Forskerprosjekt for fornyelse
Formål
Formålet er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. Utlysningen retter seg derfor mot forskere som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Utlysningen er åpen for søknader innenfor alle fag- og forskningsområder.
Om utlysningen
Vi tar imot søknader innenfor alle fag og forskningsområder og kan gi støtte til både anvendt og grunnleggende forskning.
Utlysningen består av mange temaer. For hvert tema er det et utlyst beløp og spesifiserte prioriteringer for utvelgelse av prosjektene som skal finansieres.
Du kan opprette søknad og fylle inn i søknadsskjemaet fra og med 15. desember.
Du kan gjøre ett temavalg i søknadsskjemaet. Dersom du velger Banebrytende forskning (FRIPRO), trenger du ikke levere vedlegget "Relevance to the topic". Dersom du velger et annet tema, er det obligatorisk å levere dette vedlegget.
Søkere som har valgt andre temaer enn Banebrytende forskning, men som ikke oppnår bevilgning, vil konkurrere om midlene til Banebrytende forskning dersom de oppfyller kvalifiseringskravet: 6 eller 7 på alle karakterene fra panelet.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen), Forskerprosjekt for unge talenter, Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (frist 2. februar 2022), Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet eller Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 9. februar 2022).
Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.
Hvem kan søke?
Bare godkjente, norske forskningsorganisasjoner kan søke. Se listen med godkjente forskningsorganisasjoner.
Hvem kan delta i prosjektet?
Krav til prosjektansvarlig
Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet, må ha godkjent at søknaden sendes til Forskningsrådet.
Krav til prosjektleder
Du må ha godkjent doktorgrad eller tilsvarende før søknadsfristen.
Har du ikke godkjent doktorgrad, men førstestillingskompetanse eller ansettelse som forsker 1, forsker 2 eller seniorforsker i instituttsektoren eller i helseforetak, kan du også søke.
Du kan være prosjektleder på kun én søknad som sendes inn til enten Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen), Forskerprosjekt for unge talenter, Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet (frist 2. februar 2022), Kompetansebyggende prosjekter for næringslivet eller Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (frist 9. februar 2022).
Krav til samarbeidspartner
Det er bare godkjente forskningsorganisasjoner (se "Hvem kan søke?" over) eller tilsvarende forskningsorganisasjoner i andre land som kan være samarbeidspartnere og motta støtte til et Forskerprosjekt.
Andre organisasjonstyper, inkludert bedrifter og andre foretak, kan ikke være samarbeidspartnere i forskerprosjekter.
Les mer om samarbeidspartnere.
Som prosjektansvarlig og/eller samarbeidspartner i prosjektet, kan du engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater. Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket. Det er ikke mulig å ha FoU-leverandører i prosjektet.
En og samme aktør kan ikke ha to ulike roller i prosjektet. Det betyr at en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.
Hva kan du søke om støtte til?
Du kan søke om støtte til faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Prosjektansvarlig skal hente inn opplysninger om kostnader fra samarbeidspartnerne i prosjektet. Disse kostnadene skal legges inn i kostnadsplanen under den kostnadstypen de tilhører.
Du kan få støtte til følgende kostnader:
- Personal- og indirekte kostnader, knyttet til forskertid (inkludert stipendiatstillinger) ved forskningsorganisasjonene som deltar i prosjektet. For doktorgradsstipend og postdoktorstipend er støtten begrenset oppad til tre årsverk.
- Utstyr. Dette omfatter drifts- og avskrivningskostnader for vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.
- Driftskostnader, som er kostnader til øvrig aktivitet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektets FoU-aktiviteter. Innkjøp fra underleverandører over 100 000 kroner må spesifiseres.
Du finner detaljert og viktig informasjon på nettsiden om hva budsjettet skal inneholde.
Dersom doktorgrads- og postdoktorstipendiater inngår i prosjektet og det foreligger konkrete planer om utenlandsopphold for disse, kan dette inngå i søknaden. Forskningsrådet har også en egen utlysning for støtte til utenlandsopphold for doktorgrads- og postdoktorstipendiater. Her kan prosjektleder søke om støtte til utenlandsopphold for stipendiater som inngår i prosjektet, i løpet av prosjektperioden.
