Forskerprosjekt for fornyelse (tematisk utlysning)

Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap om hindringer for, forutsetninger for og konsekvenser av redusert forbruk for å redusere klimagassutslipp og belastning på naturmangfold.

Redusert forbruk kan her innebære både det å hindre forbruk før det skjer – dvs. før en vare blir produsert og kjøpt første gang – og det å ta vare på ressurser som allerede er i kretsløpet gjennom tiltak for sirkulær økonomi, som f.eks. ombruk og reparasjon.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse tre områdene:

• systemiske (f.eks. regulatoriske, strukturelle, kulturelle og/eller sosiale) barrierer og forutsetninger for redusert forbruk
• samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltak for redusert forbruk
• nye forretningsmodeller basert på redusert forbruk

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Landbasert mat, miljø og bioressurser.

Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har

• forskningsspørsmål som er relevante for Norge, slik at prosjektene bidrar til kunnskapsutvikling med stor betydning for norske samfunnsaktører og norsk næringsliv
• en plan for dialog og kommunikasjon med brukere og samfunn om problemstillinger og funn gjennom hele prosjektperioden. Planen bør spesifisere tid, sted, møteplasser osv. og være så konkret som mulig

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene i begge listene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

I porteføljevurderingen vil vi ta hensyn til

• at prosjektene vi finansierer bidrar til en balansert samlet prosjektportefølje som dekker bredden i områdene som er utlyst
• at dere har aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal eller internasjonal forskningsorganisasjon

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

En viktig driver for klima- og naturkrisen, er forbruk av ressurser. Det finnes ulike tilnærminger til hvordan man kan bøte på klima- og miljøproblemene som følger av forbruk. Noen hevder at mer effektiv ressursbruk er tilstrekkelig, mens andre argumenterer for behovet for en absolutt reduksjon i forbruket. OECDs rapport OECD Environmental Performance Reviews: Norway 2022  framhever at en nøkkelutfordring for Norge er å fremme bærekraftige forbruksmønstre og at tiltak må inkludere reduksjon av det totale ressursforbruket. Ressursknapphet blir stadig mer reelt og det er stort potensial for å redusere forbruk som fører til tap av naturmangfold, forurensning og klimagassutslipp.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Redusert forbruk" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og ett eller flere av dets delmål.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Prosjektene må vise at de har potensiale til å

• bidra, direkte eller indirekte, til vesentlig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
• redusere ulikhet i helse i LLMICs
• gi innsikt på et nivå som gjør den relevant for politikkutforming og praksis også utenfor de rammer og den kontekst forskningen ble utført i

Du kan lese mer under "Global helse" i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.

Dere må ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland

I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Dere må basere dette samarbeidet på prinsipper for likeverdig partnerskap.

Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge, kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte.

I vedlegget "Relevance to the topic" må dere svare konkret på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav for likeverdig partnerskap :

• rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs
• likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
• styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs
• felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet

Sluttbrukere må være representert i prosjektet

Vi krever at sluttbrukere er representert i alle faser av prosjektet. I søknaden må dere beskrive hvordan samarbeidspartnere og eventuelle andre brukere, som pasienter, innbyggere, silvilsamfunnsorganisasjoner, beslutningstakere, helsearbeidere og ansatte i helseadministrasjon, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene. God brukermedvirkning er viktig for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis. Prosjektene må være basert på brukernes behov. Dersom brukermedvirkning ikke er relevant for prosjektet, må dere gjøre tydelig rede for dette i søknaden og i relevansvedlegget.

Etiske aspekter ved prosjektet må ivaretas

Etiske aspekter knyttet til samtykkekompetanse og datainnsamling og/eller datahåndtering er særlig viktig i forskning på sårbare grupper, og dere må ivareta dette i prosjektet. Omhandler prosjektet barn og unge , skal dere ivareta deres perspektiver, behov og rettigheter.

