samfunns- og markedsperspektiver og Fiskehelse og -velferd, som er viktige områder for framtidens havbruk.
I tillegg til denne utlysningen lyser vi ut følgende med frist 8. februar 2023:
- Forskerprosjekt for unge talenter innenfor området Produksjons- og foredlingsteknologi (lenken åpnes i nytt vindu)
- Stort tverrfaglig Forskerprosjekt innenfor området lakselus og villaks (lenken åpnes i nytt vindu)
For å være aktuell for finansiering må søknaden falle inn under minst ett av de tre områdene/tematiske prioriteringene beskrevet under.
Produksjons- og foredlingsteknologi – uten tematiske avgrensinger
Vi lyser ut inntil 36 millioner til forskning på produksjons- og/eller foredlingsteknologi relevant for havbrukssektoren. Denne delen av utlysningen er helt åpen og prosjektene kan omfatte produksjons- og/eller foredlingsteknologi innenfor alle deler av havbrukssektoren, uavhengig av type oppdrettsorganisme.
Forskning på bioteknologi i seg selv regnes ikke som en del av produksjons- og foredlingsteknologi. Vi viser i denne sammenheng til utlysningen Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv med inntil 90 millioner kroner til industriell bioteknologi (lenken åpnes i nytt vindu), søknadsfrist 15. februar 2023.
Vi lyser ut midler både til Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen) og Forskerprosjekt for unge talenter, og søknadene vil konkurrere på tvers av disse to utlysningene. Totalt forventer vi å finansiere tre til fire prosjekter.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Produksjonsforhold som kan forbedre fiskevelferd
Vi lyser ut inntil 24 millioner til forskning på produksjonslidelser hos laks og/eller regnbueørret i sjøvannsfasen som det er grunn til å anta skyldes produksjonsforhold i tidligere livsstadier.
Det er stor dødelighet i sjøfasen i norsk lakse- og ørretoppdrett. Produksjonsforhold i ferskvann kan være blant årsakene til denne dødeligheten, og til redusert vekst og dårlig velferd i sjø. Fra næringen meldes det om fisk som slutter å vokse før slaktestørrelse og om forskjellige typer deformiteter med ukjent årsak. Det er også kjent at en del av laksen sliter med deformerte hjerter. Produksjonsforhold i tidligere livsfaser kan også bidra inn i komplekse sykdomsbilder. Alt dette er alvorlige helseutfordringer som vi i dag ikke fullt ut kjenner årsakssammenhengene til, men som kan skyldes produksjonsforhold (vanntemperatur og -kvalitet/ kjemi, intensiv drift, fôring, vaksineskader m.m.) i ferskvann/ brakkvann som gir utslag på fiskens ytelse, trivsel og helse i sjø.
Støttegrenser: Vi forventer å finansiere to prosjekter. Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Samfunns- og markedsperspektiver innenfor havbruk
Vi lyser ut inntil 8 millioner til forskning som kan bidra til økt kunnskap om hvordan sentrale samfunnsinteresser best mulig kan forenes med havbruksnæringens behov for effektivitet og forutsigbarhet.
Havbruksnæringen trenger forutsigbare og stabile rammebetingelser som bidrar til internasjonal konkurransekraft og mulighet for videre utvikling. Dette er behov som må balanseres med sentrale samfunnsinteresser som for eksempel naturmangfold, fordelingen av knappe ressurser, annen verdiskaping, lokale ringvirkninger eller havbruksnæringens bidrag til fellesskapet. Vi trenger økt kunnskap om hva som skal til for at havbruksnæringen både har god samfunnsmessig forankring og mulighet til videre utvikling.
Prosjektene skal ha en samfunnsvitenskapelig innretning.
Støttegrenser: Vi forventer å finansiere ett prosjekt. Dere kan søke om 4–8 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 8 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Felles føringer for alle søknader til havbruksforskning
FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling
Vi lyser ut disse midlene i samarbeid med IOC-UNESCO som en del av FNs havforskningstiår. Målet med FNs havforskningstiår er å øke kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk for å nå FNs bærekraftsmål.
Prosjektene som får finansiering i denne utlysningen, vil bli vurdert av IOC-UNESCO sitt sekretariat og kan bli en del av porteføljen til FNs havforskningstiår (vedlegget åpnes i et nytt vindu).
Vurdering av relevans
Ved fastsettelse av karakter for søknadens relevans vil følgende vektlegges:
- graden av tematisk treff på forskningsområdet (dette vektes tyngst)
- om dere har personer i rekrutteringsstillinger som skal delta aktivt i prosjektarbeidet
- om dere har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel deltakelse i prosjektarbeidet, sampublisering eller mobilitet
I Forskerprosjekt for fornyelse/Forskerprosjekt for unge talenter er det ikke tillatt med partnere som er utenfor akademia/ikke er forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper.
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Havbruk" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tem
Midlene skal gå til forskning om og for langsiktig og bærekraftig utnyttelse og forvaltning av viltlevende marine ressurser. Midlene skal gå til forskning som svarer på forskningsbehov angitt i områdene "Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING)" og "Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN)". Dere kan lese mer detaljert informasjon om disse områdene i vedlegget "Forskningsbehov marin forskning" (lenke under).