Omfang av støtte
Vi kan gi støtte på 4–12 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Vi stiller ikke krav til egenfinansiering. Dersom våre rundsumsatser ikke dekker alle kostnader ved rekrutteringsstillinger i UH- eller instituttsektoren, eller ved forskerstillinger i UH-sektoren, forutsetter vi at dere dekker mellomlegget med egenfinansiering. For forskerstillinger i instituttsektoren skal det brukes innmeldte timesatser.
Forutsetninger for tildeling av støtte
Vi tildeler ikke statsstøtte gjennom denne utlysningen. Dette innebærer at finansieringen kun skal gå til den ikke-økonomiske aktiviteten deres. Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille er på plass. Våre forutsetninger for bevilgning og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner du i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.
Dersom du får innvilget prosjektet, må følgende på plass når du reviderer søknaden:
- Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP)tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
- Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (Open Access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner.
- Du må utarbeide en datahåndteringsplan for eventuelle forskningsdata som blir håndtert i prosjektet. Dataene skal gjøres tilgjengelige i tråd med FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable and Reusable).
- Prosjektansvarlig avgjør hvilke(n) arkivløsning(er) som skal brukes for lagring av forskningsdata som kommer fram i prosjektet.
- For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater.
Aktuelle temaområder for denne utlysningen
Utlysningen favner alle fag og forskningsområder og vi tar imot søknader om støtte til både anvendt og grunnleggende forskning. Listen over temaer og utlyst beløp kan endres fram til utlysningen åpner for søknader fra og med 15.12.21.
Banebrytende forskning
Midlene skal gå til å fremme fri, dristig og nyskapende forskning og vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront. Gjennom FRIPRO støtter vi både grunnleggende og anvendt forskning med mål om vitenskapelig fornyelse, hvor ideene kommer fra forskerne selv.
I FRIPRO stiller vi ingen krav om potensial for samfunnsmessige virkninger og effekter i prosjektene vi finansierer. Vi vurderer bare søknadene på dette punktet hvis slike mulige effekter er beskrevet i søknaden.
Prioritering mellom søknader
Konkurransen i FRIPRO er svært hard. Hvert år mottar vi langt flere støtteverdige søknader enn vi har midler til å innvilge. Selv blant de toppvurderte søknadene, er det kun en liten andel som blir innvilget.
Vi setter derfor et karakterkrav for å bli vurdert for finansiering fra FRIPRO. Kun søknader som får karakter 6 eller 7 fra panelene på alle vurderingskriteriene, er kvalifisert. I 2022 estimerer vi at om lag én av seks av disse vil få finansiering.
Blant de kvalifiserte søknadene legger vi mest vekt på kriteriene Kvalitet i FoU-aktiviteter og Potensial for å flytte forskningsfronten når vi velger ut søknader for finansiering.
Søknader med en prosjektleder som ikke har et pågående prosjekt i FRIPRO, vil bli prioritert framfor søknader med prosjektleder som har pågående prosjekt i FRIPRO dersom de to søknadene har tilnærmet lik vurdering. Med pågående prosjekt mener vi alle prosjekter med sluttdato 01.01.2023 eller senere i opprinnelig kontrakt.
Midler med spesielle føringer
Innenfor dette temaområdet inngår 24 millioner til fornybar energi og fangst og lagring av karbondioksid (videre kalt energimidlene). Dette er midler fra Klimaforliket i Stortinget. Beløpet tildeles relevante søknader sendt inn til FRIPRO i de tre utlysningene Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for unge talenter og Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet.
Dersom du ønsker at søknaden din skal vurderes for energimidlene, må du skrive ordet "Energy" i feltet "Andre relevante utlysninger" i søknadsskjemaet.
Behandlingsprosedyre
Energimidlene tildeles etter at FRIPROs ordinære midler er fordelt. Prioritering mellom søknadene er som for de ordinære FRIPRO-midlene, slik det er beskrevet lenger opp.