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Global helse" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til forskning på ett eller flere av følgende områder: 

• Ulike staters strategiske tenkning og adferd i Nordområdene/Arktis. Implikasjoner for styring, bærekraftig utvikling og sikkerhet i regionen.
• Arktisk råd og andre samarbeidsfora i regionen, deres rolle, handlingsrom og påvirkningsmulighet.
• Nordområdene som senter for kompetanse, grønn utvikling og bærekraftig ressursforvaltning. Utfordringer og muligheter knyttet til økonomiske investeringer og bærekraftige bo- og levekår for folk i nord, urfolk inkludert.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–7 millioner i støtte per prosjekt.

For å få resultater så raskt som mulig, ønsker vi treårige prosjekter.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 7 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Utenriks nordområdene" i søknadsskjemaet.

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

Nordområdene er en kjerneinteresse for Norge og av strategisk interesse for aktører i og utenfor Arktis. Klimaendringene skjer raskere i Arktis enn noe annet sted i verden, og konsekvensene av disse må håndteres i fellesskap. Russlands krigføring i Ukraina bremser det internasjonale samarbeidet i Arktis og fører til økt internasjonal oppmerksomhet om regionen. Utviklingen har implikasjoner for alle de arktiske statene.

Det er behov for å forstå hvordan stater i og utenfor Arktis responderer på utviklingen i sin tilnærming til regionen, hvordan det internasjonale samarbeidet i Arktis kan videreføres for å sikre fortsatt ansvarlig styring og håndtering av grensekryssende utfordringer i regionen, og hvordan utviklingen kan påvirke økonomiske investeringer, bærekraftig utvikling og aktivitet i området. 

Du kan lese mer under "Security and governance" i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.

Midlene skal gå til forskning på ett eller flere av følgene områder:

• Russland og endringer i verdensordenen – Russlands strategiske samarbeid med Kina, India og andre ikke-vestlige stater og hvordan internasjonal sikkerhet blir utfordret
• russisk innenrikspolitikk – utvikling og spenninger mellom samfunn og stat
• russisk innenrikspolitikk, og hvordan den spiller inn på utenriks- og sikkerhetspolitikken
• Russland i det globale sør

Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har gode formidlingsaktiviteter til relevante brukergrupper og media.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–7 millioner i støtte per prosjekt.

For å få resultater så raskt som mulig, ønsker vi treårige prosjekter.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 7 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

For å sikre et høyt nivå på norsk forskningsbasert kunnskap og kompetanse om Russland, ønsker vi å støtte innovativ forskning på russisk samfunn, økonomi og politikk, inkludert utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Utenriks Russland" i søknadsskjemaet.

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

Med den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, har krigen returnert til Europa med store konsekvenser for europeisk økonomi, politikk og sikkerhet, inkludert innenfor NATO og for de transatlantiske forbindelsene. Europa og USA står sammen om å levere våpen og andre former for bistand til Ukraina og i å anvende tøffe sanksjoner mot Russland.

Moskva jobber for å styrke økonomiske bånd og politiske og sikkerhetsmessige forbindelser med ikke-vestlige stater som Kina og India. Multilaterale organisasjoner som Shanghai Cooperation Organization (SCO) prioriteres også av russiske myndigheter. Samtidig fortsetter Russland å spille en betydelig rolle i utviklingen og konfliktene i Midtøsten og Afrika ved bruk av både legitime og illegitime midler.

Du kan lese mer om dette under "Security and governance" i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner.

Vi lyser ut midler til havbruksforskning gjennom Forskerprosjekt for fornyelse innenfor områdene Produksjons- og foredlingsteknologi, Samfunns- og markedsperspektiver og Fiskehelse og -velferd, som er viktige områder for framtidens havbruk.

I tillegg til denne utlysningen lyser vi ut følgende med frist 8. februar 2023:

• Forskerprosjekt for unge talenter innenfor området Produksjons- og foredlingsteknologi (lenken åpnes i nytt vindu) 
• Stort tverrfaglig Forskerprosjekt innenfor området lakselus og villaks (lenken åpnes i nytt vindu)

For å være aktuell for finansiering må søknaden falle inn under minst ett av de tre områdene/tematiske prioriteringene beskrevet under.