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene
Søkere kan selv velge om søknaden skal rette seg mot VERDISKAPING og/eller SAMFUNN. Punktlisten under er en oppsummering av forskningsbehovene for henholdsvis VERDISKAPING og SAMFUNN og hver av disse har detaljerte underpunkter, som du kan lese om i Forskningsbehov marin forskning (vedlegget åpnes i nytt vindu). Du må rette søknaden din inn mot minst ett av disse underpunktene.
Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING)
- beskatningsnivå
- miljøeffekter av høsting, beskatningsmønster og fangstteknologi
- overvåkingsmetodikk og ressurskontroll
- etisk fangst og avlivning
- foredling og produksjon
- forbruker og marked
Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN)
- marine økosystemtjenester
- hav- og kystarealforvaltning
- utfordringer for forvaltningen i lys av klima- og miljøendringer
- økosystembasert forvaltning
- mattrygghet og ernæring
Midler øremerket til geopolitikk og havrett i de polare områdene
13,5 millioner er øremerket forskning om geopolitikk og havrett i de polare områdene – både Arktis og Antarktis – slik det er definert i porteføljeplanen for Klima og polar (se Relevante planer under). Fremvoksende internasjonale aktører, økende nærings- og ressursutvinningsaktiviteter og økende internasjonal interesse for polarområdene utfordrer den geopolitiske situasjonen.
Midlene skal gå til forskning på geopolitikk og havrett innenfor ett eller flere av følgende temaer:
- folkerettslige og institusjonelle forhold knyttet til internasjonalt samarbeid
- utviklingstrekk og kontinuitet i internasjonale rettslige rammeverk
- geopolitiske utviklingstrekk
FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling
Vi lyser ut disse midlene i samarbeid med IOC-UNESCO som en del av FNs havforskningstiår. Målet med FNs havforskningstiår er å øke kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk for å nå FNs bærekraftsmål.
Prosjektene som får finansiering i denne utlysningen, vil bli vurdert av IOC-UNESCO sitt sekretariat og kan bli en del av porteføljen til FNs havforskningstiår (vedlegget åpnes i et nytt vindu).
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Vi ønsker å finansiere minimum ett prosjekt innenfor hvert av områdene VERDISKAPING og SAMFUNN.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Marin" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Helse
Midlene skal gå til forskning som kan bidra til god helse for kvinner eller redusere kjønnsbasert ulikhet i helse. Prosjekter kan omhandle årsaksforskning, forebygging, tidlig diagnose, behandling, rehabilitering/habilitering og implementering- og effektforskning. I tillegg kan prosjekter omhandle hvordan helse- og omsorgstjenestene best kan tilpasses kvinners behov.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Prioriterte grupper:
- eldre (> 60 år) og yngre (< 30 år) kvinner
- minoritetskvinner
- kvinner med psykisk uhelse
- kvinner med kroniske lidelser som det er lite kunnskap om og høy prevalens av i befolkningen
- kvinner med demens eller osteoporose
Vi prioriterer prosjekter som retter seg mot disse gruppene, men utelukker ikke søknader som tar for seg andre grupper.
Dere må vise at dere i prosjektet skal dekke kunnskapshull
Kartlegging av forskning i kvinnehelsefeltet har avdekket kunnskapshull innenfor flere områder. Dette gjelder særlig forskning på endometriose, hjerte- og karsykdommer, hormonelle forstyrrelser, muskel- og skjelettlidelser, sykdommer tilknyttet til immunsystemet, mental uhelse, legemiddelbruk og virkninger blant kvinner, særlig kvinner med kroniske sykdommer.
Vi ønsker prosjekter som er med på å dekke disse kunnskapshullene og som gir kunnskap om sykdommer som bare eller i hovedsak rammer kvinner. Vi trenger også mer kunnskap om kjønnsforskjeller knyttet til årsak, forebygging (forebyggende tiltak), forekomst, risikofaktorer, symptomsbildet og legemiddelbruk for lidelser som rammer begge kjønn.
Det er også behov for kliniske studier som fører til mer kunnskap og inkludering av eldre og yngre aldersgrupper, gravide og minoritetskvinner.
Sluttbrukere må være representert i prosjektet
Vi krever at sluttbrukere er representert i alle faser av prosjektet. Prosjektene må være begrunnet i brukernes behov. I søknaden må dere beskrive hvordan brukere, som innbyggere, pårørende, pasienter eller frivillige organisasjoner, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene. God brukermedvirkning er viktig for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene:
- tilstander og/eller sykdommer som rammer bare eller i hovedsak kvinner
- tilstander og/eller sykdommer med kjente kjønnsforskjeller
Kvinnehelse er omtalt i porteføljeplan for Helse (se i Relevante planer under).
Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som
- har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet
- gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger
- har tverr- eller flerfaglighet, og inkluderer humaniora eller samfunnsvitenskap der det er relevant
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt prioriteringene og punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Porteføljestyret for Helse vil tilstrebe tematisk og faglig bredde både i porteføljen av prosjekter som innvilges fra denne utlysningen og i den samlede helseporteføljen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Kvinners helse" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Relevante planer
Klima- og polarforskning
Midlene skal gå til å øke forståelsen av klimaendringenes effekt på natur og til hvordan endringer i klimaet påvirker fysisk naturmiljø, naturmangfold og økosystemer, både i havet og på land. Dette inkluderer samspill mellom, og den samlede belastningen av, klimaendringer og andre drivere. Forskning på effekter av klimaendringer vil gi oss viktig kunnskap om de raske og gjennomgripende konsekvensene av klimaendringene, som er et nødvendig kunnskapsgrunnlag for samfunnets klimatilpasninger.
10 millioner kroner er øremerket forskning som omhandler marine problemstillinger.
25 millioner kroner er øremerket samarbeid med indiske partnere. Formålet med disse midlene er å styrke norsk-indisk samarbeid. Under denne øremerkingen vil tematikk innenfor marine problemstillinger bli prioritert.
Midlene til samarbeid med indiske partnere er bevilget til Forskningsrådet over bistandsbudsjettet, og søknadene må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance(ODA)-midler. For å oppfylle kravene, må målet med samarbeide være å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land som er listet opp av OECDs Development Assistance Committee (DAC). Søknader som bevilges og som er aktuelle for disse midlene, vil bli spurt om å redegjøre for hvordan samarbeidet vil fremme krav til bruk av ODA-midler i revidert søknad.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
For at søknaden skal være relevant må hovedproblemstillingen i prosjektet omhandle ett eller flere av disse områdene:
- Effekter av klimaendringer på fysisk og kjemisk miljø: Vi ønsker prosjekter som ser på effekter på det fysiske og kjemiske miljø, inkludert hydrologi, geologi, biogeokjemi og havforsuring. Forbedret modellering og kunnskap om naturfarer, inkludert endring i hyppighet og størrelse, og usikkerhetshåndtering, er viktige områder.
- Effekter av klimaendringer på økosystemer: Vi ønsker prosjekter som ser på hvordan økosystemenes respons til endringer i klima varierer geografisk og i tid. Dette inkluderer terskelverdier, vippepunkter og sannsynlighet for, og konsekvenser av, omfattende endringer i økosystemet. Det er også behov for kunnskap om underliggende prosesser og funksjoner som styrer og påvirker økosystemenes respons, og kunnskap som bidra til en helhetsforståelse og utvikling av scenarier. Vi ønsker prosjekter som utnytter relevante eksisterende data, men også prosjekter som utvikler ny observasjonsmetodikk for å studere økosystemenes responser på klimaendringene i seg selv, samt responser på ulike tiltak.
- Samspill mellom drivere og den samlede virkningen av ulike drivere: Her ønsker vi prosjekter som skal få til en bedre forståelse av hvordan klimaendringer og andre drivkrefter som arealendringer, forurensing, høsting, og fremmede arter virker sammen og påvirker økosystemene.
Dette temaet åpner ikke for forskning på samfunnseffekter eller tilpasningsforskning. Skal dere forske på dette, kan det være aktuelt å søke Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv og temaet Arealer under press (søknadsfrist 15. februar 2023).
Vi åpner heller ikke for søknader med problemstillinger knyttet til enkeltarter under dette temaet. Artsspesifikke problemstillinger kan likevel inngå som en del av et større prosjekt dersom de er sentrale for et økosystems struktur eller funksjon.
Vi oppfordrer til at dere gjenbruker eksisterende data og forskningsinfrastrukturer der det er relevant.
Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil det telle positivt dersom
- dere i prosjektet retter dere mot konkrete kunnskapsbehov i forskning, forvaltning og/eller i samfunnet
- resultatene vil kunne anvendes på kort og lang sikt
- formidlingsaktiviteter retter seg mot og involverer relevante brukergrupper
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som inkluderer unge forskere utover ph.d.-stipendiater, som leder en eller flere arbeidspakker, der prosjekter ellers har lik vurdering.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Effekter av klimaendringer" i søknadsskjemaet.
FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling
Vi lyser ut disse midlene i samarbeid med IOC-UNESCO som en del av FNs havforskningstiår. Målet med FNs havforskningstiår er å øke kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk for å nå FNs bærekraftsmål.
De marine prosjektene som får finansiering i denne utlysningen, vil bli vurdert av IOC-UNESCO sitt sekretariat og kan bli en del av porteføljen til FNs havforskningstiår (vedlegget åpnes i et nytt vindu).
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til prosjekter som styrker kunnskapen om miljøet på Svalbard, sett i en pan-arktisk sammenheng.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Hvorfor lyser vi ut disse midlene?
Den største utfordringen for naturen på Svalbard er de raske klimaendringene som gjør Svalbards natur stadig mer sårbar. Turisme og annen menneskelig ferdsel og aktivitet har økt kraftig de siste tiårene. I tillegg er Svalbard belastet med langtransportert forurensning av miljøgifter gjennom luft- og havstrømmer, og utslipp fra lokale kilder som bosettingene, gruvedrift, forskning og turisme. Raske klimaendringer, i kombinasjon med andre miljøpåvirkninger inkludert endringer i aktivitet, er en betydelig og økende utfordring.