Kontakter
Andre relevante utlysninger med samme tema
Temaer på tvers
Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om muligheter og utfordringer ved økonomisk omstilling som et ledd i å oppnå Norges mål og forpliktelser med hensyn til klima, natur og miljø. Dette kaller vi videre “det grønne skiftet”. Det grønne skiftet skal skje på en måte som gir arbeidsplasser, verdiskaping, energiomlegging, rettferdig fordeling av byrder og gevinster og gode levevilkår og livskvalitet for alle innenfor planetens tåleevne.
Prosjekter må falle inn under én eller begge av disse prioriteringene:
Samfunnsøkonomiske effekter av tiltak for det grønne skiftet
Målet er å forbedre forståelsen av de ulike samfunnsøkonomiske effektene av tiltak for det grønne skiftet, for eksempel med hensyn til økonomisk fordeling, arbeidsplasser, ressursknapphet, internasjonal handel, natur, helse og annen velferd. Både vedtatte og foreslåtte tiltak er relevante, og det samme er tiltak på ulike forvaltningsnivåer – dvs. kommunale, regionale og statlige.
Tiltak presentert i det offentlige ordskiftet som bidrag til det grønne skiftet, slik som CO2-avgifter, nettariffer eller endringer i politikken for norsk sokkel, så vel som andre tiltak der du kan sannsynliggjøre tilsvarende effekter, slik som hjemmekontor eller regnskapsnormer, er relevante.
En bærekraftig økonomi for å akselerere det grønne skiftet
De siste årene har det kommet flere samfunnsøkonomiske bidrag som har sett nærmere på hva et bærekraftig økonomisk system innebærer. Samfunnsøkonomi som fag har også over tid utviklet seg i mange retninger, både metodisk og teoretisk, også i kombinasjon med andre fag. Målet med midlene er å utvikle og fremskaffe kunnskap om hvordan ulike samfunnsøkonomiske perspektiver, metoder og teori – både etablerte og nye – kan være med på å realisere det grønne skiftet.
Innenfor begge prioriteringene åpner vi både for
- empiriske prosjekter, f.eks. basert på "naturlige eksperimenter" med tanke på atferd, forbruk og arbeid
- metodeutvikling, f.eks. verdsettingsmetoder
- teoriutvikling, f.eks. sammenlikning av ulike former for kapital og deres avkastning
Vi oppfordrer til tverr-, fler- og transfaglighet der det vil være med på å løfte kvaliteten på prosjektet.
Når vi vurderer søknadens relevans vil det telle positivt at dere i prosjektet har
- økonomifaglig forskningskompetanse
- kompetanse og planer for kommunikasjon rettet utover akademia
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Andre aktuelle utlysninger som også har kobling mot klima og det grønne skiftet:
- Prosjekter som omhandler omstilling og tilpasning til klimaendringene kan søke på temaet Inntil 83 millioner for å omstille Norge til et nullutslippssamfunn tilpasset de globale klimaendringene i denne utlysningen.
- Prosjekter som omhandler perspektiver knyttet til sirkulær økonomi kan søke på temaet Inntil 70 millioner til sirkulær økonomi i produksjon og forbruk av ferdigvarer i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
- Prosjekter som omhandler perspektiver spesifikt knyttet til konsekvenser, bruk og/eller bevaring av arealer, kan søke på temaet Inntil 105 millioner til forskning på arealer under press i havet og kystsonen i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
Kontakter
Andre relevante utlysninger med samme tema
Global utvikling og internasjonale relasjoner
Pengene skal gå til forskning rettet mot Asia i endring, slik som det er beskrevet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner, i vedleggene Asia i endring, faglige og tematiske prioriteringer og International relations, foreign and security policy and Norwegian interests (UTENRIKS). Prosjekter må være innenfor "Order and the International System" og/eller "Security". Men prosjekter som utforsker forbindelser mellom disse to områdene og andre områder beskrevet i Asia i endring-vedlegget, vil også være aktuelle.
Forskningsrådet har fått disse midlene over bistandsbudsjettet, og prosjekter må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance (ODA)-midler. For at et prosjekt skal regnes som ODA, må det ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land listet opp av OECDs Development Assistance Committee (DAC). Mer informasjon om ODA finner du her på nettsidene til OECD.