Produksjons- og foredlingsteknologi – uten tematiske avgrensinger

Vi lyser ut inntil 36 millioner til forskning på produksjons- og/eller foredlingsteknologi relevant for havbrukssektoren. Denne delen av utlysningen er helt åpen og prosjektene kan omfatte produksjons- og/eller foredlingsteknologi innenfor alle deler av havbrukssektoren, uavhengig av type oppdrettsorganisme.

Forskning på bioteknologi i seg selv regnes ikke som en del av produksjons- og foredlingsteknologi. Vi viser i denne sammenheng til utlysningen Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv med inntil 90 millioner kroner til industriell bioteknologi (lenken åpnes i nytt vindu), søknadsfrist 15. februar 2023.

Vi lyser ut midler både til Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen) og Forskerprosjekt for unge talenter, og søknadene vil konkurrere på tvers av disse to utlysningene. Totalt forventer vi å finansiere tre til fire prosjekter.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Produksjonsforhold som kan forbedre fiskevelferd

Vi lyser ut inntil 24 millioner til forskning på produksjonslidelser hos laks og/eller regnbueørret i sjøvannsfasen som det er grunn til å anta skyldes produksjonsforhold i tidligere livsstadier.

Det er stor dødelighet i sjøfasen i norsk lakse- og ørretoppdrett. Produksjonsforhold i ferskvann kan være blant årsakene til denne dødeligheten, og til redusert vekst og dårlig velferd i sjø. Fra næringen meldes det om fisk som slutter å vokse før slaktestørrelse og om forskjellige typer deformiteter med ukjent årsak. Det er også kjent at en del av laksen sliter med deformerte hjerter. Produksjonsforhold i tidligere livsfaser kan også bidra inn i komplekse sykdomsbilder. Alt dette er alvorlige helseutfordringer som vi i dag ikke fullt ut kjenner årsakssammenhengene til, men som kan skyldes produksjonsforhold (vanntemperatur og -kvalitet/ kjemi, intensiv drift, fôring, vaksineskader m.m.) i ferskvann/ brakkvann som gir utslag på fiskens ytelse, trivsel og helse i sjø.

Støttegrenser: Vi forventer å finansiere to prosjekter. Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Samfunns- og markedsperspektiver innenfor havbruk

Vi lyser ut inntil 8 millioner til forskning som kan bidra til økt kunnskap om hvordan sentrale samfunnsinteresser best mulig kan forenes med havbruksnæringens behov for effektivitet og forutsigbarhet.

Havbruksnæringen trenger forutsigbare og stabile rammebetingelser som bidrar til internasjonal konkurransekraft og mulighet for videre utvikling. Dette er behov som må balanseres med sentrale samfunnsinteresser som for eksempel naturmangfold, fordelingen av knappe ressurser, annen verdiskaping, lokale ringvirkninger eller havbruksnæringens bidrag til fellesskapet. Vi trenger økt kunnskap om hva som skal til for at havbruksnæringen både har god samfunnsmessig forankring og mulighet til videre utvikling. 

Prosjektene skal ha en samfunnsvitenskapelig innretning.

Støttegrenser: Vi forventer å finansiere ett prosjekt. Dere kan søke om 4–8 millioner kroner i støtte per prosjekt. 

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 8 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Felles føringer for alle søknader til havbruksforskning

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling

Vi lyser ut disse midlene i samarbeid med IOC-UNESCO som en del av FNs havforskningstiår. Målet med FNs havforskningstiår er å øke kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk for å nå FNs bærekraftsmål.

Prosjektene som får finansiering i denne utlysningen, vil bli vurdert av IOC-UNESCO sitt sekretariat og kan bli en del av porteføljen til FNs havforskningstiår (vedlegget åpnes i et nytt vindu).

Vurdering av relevans

Ved fastsettelse av karakter for søknadens relevans vil følgende vektlegges:

• graden av tematisk treff på forskningsområdet (dette vektes tyngst)
• om dere har personer i rekrutteringsstillinger som skal delta aktivt i prosjektarbeidet
• om dere har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel deltakelse i prosjektarbeidet, sampublisering eller mobilitet

I Forskerprosjekt for fornyelse/Forskerprosjekt for unge talenter er det ikke tillatt med partnere som er utenfor akademia/ikke er forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper.