Prosjekter må dreie seg om påvirkninger på Svalbards natur
Prosjekter må omhandle effekter av én eller flere av følgende påvirkninger på Svalbards natur:
- klimaendringer
- turisme og annen menneskelig ferdsel og aktivitet
- langtransportert forurensning gjennom luft- og havstrømmer
- forurensningsbelastning fra lokale kilder
Prosjektene skal bidra til økt naturvitenskapelig forskning på Svalbard.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere må omfatte minst ett av kulepunktene, sett i en pan-arktisk sammenheng. Det gir ikke høyere relevanskarakter om prosjektene omfatter flere av kulepunktene.
Geografisk innretning og internasjonalt samarbeid
Temaet omfatter øygruppen slik den er definert i Svalbardtraktaten og havområdene innenfor dens territorialgrense. Forskning på Svalbard og/eller med Svalbards forskningsinfrastruktur er en forutsetning for at dere kan få støtte.
Komparative studier basert på forskning andre steder i Arktis er også relevant, men med det formål å sette Svalbard-forskningen i en større sammenheng. For alle prosjekter må hovedtyngden av forskningen være på/om Svalbard.
En viktig målsetning med utlysningen er å stimulere til økt internasjonalt samarbeid i Svalbardforskningen. Prosjekter som er aktuelle for finansiering skal ha minst én internasjonal partner.
Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som
- bidrar til internasjonal samordning av regionale og globale observasjonssystemer for eksempel gjennom bruk av SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System)
- bruker eksisterende forskningsinfrastruktur for eksempel i Ny-Ålesund, på Bjørnøya og Hopen, rundt Longyearbyen eller i form av tilgjengelige forskningsskip eller autonome farkoster. Dersom forskningen gjøres i Ny-Ålesund, må den gjøres i tråd med minst ett av de fire flaggskip-programmene.
Prioritering mellom søknader
Når porteføljestyret prioriterer mellom søknader med lik vurdering, tar de følgende hensyn:
- De prioriterer prosjekter som har minst en arbeidspakke ledet av en ung forsker utover ph.d.-stipendiater.
- De prioriterer prosjekter som inkluderer internasjonale partnere med egenfinansiering eller som har finansiering fra andre kilder enn Forskningsrådet.
- Blant prosjektene som blir innvilget, er det en målsetting å finansiere minst ett prosjekt som studerer tverrfaglige problemstillinger og vekselvirkninger mellom systemene.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Svalbard" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Relevante planer
Muliggjørende teknologier
Midlene skal gå til prosjekter som utvikler grunnleggende kunnskap og nye metoder og som bygger forskningskapasitet på teknologiområdene nanoteknologi, mikroteknologi og/eller avanserte materialer.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Dere må vise til ansvarlig forskning og innovasjon (RRI)
Dere kan søke om midler til forskning innenfor alle områder og tema hvor ny teknologi kan komme til anvendelse. I prosjektene må dere vise at forskningen vil føre til en positiv effekt på samfunns- og bærekraftsutfordringer enten i et kortere eller i et lengre perspektiv.
Samtidig er det ofte usikkerhet knyttet til de faktiske effektene av teknologiutvikling. For eksempel kan ny teknologi, i tillegg til å løse samfunnsutfordringer, også være med på å skape eller forsterke slike effekter. I søknaden skal dere derfor som et minimum beskrive mulige tilsiktede og mulige utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler. I prosjektene kan dere inkludere relevante fagmiljø og andre samfunnsaktører for å belyse slike problemstillinger. Les mer om hvordan dere kan innarbeide ansvarlig forskning og innovasjon i søknaden i vedlegget om RRI under Relevante planer under.
Utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet må beskrives tydelig der det er relevant.
Vis oss hvordan dere tenker å bruke forskningsinfrastruktur
Både kvalitet og kapasitet på teknologiområdene vil bli styrket dersom dere utnytter forskningsinfrastruktur av nasjonal og internasjonal viktighet (se definisjoner i Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2018–2025) på en god måte. Infrastrukturene kan være finansiert via Forskningsrådet eller andre. I søknaden skal dere derfor beskrive hvordan prosjektet planlegger bruk av relevant forskningsinfrastruktur.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse tre områdene:
- nanoteknologi
- mikroteknologi
- avanserte materialer
Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har
- redegjort godt for mulige tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere jobber med
- planlagt bruk av infrastruktur av nasjonal og internasjonal viktighet finansiert via Forskningsrådet eller andre
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor relevant søknaden er for områdene over og, hvis aktuelt, hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Nanoteknologi/avanserte materialer" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Samisk samfunn og kultur
Midlene skal gå til forskning som skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for å utvikle forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle de samiske språkene, den samiske kulturen, sitt samfunnliv og sine næringer.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Prosjekter innenfor alle temaområder i porteføljeplanen er relevante, men vi ønsker spesielt å styrke forskning som faller inn under området "Klima, miljø og næringsvirksomhet", slik det er beskrevet i porteføljeplanens kapittel 4.2, punkt 6. I tillegg teller det positivt at forskning på kulturell resiliens er inkludert i prosjektet.