Når vi vurderer søknadens relevans vil det telle positivt at prosjektet
- har minst en internasjonal samarbeidspartner
- har kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter rettet mot relevante brukergrupper
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakt
Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og delmålene under dette. Søknader innenfor dette temaet til Forskerprosjekt for fornyelse og til utlysningen Samarbeidsprosjekt innenfor global helse konkurrerer om til sammen 80 millioner kroner.
Søknader som omhandler antimikrobiell resistens i et én helse-perspektiv og implementeringsprosjekter innenfor ikke-smittsomme sykdommer vil ikke bli prioritert. Disse skal rettes mot andre aktuelle utlysninger med ulike frister i 2022, du finner lenker under Andre relevante utlysninger med samme tema under.
Utlysningen av midler innenfor klima, miljø og helse gjennom Belmont forum er utsatt til 2023, og dermed er slike søknader relevante for denne utlysningen.
Prosjektene må vise at de har potensiale til
- å bidra, direkte eller indirekte, til vesentlig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
- å redusere ulikhet i helse i LLMICs
- å gi innsikt på et nivå som gjør den relevant for politikkutforming og praksis også utenfor de rammer og den kontekst forskningen ble utført i
En detaljert beskrivelse av disse punktene finnes i kapittel 2.1 i vedlegget "New Priorities on Global Health", se Relevante planer under.
I prosjektet må dere ha samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) definert i OECD DAC listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs".
Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av vår totale støtte.
I vedlegget "Relevance to the topic" må dere svare konkret på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav for likeverdig partnerskap :
- rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs
- planer for likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
- inkludering av konkrete planer for hvordan prosjektet vil bidra til å styrke individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs
- beskrivelse av felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet
I vedlegget må dere også beskrive graden av brukerinvolvering slik det er beskrevet i kapittel 4.1. av vedlegget "New Priorities on Global Health".
Er søknaden relevant for det som er beskrevet over, vil vi prioritere prosjekter som inkluderer ph.d.-kandidater og/eller postdoktorer ved en norsk forskningsorganisasjon og/eller ved en institusjon i et LLMIC.
I Forskerprosjekt for fornyelse er det ikke tillatt med partnere som er utenfor akademia/ikke er forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene, f.eks. som referansegrupper. Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid utenfor akademia, skal søke på utlysningen Samarbeidsprosjekt innenfor global helse.
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Midlene skal gå til forskning på matsikkerhet og klimasmart landbruk i utviklingsland. Prosjektene vi finansierer skal ha søkelys på småskala matprodusenter.
Forskningsrådet har fått disse midlene over bistandsbudsjettet, og prosjekter må derfor oppfylle krav til bruk av Official Development Assistance (ODA)-midler. For at et prosjekt skal regnes som ODA, må det ha som mål å fremme økonomisk utvikling eller velferd i land listet opp av OECDs Development Assistance Committee (DAC). Mer informasjon om ODA finner du her på nettsidene til OECD.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere må
- bidra til matproduksjon i et velfungerende økosystem
- inkludere småskala matprodusenter i matsystemene
- bidra til forbedret ernæringssituasjon i utviklingsland, særlig for kvinner og barn
- ha aktivt samarbeid med minst én forskningsorganisasjon fra et utviklingsland
- tydelig inkludere klima og biomangfold i matsystemene
- bidra til arbeidet med å oppfylle bærekraftsmålene lokalt i de aktuelle utviklingslandene
Du kan lese mer om disse områdene i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og i dokumentet Norway – Global partner (NORGLOBAL2), se Relevante planer under.
Dersom vi vurderer søknaden som relevant for punktene over, vil det telle positivt om prosjektet har
- en god kommunikasjonsplan
- forskning som involverer ett eller flere av de prioriterte landene for norsk utvikling
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Midlene skal gå til samfunnsvitenskapelig forskning på forhold av betydning for politikkutforming og norske interesser i Arktis, innenfor temaer som internasjonale relasjoner, institusjoner og forvaltning i Arktis, og ikke-arktiske staters og institusjoners aktivitet og interesser i Arktis.
Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse områdene:
- internasjonale relasjoner
- institusjoner og forvaltning i Arktis
- ikke-arktiske staters og institusjoners aktivitet og interesser i Arktis
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Hav
Pengene skal gå til forskning om forekomst og effekter av forurensninger og andre menneskeskapte påvirkninger på naturmangfold, økosystemer, populasjoner og arter i det marine miljøet.
FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling startet i 2021, og har som mål å øke kunnskapen om havet og å sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk slik at vi når bærekraftsmålene. I våre porteføljeplaner, som du finner i Relevante planer under, kan du lese mer om de kunnskapsbehovene som ligger til grunn for disse utlyste midlene – og som forskningen deres skal være med på å løse.
Prosjektene må handle om forskning i de åpne havområdene eller den norske kystsonen og forskningen må være relevant for Norge.
De geografiske områdene for dette temaet er:
- de polare havområder slik de er beskrevet i porteføljeplanen for Klima og polar
- Norges hav-, fjord- og kystområder
Påvirkninger og effekter på marine arter, populasjoner eller økosystem
Prosjektene skal handle om påvirkninger og deres effekter på marine arter, populasjoner eller økosystem innenfor minst ett av disse områdene:
- transportveier for miljøgifter og andre typer forurensninger fra land eller via hav- og/eller luftstrømmer, deres spredning, fordeling og konsentrasjoner i marine økosystemer
- tilførsler, transport og spredning av andre påvirkninger enn de nevnt over mellom kyst-, fjord- og havområdene
- effekter av lokale utslipp som følge av menneskelig aktivitet fra f.eks. offshore petroleumsvirksomhet, annen industri og næringsvirksomhet, havbruk, landbruk og kommunalt avløp
- samvirkende effekter av ytre påvirkninger fra f.eks. klimaendringer, miljøgifter, plast, havforsuring, ferskvannstilførsler og/eller ulik næringsaktivitet
- effekter av endringer i fysiske, vannkjemiske og/eller biogeokjemiske forhold som følge av f.eks. temperaturøkning, ferskvannstilførsler
Påvirkninger kan være forurensende stoffer, varme, kulde, fremmede arter, ferskvannstilførsler, klimaendringer og annet som kan medføre effekter i det marine miljøet.
Relevante søknader må omfatte én eller flere av kulepunktene nevnt over, de må være innenfor det geografiske området for utlysningen og de må være relevante for Norge. Det gir ikke høyere relevanskarakter om søknaden dekker flere av kulepunktene over.
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Vi har som mål å finansiere minst ett prosjekt innenfor hvert av disse områdene:
- kystnære forhold
- polare forhold
- samvirkende effekter av ytre påvirkninger
Det er ønskelig at prosjektene som får støtte involverer seg i havforskningstiåret. Dette bør dere i så fall inkludere i kommunikasjonsplanen, og vi vil i tillegg gå nærmere inn på dette med prosjektene som får støtte.
Kontakter
Andre relevante utlysninger med samme tema
Vi lyser ut midler til Forskerprosjekt for fornyelse innenfor Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk og Fiskehelse og -velferd som beskrevet under.
I tillegg lyser vi også innenfor havbruksforskning ut følgende med frist i februar 2022:
- Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv: Produksjons- og foredlingsteknologi (lenken åpnes i et nytt vindu)
- Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv: Arealer under press i havet og kystsonen (lenken åpnes i et nytt vindu)
For å være aktuell for finansiering må søknaden falle inn under minst ett av de to områdene/tematiske prioriteringene beskrevet under.
Produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk – tematisk åpen utlysning
Midlene skal gå til forskning som kan bidra til økt kunnskap om, og forståelse av, oppdrettsorganismenes produksjonsbiologi, ernæring, avl og genetikk. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i vedlegget til porteføljeplan for Hav, programplan for Havbruksforskning som du finner under Relevante planer under.