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Havbruk" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til forskning om og for langsiktig og bærekraftig utnyttelse og forvaltning av viltlevende marine ressurser. Midlene skal gå til forskning som svarer på forskningsbehov angitt i områdene "Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING)" og "Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN)". Dere kan lese mer detaljert informasjon om disse områdene i vedlegget "Forskningsbehov marin forskning" (lenke under).

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene

Søkere kan selv velge om søknaden skal rette seg mot VERDISKAPING og/eller SAMFUNN. Punktlisten under er en oppsummering av forskningsbehovene for henholdsvis VERDISKAPING og SAMFUNN og hver av disse har detaljerte underpunkter, som du kan lese om i Forskningsbehov marin forskning (vedlegget åpnes i nytt vindu). Du må rette søknaden din inn mot minst ett av disse underpunktene.  

Bærekraftig høsting og verdiskaping (VERDISKAPING)

• beskatningsnivå
• miljøeffekter av høsting, beskatningsmønster og fangstteknologi
• overvåkingsmetodikk og ressurskontroll
• etisk fangst og avlivning
• foredling og produksjon
• forbruker og marked

Forvaltning og samfunnsperspektiver (SAMFUNN)

• marine økosystemtjenester
• hav- og kystarealforvaltning
• utfordringer for forvaltningen i lys av klima- og miljøendringer
• økosystembasert forvaltning
• mattrygghet og ernæring

Midler øremerket til geopolitikk og havrett i de polare områdene

13,5 millioner er øremerket forskning om geopolitikk og havrett i de polare områdene – både Arktis og Antarktis – slik det er definert i porteføljeplanen for Klima og polar (se Relevante planer under). Fremvoksende internasjonale aktører, økende nærings- og ressursutvinningsaktiviteter og økende internasjonal interesse for polarområdene utfordrer den geopolitiske situasjonen.

Midlene skal gå til forskning på geopolitikk og havrett innenfor ett eller flere av følgende temaer:

• folkerettslige og institusjonelle forhold knyttet til internasjonalt samarbeid
• utviklingstrekk og kontinuitet i internasjonale rettslige rammeverk
• geopolitiske utviklingstrekk

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling

Vi lyser ut disse midlene i samarbeid med IOC-UNESCO som en del av FNs havforskningstiår. Målet med FNs havforskningstiår er å øke kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk for å nå FNs bærekraftsmål. 

Prosjektene som får finansiering i denne utlysningen, vil bli vurdert av IOC-UNESCO sitt sekretariat og kan bli en del av porteføljen til FNs havforskningstiår (vedlegget åpnes i et nytt vindu). 

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Vi ønsker å finansiere minimum ett prosjekt innenfor hvert av områdene VERDISKAPING og SAMFUNN.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Marin" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til forskning som kan bidra til god helse for kvinner eller redusere kjønnsbasert ulikhet i helse. Prosjekter kan omhandle årsaksforskning, forebygging, tidlig diagnose, behandling, rehabilitering/habilitering og implementering- og effektforskning. I tillegg kan prosjekter omhandle hvordan helse- og omsorgstjenestene best kan tilpasses kvinners behov.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Prioriterte grupper:

• eldre (> 60 år) og yngre (< 30 år) kvinner
• minoritetskvinner
• kvinner med psykisk uhelse
• kvinner med kroniske lidelser som det er lite kunnskap om og høy prevalens av i befolkningen
• kvinner med demens eller osteoporose

Vi prioriterer prosjekter som retter seg mot disse gruppene, men utelukker ikke søknader som tar for seg andre grupper.

Dere må vise at dere i prosjektet skal dekke kunnskapshull

Kartlegging av forskning i kvinnehelsefeltet har avdekket kunnskapshull innenfor flere områder. Dette gjelder særlig forskning på endometriose, hjerte- og karsykdommer, hormonelle forstyrrelser, muskel- og skjelettlidelser, sykdommer tilknyttet til immunsystemet, mental uhelse, legemiddelbruk og virkninger blant kvinner, særlig kvinner med kroniske sykdommer. 