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Samisk, se Relevante planer under.
I tillegg vil vi prioritere prosjekter som har
- nasjonalt og/eller internasjonalt institusjonssamarbeid
- rekrutteringsstillinger
- internasjonale komparative perspektiver med utgangspunkt i samiske forhold
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Samisk" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Kontakt
Relevante planer
Utdanning og kompetanse
Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Vi kan finansiere inntil seks prosjekter.
Vi finansierer prosjekter som handler om undervisning og læring, utdanningens innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning, utdanningsteknologi, styring og organisering av utdanningssektoren og utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner kroner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Se porteføljeplan for Utdanning og kompetanse kapittel 4 for nærmere beskrivelser av prioriteringene.
Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet som er av spesiell interesse for aktører og interessenter knyttet til politikkutforming, forvaltning og praksisfelt innenfor utdanning, læring og kompetanseutvikling. Prosjektene skal bidra til kunnskapsbasert utvikling. Vi oppfordrer til prosjekter som er tverr- og flerfaglige når dette tjener formålet.
Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har
- aktivt samarbeid med minst en annen norsk forskningsorganisasjon
- aktivt samarbeid med minst en forskningsorganisasjon i utlandet
- rekrutteringsstillinger
Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor relevant søknaden er for områdene over og, hvis aktuelt, hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge tema "Utdanning" i søknadsskjemaet.
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Velferd, kultur og samfunn
Midlene skal gå til forskning som gir kunnskap om et inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsmarked og arbeidsliv. Forskningen skal kunne brukes i utvikling av arbeidslivs- og arbeidsmarkedspolitikken og være til nytte for sektoren som helhet.
Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte per prosjekt.
Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.
Vi gir støtte til minimum fire prosjekter som søker om 6 millioner kroner og mindre, gitt at det er tilfredsstillende kvalitet på søknadene og en viss fordeling på tematikker.
Prosjektene må passe inn under porteføljeplanens prioriterte områder "Et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv" og "Ulikhet, utenforskap og inkludering", og de må være relevante for én eller begge prioriteringene under.
I utvelgelsen av prosjekter legger vi vekt på å få noenlunde lik fordeling mellom de to prioriterte områdene i utlysningen.
Få fram hvilke konsekvenser den grønne omstillingen har for arbeidslivet og arbeidsmarkedet
Vi skal gi støtte til forskning om arbeidslivets og -markedets muligheter og utfordringer når samfunnet skal omstilles for å oppnå Norges mål og forpliktelser med hensyn til klima, natur og miljø. Dette kaller vi det "grønne skiftet". Det grønne skiftet skal skje på en måte som gir nye arbeidsplasser, verdiskaping, energiomlegging, rettferdig fordeling av byrder og gevinster og gode levevilkår og livskvalitet for alle, innenfor planetens tåleevne. Målet med midlene er å få fram forskning om hvilke konsekvenser den grønne omstillingen har for arbeidslivet og arbeidsmarkedet og dere må vise dette i søknaden.
Vi ønsker forskning på endringer i arbeidsmarkedet og på ungt utenforskap
Det er behov for oppdatert forskning om arbeidsmarkedets utvikling. Finansieringen av velferdsordningene avhenger av at flere inkluderes i arbeidslivet, og særlig unge mellom 15 og 29 år. Vi ønsker derfor forskning om hvordan endringene i arbeidsmarkedet bidrar til å inkludere eller ekskludere unge. Denne forskningen vil være viktig for å utvikle arbeidsmarkedspolitikken og nå målet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.
Dersom søknaden er relevant for forskningstemaene, vil det telle positivt om prosjektet
- er tverrfaglig på tvers av fagområder, se Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner (hkdir.no)
- har konkrete planer for samarbeid med minst én forskningsorganisasjon eller forsker i utlandet. Samarbeidspartnernes oppgave i prosjektet må komme klart frem i søknaden.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor relevant søknaden er for områdene over og, hvis aktuelt, hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Arbeid" i søknadsskjemaet.
Kontakt
Andre relevante utlysninger med samme tema
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
Søknaden må oppfylle følgende krav:
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk, med unntak for beskrivelse av relevans for tema, som du kan skrive på norsk eller engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Krav til prosjektleder og prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 15.09.2023 og 01.04.2024.
- Dere må vise tydelig at prosjektet er innenfor prioriteringene beskrevet i temaet dere søker om midler fra.
Søknaden kan bli avvist dersom den ikke oppfyller kravene i listen over.
Obligatoriske vedlegg
De obligatoriske vedleggene skal skrives i fastlagte maler som ligger nederst i utlysningen.
- prosjektbeskrivelse, på maksimalt 11 sider
- CV for prosjektlederen, på maksimalt fire sider
- beskrivelse av relevans for tema (Lastes opp under Attachments/Other items i søknadsskjemaet.)
Valgfrie vedlegg
- Legg ved CV for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen.
- Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfeller det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner.