Vi ønsker prosjekter som er med på å dekke disse kunnskapshullene og som gir kunnskap om sykdommer som bare eller i hovedsak rammer kvinner. Vi trenger også mer kunnskap om kjønnsforskjeller knyttet til årsak, forebygging (forebyggende tiltak), forekomst, risikofaktorer, symptomsbildet og legemiddelbruk for lidelser som rammer begge kjønn.

Det er også behov for kliniske studier som fører til mer kunnskap og inkludering av eldre og yngre aldersgrupper, gravide og minoritetskvinner.

Sluttbrukere må være representert i prosjektet

Vi krever at sluttbrukere er representert i alle faser av prosjektet. Prosjektene må være begrunnet i brukernes behov. I søknaden må dere beskrive hvordan brukere, som innbyggere, pårørende, pasienter eller frivillige organisasjoner, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene. God brukermedvirkning er viktig for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis.

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene:

• tilstander og/eller sykdommer som rammer bare eller i hovedsak kvinner
• tilstander og/eller sykdommer med kjente kjønnsforskjeller

Kvinnehelse er omtalt i porteføljeplan for Helse (se i Relevante planer under).

Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som

• har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel sampublisering eller mobilitet
• gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger
• har tverr- eller flerfaglighet, og inkluderer humaniora eller samfunnsvitenskap der det er relevant

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt prioriteringene og punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Porteføljestyret for Helse vil tilstrebe tematisk og faglig bredde både i porteføljen av prosjekter som innvilges fra denne utlysningen og i den samlede helseporteføljen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Kvinners helse" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til å øke forståelsen av klimaendringenes effekt på natur og til hvordan endringer i klimaet påvirker fysisk naturmiljø, naturmangfold og økosystemer, både i havet og på land. Dette inkluderer samspill mellom, og den samlede belastningen av, klimaendringer og andre drivere. Forskning på effekter av klimaendringer vil gi oss viktig kunnskap om de raske og gjennomgripende konsekvensene av klimaendringene, som er et nødvendig kunnskapsgrunnlag for samfunnets klimatilpasninger.

10 millioner kroner er øremerket forskning som omhandler marine problemstillinger.

25 millioner kroner er øremerket samarbeid med indiske partnere. Formålet med disse midlene er å styrke norsk-indisk samarbeid. Under denne øremerkingen vil tematikk innenfor marine problemstillinger bli prioritert. 

Midlene til samarbeid med indiske partnere er bevilget til Forskningsrådet over bistandsbudsjettet, og søknadene må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance(ODA)-midler. For å oppfylle kravene, må målet med samarbeide være å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land som er listet opp av OECDs Development Assistance Committee (DAC). Søknader som bevilges og som er aktuelle for disse midlene, vil bli spurt om å redegjøre for hvordan samarbeidet vil fremme krav til bruk av ODA-midler i revidert søknad.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

For at søknaden skal være relevant må hovedproblemstillingen i prosjektet omhandle ett eller flere av disse områdene:

• Effekter av klimaendringer på fysisk og kjemisk miljø: Vi ønsker prosjekter som ser på effekter på det fysiske og kjemiske miljø, inkludert hydrologi, geologi, biogeokjemi og havforsuring. Forbedret modellering og kunnskap om naturfarer, inkludert endring i hyppighet og størrelse, og usikkerhetshåndtering, er viktige områder.
• Effekter av klimaendringer på økosystemer: Vi ønsker prosjekter som ser på hvordan økosystemenes respons til endringer i klima varierer geografisk og i tid. Dette inkluderer terskelverdier, vippepunkter og sannsynlighet for, og konsekvenser av, omfattende endringer i økosystemet. Det er også behov for kunnskap om underliggende prosesser og funksjoner som styrer og påvirker økosystemenes respons, og kunnskap som bidra til en helhetsforståelse og utvikling av scenarier. Vi ønsker prosjekter som utnytter relevante eksisterende data, men også prosjekter som utvikler ny observasjonsmetodikk for å studere økosystemenes responser på klimaendringene i seg selv, samt responser på ulike tiltak.
• Samspill mellom drivere og den samlede virkningen av ulike drivere: Her ønsker vi prosjekter som skal få til en bedre forståelse av hvordan klimaendringer og andre drivkrefter som arealendringer, forurensing, høsting, og fremmede arter virker sammen og påvirker økosystemene.

Dette temaet åpner ikke for forskning på samfunnseffekter eller tilpasningsforskning. Skal dere forske på dette, kan det være aktuelt å søke Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv og temaet Arealer under press (søknadsfrist 15. februar 2023).

Vi åpner heller ikke for søknader med problemstillinger knyttet til enkeltarter under dette temaet. Artsspesifikke problemstillinger kan likevel inngå som en del av et større prosjekt dersom de er sentrale for et økosystems struktur eller funksjon.

Vi oppfordrer til at dere gjenbruker eksisterende data og forskningsinfrastrukturer der det er relevant.

Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil det telle positivt dersom  

• dere i prosjektet retter dere mot konkrete kunnskapsbehov i forskning, forvaltning og/eller i samfunnet
• resultatene vil kunne anvendes på kort og lang sikt
• formidlingsaktiviteter retter seg mot og involverer relevante brukergrupper

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Porteføljestyret vil prioritere prosjekter som inkluderer unge forskere utover ph.d.-stipendiater, som leder en eller flere arbeidspakker, der prosjekter ellers har lik vurdering.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Effekter av klimaendringer" i søknadsskjemaet.

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling

Vi lyser ut disse midlene i samarbeid med IOC-UNESCO som en del av FNs havforskningstiår. Målet med FNs havforskningstiår er å øke kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk for å nå FNs bærekraftsmål.

De marine prosjektene som får finansiering i denne utlysningen, vil bli vurdert av IOC-UNESCO sitt sekretariat og kan bli en del av porteføljen til FNs havforskningstiår (vedlegget åpnes i et nytt vindu).

Midlene skal gå til prosjekter som styrker kunnskapen om miljøet på Svalbard, sett i en pan-arktisk sammenheng.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Hvorfor lyser vi ut disse midlene?

Den største utfordringen for naturen på Svalbard er de raske klimaendringene som gjør Svalbards natur stadig mer sårbar. Turisme og annen menneskelig ferdsel og aktivitet har økt kraftig de siste tiårene. I tillegg er Svalbard belastet med langtransportert forurensning av miljøgifter gjennom luft- og havstrømmer, og utslipp fra lokale kilder som bosettingene, gruvedrift, forskning og turisme. Raske klimaendringer, i kombinasjon med andre miljøpåvirkninger inkludert endringer i aktivitet, er en betydelig og økende utfordring.

Prosjekter må dreie seg om påvirkninger på Svalbards natur

Prosjekter må omhandle effekter av én eller flere av følgende påvirkninger på Svalbards natur:

• klimaendringer
• turisme og annen menneskelig ferdsel og aktivitet
• langtransportert forurensning gjennom luft- og havstrømmer
• forurensningsbelastning fra lokale kilder

Prosjektene skal bidra til økt naturvitenskapelig forskning på Svalbard.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere må omfatte minst ett av kulepunktene, sett i en pan-arktisk sammenheng. Det gir ikke høyere relevanskarakter om prosjektene omfatter flere av kulepunktene.

Geografisk innretning og internasjonalt samarbeid

Temaet omfatter øygruppen slik den er definert i Svalbardtraktaten og havområdene innenfor dens territorialgrense. Forskning på Svalbard og/eller med Svalbards forskningsinfrastruktur er en forutsetning for at dere kan få støtte.

Komparative studier basert på forskning andre steder i Arktis er også relevant, men med det formål å sette Svalbard-forskningen i en større sammenheng. For alle prosjekter må hovedtyngden av forskningen være på/om Svalbard.

En viktig målsetning med utlysningen er å stimulere til økt internasjonalt samarbeid i Svalbardforskningen. Prosjekter som er aktuelle for finansiering skal ha minst én internasjonal partner.

Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som

• bidrar til internasjonal samordning av regionale og globale observasjonssystemer for eksempel gjennom bruk av SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System)
• bruker eksisterende forskningsinfrastruktur for eksempel i Ny-Ålesund, på Bjørnøya og Hopen, rundt Longyearbyen eller i form av tilgjengelige forskningsskip eller autonome farkoster. Dersom forskningen gjøres i Ny-Ålesund, må den gjøres i tråd med minst ett av de fire flaggskip-programmene.

Prioritering mellom søknader

Når porteføljestyret prioriterer mellom søknader med lik vurdering, tar de følgende hensyn:

• De prioriterer prosjekter som har minst en arbeidspakke ledet av en ung forsker utover ph.d.-stipendiater.
• De prioriterer prosjekter som inkluderer internasjonale partnere med egenfinansiering eller som har finansiering fra andre kilder enn Forskningsrådet.
• Blant prosjektene som blir innvilget, er det en målsetting å finansiere minst ett prosjekt som studerer tverrfaglige problemstillinger og vekselvirkninger mellom systemene.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Svalbard" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til prosjekter som utvikler grunnleggende kunnskap og nye metoder og som bygger forskningskapasitet på teknologiområdene nanoteknologi, mikroteknologi og/eller avanserte materialer.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Dere må vise til ansvarlig forskning og innovasjon (RRI)

Dere kan søke om midler til forskning innenfor alle områder og tema hvor ny teknologi kan komme til anvendelse. I prosjektene må dere vise at forskningen vil føre til en positiv effekt på samfunns- og bærekraftsutfordringer enten i et kortere eller i et lengre perspektiv.

Samtidig er det ofte usikkerhet knyttet til de faktiske effektene av teknologiutvikling. For eksempel kan ny teknologi, i tillegg til å løse samfunnsutfordringer, også være med på å skape eller forsterke slike effekter. I søknaden skal dere derfor som et minimum beskrive mulige tilsiktede og mulige utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere utvikler. I prosjektene kan dere inkludere relevante fagmiljø og andre samfunnsaktører for å belyse slike problemstillinger. Les mer om hvordan dere kan innarbeide ansvarlig forskning og innovasjon i søknaden i vedlegget om RRI under Relevante planer under.

Utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet må beskrives tydelig der det er relevant.

Vis oss hvordan dere tenker å bruke forskningsinfrastruktur

Både kvalitet og kapasitet på teknologiområdene vil bli styrket dersom dere utnytter forskningsinfrastruktur av nasjonal og internasjonal viktighet (se definisjoner i Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2018–2025) på en god måte. Infrastrukturene kan være finansiert via Forskningsrådet eller andre. I søknaden skal dere derfor beskrive hvordan prosjektet planlegger bruk av relevant forskningsinfrastruktur.

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse tre områdene:

• nanoteknologi
• mikroteknologi
• avanserte materialer

Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har

• redegjort godt for mulige tilsiktede og utilsiktede anvendelser og effekter av teknologien dere jobber med
• planlagt bruk av infrastruktur av nasjonal og internasjonal viktighet finansiert via Forskningsrådet eller andre

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor relevant søknaden er for områdene over og, hvis aktuelt, hvor  godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Nanoteknologi/avanserte materialer" i søknadsskjemaet. 

Midlene skal gå til forskning som skal bidra til å ivareta Norges særlige ansvar for å utvikle forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle de samiske språkene, den samiske kulturen, sitt samfunnliv og sine næringer.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Prosjekter innenfor alle temaområder i porteføljeplanen er relevante, men vi ønsker spesielt å styrke forskning som faller inn under området "Klima, miljø og næringsvirksomhet", slik det er beskrevet i porteføljeplanens kapittel 4.2, punkt 6. I tillegg teller det positivt at forskning på kulturell resiliens er inkludert i prosjektet.

Områdene er utdypet i porteføljeplan for Samisk, se Relevante planer under.

I tillegg vil vi prioritere prosjekter som har  

• nasjonalt og/eller internasjonalt institusjonssamarbeid
• rekrutteringsstillinger
• internasjonale komparative perspektiver med utgangspunkt i samiske forhold

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Samisk" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Vi kan finansiere inntil seks prosjekter.