- Dersom du ønsker kan du legge ved en kort beskrivelse av kompetanse eller forslag til inntil tre fageksperter du mener vil egne seg til å vurdere din søknad. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Alle vedlegg til søknaden må sendes inn sammen med søknaden. Vi godtar ikke vedlegg sendt inn etter søknadsfristen med mindre vi har bedt om ytterligere dokumentasjon.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske og valgfrie, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet – potensial for å flytte forskningsfronten| FP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Forskningskvalitet – kvalitet i FoU-aktiviteter | FP
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• Hvorvidt prosjektet tar hensyn til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte. Hvis relevant, hvorvidt prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FP
• Potensielle vitenskapelige virkninger og effekter:
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i framtiden.
I hvilken grad de planlagte resultatene skal gjøres åpent tilgjengelige for å sikre gjenbruk av forskningsresultatene og forsterke reproduserbarhet.
• Potensielle samfunnsmessige virkninger og effekter (kun dersom søker selv har beskrevet dette i søknaden):
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i framtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Formidling, kommunikasjon og utnyttelse
• I hvilken grad riktig praksis for åpen forskning er en integrert del av prosjektet for å sikre åpen deling og utstrakt tilgang på forskningsresultater.
• Kvaliteten på og omfanget av formidling til og involvering av forskjellige målgrupper, inkludert relevante interessenter/brukere.
Gjennomføring | FP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
Relevans for valgt tema
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn, og kan ikke ta hensyn til hvordan en lik eller tilnærmet lik søknad har blitt vurdert tidligere hos oss.
Her kan du lese mer om behandlingsprosedyren av Forskerprosjekt.
Kort oppsummert er prosessen slik: Når søknadene er mottatt vil Forskningsrådet først gjøre en forvurdering for å sjekke at alle formelle krav er oppfylt. Søknader som ikke tilfredsstiller de formelle kravene, kan bli avvist.
Søknadene fordeles så i tematiske paneler for en vurdering av kriteriene Forskningskvalitet – potensial for å flytte forskningsfronten, Forskningskvalitet – kvalitet i FoU-aktiviteter, Virkninger og effekter og Gjennomføring.
Fra 2023 skal fagekspertene vurdere søknadene til Forskerprosjekt på åpen forskningspraksis som en del av kriteriet virkninger og effekter. På denne nettsiden finner du mer informasjon om vurdering av åpen forskning i søknader.
Etter panelbehandlingen gjør vi en vurdering av søknadens relevans for utlysningen. Forskningsrådet legger videre en helhetlig porteføljevurdering til grunn for vedtakene i porteføljestyrene. Denne tar hensyn til følgende faktorer:
- karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene
- en god fordeling av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknadstilfang og kvaliteten på søknadene innenfor samme tema i andre utlysninger i 2023
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen
- at prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt
Porteføljestyrene skal ha vedtaksmøter i perioden juni-september 2023. Vi publiserer resultatene av søknadsbehandlingen fortløpende i etterkant av disse møtene.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 5 796 727 000
- Tildelte midler
- Kr 631 057 000
- Mottatte søknader
- 569
- Innvilgede søknader
- 65
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
343189 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET | Characterizing the migratory strategies of Atlantic lumpfish to improve stock assessment of this commercially important species | Hav | Kr 9 994 000 | 15.06.2023 |
343147 | UNIVERSITETET I STAVANGER ARKEOLOGISK MUSEUM | Marine resource gathering and infrastructure in the Norse North Atlantic | Hav | Kr 10 000 000 | 15.06.2023 |
343115 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET | Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery. | Hav | Kr 10 000 | 15.06.2023 |
343348 | NORD UNIVERSITET BODØ | Novel perspectives on non-invasive cetacean research using microRNA biomarkers in the exhaled breath (blow) | Hav | Kr 9 993 000 | 15.06.2023 |
343129 | Institutt for arktisk og marin biologi | HubSmolt: a novel genetic locus defining seawater consequences of freshwater rearing conditions in Atlantic salmon | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344010 | HAVFORSKNINGS-INSTITUTTET | Does feed-borne exposure to emerging mycotoxins during the freshwater phase affect salmon growth and performance later in life? - MYTOXA | Hav | Kr 11 991 000 | 15.06.2023 |
343249 | Western Norway University of Applied Sciences | REBALANCE: Towards economic, environmental, and social sustainability in the Norwegian salmon farming industry | Hav | Kr 8 000 000 | 15.06.2023 |
344022 | SINTEF OCEAN AS | Computer Vision and Artificial Intelligence based Salmon Identification and automated long-term welfare assessment in aquaculture net-pens | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
343277 | SINTEF OCEAN AS - Aquaculture | Non-Invasive Biological Warning Systems: monitoring of farmed fish and environment to improve welfare in aquaculture systems | Hav | Kr 12 000 000 | 15.06.2023 |