Vi finansierer prosjekter som handler om undervisning og læring, utdanningens innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning, utdanningsteknologi, styring og organisering av utdanningssektoren og utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–10 millioner kroner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 10 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Se porteføljeplan for Utdanning og kompetanse kapittel 4 for nærmere beskrivelser av prioriteringene.

Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet som er av spesiell interesse for aktører og interessenter knyttet til politikkutforming, forvaltning og praksisfelt innenfor utdanning, læring og kompetanseutvikling. Prosjektene skal bidra til kunnskapsbasert utvikling. Vi oppfordrer til prosjekter som er tverr- og flerfaglige når dette tjener formålet.

Dersom søknaden er relevant for områdene over, vil vi prioritere prosjekter som har

• aktivt samarbeid med minst en annen norsk forskningsorganisasjon
• aktivt samarbeid med minst en forskningsorganisasjon i utlandet
• rekrutteringsstillinger

Når vi fastsetter karakteren for hvor relevant søknaden er til det temaet dere har valgt, vurderer vi hvor relevant søknaden er for områdene over og, hvis aktuelt, hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge tema "Utdanning" i søknadsskjemaet.

Midlene skal gå til forskning som gir kunnskap om et inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsmarked og arbeidsliv. Forskningen skal kunne brukes i utvikling av arbeidslivs- og arbeidsmarkedspolitikken og være til nytte for sektoren som helhet.

Støttegrenser: Dere kan søke om 4–12 millioner i støtte per prosjekt.

Dersom søknaden deres blir innvilget og dere har søkt om mer enn den øvre grensen på 12 millioner, må det overskytende beløpet dekkes med egenfinansiering. I slike tilfeller skal prosjektet fremdeles gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden.

Vi gir støtte til minimum fire prosjekter som søker om 6 millioner kroner og mindre, gitt at det er tilfredsstillende kvalitet på søknadene og en viss fordeling på tematikker. 

Prosjektene må passe inn under porteføljeplanens prioriterte områder "Et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv" og "Ulikhet, utenforskap og inkludering", og de må være relevante for én eller begge prioriteringene under.

I utvelgelsen av prosjekter legger vi vekt på å få noenlunde lik fordeling mellom de to prioriterte områdene i utlysningen.

Få fram hvilke konsekvenser den grønne omstillingen har for arbeidslivet og arbeidsmarkedet

Vi skal gi støtte til forskning om arbeidslivets og -markedets muligheter og utfordringer når samfunnet skal omstilles for å oppnå Norges mål og forpliktelser med hensyn til klima, natur og miljø. Dette kaller vi det "grønne skiftet". Det grønne skiftet skal skje på en måte som gir nye arbeidsplasser, verdiskaping, energiomlegging, rettferdig fordeling av byrder og gevinster og gode levevilkår og livskvalitet for alle, innenfor planetens tåleevne. Målet med midlene er å få fram forskning om hvilke konsekvenser den grønne omstillingen har for arbeidslivet og arbeidsmarkedet og dere må vise dette i søknaden.

Vi ønsker forskning på endringer i arbeidsmarkedet og på ungt utenforskap

Det er behov for oppdatert forskning om arbeidsmarkedets utvikling. Finansieringen av velferdsordningene avhenger av at flere inkluderes i arbeidslivet, og særlig unge mellom 15 og 29 år. Vi ønsker derfor forskning om hvordan endringene i arbeidsmarkedet bidrar til å inkludere eller ekskludere unge. Denne forskningen vil være viktig for å utvikle arbeidsmarkedspolitikken og nå målet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Dersom søknaden er relevant for forskningstemaene, vil det telle positivt om prosjektet

• er tverrfaglig på tvers av fagområder, se Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner (hkdir.no)
• har konkrete planer for samarbeid med minst én forskningsorganisasjon eller forsker i utlandet. Samarbeidspartnernes oppgave i prosjektet må komme klart frem i søknaden.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor relevant søknaden er for områdene over og, hvis aktuelt, hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.

Skal du søke disse midlene, må du velge temaet "Arbeid" i søknadsskjemaet.