344027 | NTNU Social Research | Post Consumption Citizenship: Conditions for and practices of engagement in sustainable well-being | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 6 000 000 | 19.06.2023 |
343289 | OsloMet Storbyuniversitetet | Collaborative innovation for reduced consumption: What governance factors drive transition from linear to circular economy? | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 8 560 000 | 19.06.2023 |
343282 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | Understanding societal conflict in consumption reduction (SCORE) | Landbasert mat, miljø og bioressurser | Kr 9 082 000 | 19.06.2023 |
343183 | By- og Regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - Storbyuniversitetet | Indigenous representation in majority-based parties and “the green shift”: Structures, strategies, and policy effects | SAMISK | Kr 5 948 000 | 20.06.2023 |
343397 | AKVAPLAN-NIVA AS | From Climatic Drivers to Antarctic Ice Sheet Response: Improving Accuracy in Sea Level Rise Projections | Klima og polar | Kr 9 999 000 | 21.06.2023 |
343293 | UNIS - Avdeling for arktisk geologi | Climate-driven methane outgassing at terrestrial and marine-terminating glacier margins | Klima og polar | Kr 9 988 000 | 21.06.2023 |
343086 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | Reconstructing the biological carbon pump with ancient plankton DNA | Klima og polar | Kr 10 000 000 | 21.06.2023 |
343414 | NORD UNIVERSITET | Climate change and harvesting impacts on the pelagic fish community of Lake Tanganyika | Klima og polar | Kr 10 000 000 | 21.06.2023 |
343511 | STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING | Climate Change impact on the marine Coastal ecosystem of Kerala (C3-eKerala) | Klima og polar | Kr 9 996 000 | 21.06.2023 |
343437 | NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU) | Predicting the impact of drought and increased temperatures on boreal forest ecosystems in Norway | Klima og polar | Kr 9 997 000 | 21.06.2023 |
343238 | NORCE Miljø/Klima VESTLAND | Present and past climate change impacts on Norwegian fjord ecosystems | Klima og polar | Kr 10 000 000 | 21.06.2023 |
343252 | Administrasjon UIT | Arctic forest futures - An integrative approach to understanding and anticipating ecological transitions in the forest-tundra ecotone | Klima og polar | Kr 10 000 000 | 21.06.2023 |
343398 | STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING NINA | Integrating past evolution, adaptive capacity, and dispersal in population viability analysis under climate change | Klima og polar | Kr 10 000 000 | 21.06.2023 |
343110 | NILU - STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING | Development and evaluation of a model-based strategy to identify POP-like chemicals with a potential to accumulate on Svalbard | Klima og polar | Kr 9 999 000 | 21.06.2023 |
343266 | NINA OSLO | Interactive effects of pollutants and climate on seabirds Arctic Coastal ecosystems (ClimACTox) | Klima og polar | Kr 11 733 000 | 21.06.2023 |
343097 | UNIS - Avdeling for arktisk biologi | INSULATE: How above- and belowground biotic traits shape insulation of permafrost in a warming Arctic | Klima og polar | Kr 10 000 000 | 21.06.2023 |
343352 | UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET UIT CAMPUS TROMSØ | Optimisation of the Kongsfjorden Rijpfjorden Observatory Program | Klima og polar | Kr 10 000 000 | 21.06.2023 |
343466 | UNIS - Avdeling for arktisk biologi | Deep-soil nutrient effects on the permafrost carbon-climate feedback | Klima og polar | Kr 9 999 000 | 21.06.2023 |
342925 | Centre for Educational Measurement (CEMO) | Screening Early and Adaptively for Language Skills | Utdanning og kompetanse | Kr 7 609 000 | 23.06.2023 |
343052 | FOLKEHELSEINSTITUTTET | Pubertal Timing and Inequalities in Education | Utdanning og kompetanse | Kr 9 999 000 | 23.06.2023 |
343263 | USN, Campus Vestfold, Institutt for matematikk og naturfag | Developing Human Rights Values in Mathematics Teacher Education: Education with and by Youth (ViMTE) | Utdanning og kompetanse | Kr 9 996 000 | 23.06.2023 |
342918 | NORDISK INSTITUTT FOR STUDIER AV INNOVASJON, FORSKNING OG UTDANNING (NIFU) | Designing incentive systems in higher education | Utdanning og kompetanse | Kr 10 000 000 | 23.06.2023 |
343159 | UIS, Læringsmiljøsenteret | Life skills in theory and practice. Knowledge base, perceptions and implementation of an interdisciplinary topic in Norwegian schools | Utdanning og kompetanse | Kr 10 000 000 | 23.06.2023 |
343370 | UIO, Psykologisk institutt | Training better clinical psychologists: new methods based on machine learning, AI, and deliberate practice | Utdanning og kompetanse | Kr 9 999 000 | 23.06.2023 |
343248 | University of Bergen | Emollient therapy for very low birthweight infants (<1500g) in Uganda: effects on survival, infection, growth and development | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 12 000 000 | 26.06.2023 |
343441 | University of Oslo | Rapid diagnosis of key aetiologies of sepsis and associated infections in LMICs using CRISPR-based assays | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 12 000 000 | 26.06.2023 |
343060 | Vestfold Hospital Trust | Decentralization of hepatitis B care in sub-Saharan Africa | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 12 000 000 | 26.06.2023 |
343394 | Norwegian University of Science and Technology | "Children’s Lung Study in Dhulikhel A longitudinal multidisciplinary approach in children’s lower respiratory tract infections" | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 12 000 000 | 26.06.2023 |
342924 | Fridtjof Nansen Stiftelsen | Joint Fisheries Management in the Barents Sea after Russia's invation of Ukraine | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 6 400 000 | 26.06.2023 |
344073 | Norsk utenrikspolitiske institutt | Power Politics and Security in the Arctic | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 7 000 000 | 26.06.2023 |
343154 | Fridtjof Nansen Stiftelsen | Unpacking Arctic Security Dynamics: A 3D approach to geopolitics in the Barents and Bearing Seas | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 5 996 000 | 26.06.2023 |
343446 | NMBU | Nordic Space Infrastructures - Environment, Security, and Future Imaginaries of Outer Space in the High North | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 7 000 000 | 26.06.2023 |
343407 | Fredsforskningsinstituttet | Peace as continuation of war by other means? Russian Approaches to Peace Processes (RAPP) | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 7 000 000 | 26.06.2023 |
343244 | Forsvarets Høgskole | The Russian Hybrid Intelligence State | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 6 999 000 | 26.06.2023 |
343106 | Forsvarets forskningsinstitutt | Political and Societal Violence in Russia | Global utvikling og internasjonale relasjoner | Kr 6 999 000 | 26.06.2023 |
344000 | Statistisk sentralbyrå | Men without Education and Work: A Crisis Unfolding | Velferd, kultur og samfunn | Kr 5 996 000 | 14.09.2023 |
343381 | Frischsenteret | What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway? | Velferd, kultur og samfunn | Kr 12 000 000 | 14.09.2023 |
344015 | NTNU | Making the green shift work for regions | Velferd, kultur og samfunn | Kr 11 991 000 | 14.09.2023 |
343334 | Stiftinga Vestlandsforsking | JUST TRANSFORM: Enabling a sustainable, just, and inclusive twin green-digital transformation | Velferd, kultur og samfunn | Kr 11 997 000 | 14.09.2023 |
343308 | Fafo | Phasing in and phasing out: Reworking labour in energy transitions in the North Sea | Velferd, kultur og samfunn | Kr 12 000 000 | 14.09.2023 |
343200 | NIFU | Green and just LAbour Market (GLAM) | Velferd, kultur og samfunn | Kr 5 997 000 | 14.09.2023 |
343454 | Folkehelseinstituttet | Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends | Velferd, kultur og samfunn | Kr 11 993 000 | 14.09.2023 |
343550 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | Optimizing treatment for children and adolescents with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MyJIA-Ahead trial | Helse | Kr 11 992 000 | 19.09.2023 |
343236 | NASJONALT KUNNSKAPSSENTER OM VOLD OG TRAUMATISK STRESS AS | Responding to Mental Health Problems in Victims of Sexual Assault | Helse | Kr 12 000 000 | 19.09.2023 |
343518 | HELSE FONNA HF | Dementia with Lewy bodies in women: combating misdiagnosis through sex-specific biomarkers of disease risk and progression | Helse | Kr 12 000 000 | 19.09.2023 |
343168 | UNIVERSITETET I BERGEN | Impaired microcirculation and tissue hypoxia as a possible mechanism in ME/CFS | Helse | Kr 12 000 000 | 19.09.2023 |
343448 | SYKEHUSET ØSTFOLD HF | The Norwegian WHO Labour Care Guide trial: a stepped wedge multicentre cluster randomised trial for safety and wellbeing in labour | Helse | Kr 4 932 000 | 19.09.2023 |
344065 | NORDLANDSSYKEHUSET HF | Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women | Helse | Kr 12 000 000 | 19.09.2023 |
343102 | UNIVERSITETET I OSLO, Institutt for biovitenskap | A novel nanotopography-based approach for reshaping nuclear morphology and gene transcription | Nanoteknologi/avanserte materialer | Kr 10 000 000 | 02.10.2023 |
343306 | SINTEF Digital | Microfabrication of finely segmented Silicon sensors with charge multiplication for next generation LIGHt sources and particle Trackers | Nanoteknologi/avanserte materialer | Kr 9 890 000 | 02.10.2023 |
343124 | NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU, Institutt for materialteknologi | Dynamic high electrical energy density storage capacitors | Nanoteknologi/avanserte materialer | Kr 10 000 000 | 02.10.2023 |
344062 | UNIVERSITETET I STAVANGER | Neutron Scattering and Atomistic Simulations for a SUPERior Understanding of SUPERionic Conduction | Nanoteknologi/avanserte materialer | Kr 8 525 000 | 02.10.2023 |
343136 | UNIVERSITETET I OSLO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi | Cuprous Single Sites in Metal-Organic Frameworks for Fuel Synthesis by Electrocatalytic CO2 Reduction | Nanoteknologi/avanserte materialer | Kr 9 817 000 | 02.10.2023 |
343267 | UNIVERSITETET I OSLO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi | Combinatorial Materials Science for Protonic Electrochemical Energy Conversion | Nanoteknologi/avanserte materialer | Kr 10 000 000 | 02.10.2023 |
343173 | UIO | Designing with/out Extractive Materials | Velferd, kultur og samfunn | Kr 9 722 000 | 26.10.2023 |
343360 | UIO | GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi | Samisk | Kr 10 000 000 | 26.10.2023 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 04.08 CET