Prosjekter innenfor dette forskningsområdet kan omfatte alle oppdrettsarter. Vi lyser ut midler både for Forskerprosjekt for fornyelse (denne utlysningen) og Forskerprosjekt for unge talenter, og søknadene vil konkurrere på tvers av disse to utlysningene. Vi forventer å finansiere totalt fem prosjekter fordelt på disse to.
Fiskehelse og -velferd – bakteriesykdommer
Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til kunnskap og økt forståelse av viktige bakteriesykdommer i norsk havbruk. Generelt er situasjonen når det gjelder bakteriesykdommer i norsk havbruksnæring relativt god og forbruket av antibiotika holder seg lavt.
Bakteriesykdommer er likevel en utfordring hvor særlig vintersår bidrar til velferdsutfordringer og dødelighet hos laks. Antall anlegg med utbrudd av pasteurellose har vært økende de siste årene, og pasteurellose er nå rangert i Fiskehelserapporten 2020 som det tredje viktigste økende problemet i matfiskfasen. For torskeoppdretterne har francisellose tidligere vært et alvorlig problem, og med dagens forventninger til økt produksjon kan denne sykdommen på nytt bli en utfordring. Utlysningen omfatter alle oppdrettsarter og alle stadier av disse.
Vi forventer å finansiere to prosjekter under fiskehelse og -velferd.
Vurdering av relevans
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans vil vi vektlegge:
- graden av tematisk treff på forskningsområdet (dette vektes tyngst)
- om dere har konkrete planer for internasjonalt samarbeid, for eksempel deltakelse i prosjektarbeidet, sampublisering eller mobilitet
- om dere har personer i rekrutteringsstillinger som skal delta aktivt i prosjektarbeidet
I Forskerprosjekt for fornyelse/Forskerprosjekt for unge talenter er det ikke tillatt med partnere som er utenfor akademia/ikke er forskningsorganisasjoner, men brukergrupper kan inkluderes i prosjektene f.eks. som referansegrupper.
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Helse
Midlene skal gå til forskning som kan bidra til å sikre gode helsetilbud for alle og redusere ulikhet i helse. Prosjekter kan omhandle forskning i spekteret fra tidlig diagnose, behandling og rehabilitering, til hvordan helse-, omsorgs- og velferdstjenestene best tilpasses utsatte grupper.
Med utsatte grupper mener vi:
- barn og unge (0–25 år)
- minoriteter
- personer med psykisk uhelse
- personer med nedsatt funksjonsevner og/eller med flere kroniske sykdommer
- rusavhengige
- personer med demens
Det er behov for forskning som gir kunnskap om behandling- og tjenesteforløp forankret i, og tilpasset utsatte brukeres/pasienters behov. Mange utsatte pasientgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier som evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering.
Det er derfor behov for mer forskning som kan bidra til at disse pasientgruppene får god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering. Mer klinisk forskning, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, er nødvendig. Studier av hjemmebehandling, kliniske studier og studier av integrerte tjenester på flere nivå, kan være eksempler på hvordan behandling og tjenestesystem kan tilpasses utsatte grupper.
Vi vil prioritere prosjekter som retter seg mot barn og unge. Dette utelukker ikke sterke søknader som retter seg mot de andre gruppene i listen over.
Krav til brukermedvirkning
Vi krever at sluttbrukere er representert i alle faser av prosjektet. I søknaden må dere beskrive hvordan samarbeidspartnere og eventuelle andre brukere, som innbyggere, pårørende, pasienter eller frivillige organisasjoner, er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene. God brukermedvirkning er viktig for å få nyttig forskning som kan omsettes til praksis. Prosjektene må være begrunnet i brukernes behov.
Etiske aspekter knyttet til samtykkekompetanse og datainnsamling/-håndtering er særlig viktig i forskning på utsatte grupper, og må være ivaretatt. Prosjektene som omhandler barn og unge, skal ivareta deres perspektiv, behov og rettigheter.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene:
- kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
- diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer
Områdene er utdypet i porteføljeplan for Helse.
Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere hvor godt prosjektet
- omhandler samordning og koordinering av tjenester på tvers av sektorer og mellom tjenestenivåer
- er tverrfaglige, og inkluderer humaniora og samfunnsvitenskap der det er relevant
- inkluderer nordisk og/eller annet internasjonalt forskningssamarbeid
- gjør bruk av eksisterende helsedata og/eller personopplysninger
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Klima- og polarforskning
Pengene skal gå til forskning om forekomst og effekter av forurensninger og andre menneskeskapte påvirkninger på naturmangfold, økosystemer, populasjoner og arter i det marine miljøet.
Fullstendig tekst om dette temaet finner du her under temaområdet Hav.
Midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om hvordan tilpasningsløsninger kan gjøre det norske samfunnet mindre sårbart overfor globale og lokale klimaendringer og hvordan Norge kan omstilles til et bærekraftig samfunn med netto nullutslipp. Forskningen skal bygge på kunnskap om klimasystemet og konsekvensene av klimaendringer, og skal rettes mot samfunnsmålene til porteføljeplan for Klima og polarforskning.
Prosjekter må falle inn under minst ett av disse områdene:
- bærekraftige løsninger for klimatilpasning, utslippsreduksjon og/eller økt opptak/lagring av klimagasser, inkludert naturbaserte løsninger
- klimapolitiske virkemidler, og de miljømessige, sosiale og kulturelle effektene og byrdefordelingene av disse
- holdninger og kulturelle dimensjoner i møte med klimaendringer, klimatilpasning og klimaomstilling – som forståelse, aksept og handling hos befolkningen
- kunnskapsbaserte tiltak som forvaltning, næringsliv og sivilsamfunn kan iverksette for omstilling og/eller tilpasning til klimaendringer og effekter av klimaendringer, både innenfor og utenfor Norges grenser
- klimarisiko og håndtering av denne (fysisk risiko, opplevd risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko)
- forebygging og beredskap for god samfunnssikkerhet i møte med klimaendringene
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvorvidt og hvor godt dere:
- har redegjort for hvordan målsetningene i prosjektet vil se FNs bærekraftsmål i sammenheng og hvordan forskningsresultatene vil bidra til at vi i fellesskap når bærekraftsmålene
- har referansegruppe bestående av de som skal ta resultatene i bruk, for eksempel kommuner, fylkeskommuner, direktorater, ideelle organisasjoner og næringsliv
- studerer problemstillinger med bakgrunn i politiske beslutningsprosesser, for eksempel arbeidet som skal gjøres i Klimautvalget 2050
- der hvor dere velger å samarbeide med internasjonale partnere, skal dere vise konkrete ambisjoner for hvordan dette samarbeidet kan gjennomføres med minst mulig fotavtrykk på klima og natur
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Utlysningen er åpen for alle fag og disipliner og forskningsmetodiske tilnærminger, inkludert fler- og tverrfaglighet. Vi prioriterer ikke rene teknologiprosjekter eller prosjekter som er ment å resultere i kommersielle produkter og tjenester for markedet i løpet av prosjektperioden, dvs. prosjekter med høy teknologimodenhet (høyt TRL-nivå).
Vi vil vektlegge en balansert prosjektportefølje som best mulig dekker bredden i områdene som er presentert over, faglig spredning og ulike brukergruppers behov for kunnskapen som utvikles.
Andre aktuelle temaer som også har kobling mot klima:
- Prosjekter som omhandler perspektiver knyttet til sirkulær økonomi kan søke på temaet 80 millioner til sirkulær økonomi i produksjon og forbruk av ferdigvarer i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
- Prosjekter som omhandler perspektiver spesifikt knyttet til konsekvenser, bruk og/eller bevaring av arealer, kan søke på temaet 110 millioner til forskning på arealer under press i havet og kystsonen i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
- Prosjekter som forsker på energiomstilling kan søke på temaet 50 millioner til energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur i utlysningen Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
- Prosjekter som forsker på økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet kan søke på temaet 60 millioner til forskning på økonomiske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet i denne utlysningen.
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Petroleum
Midlene skal gå til å bygge kunnskap for en raskere implementering av lavutslippsteknologi innenfor norsk petroleumsvirksomhet, eller for forbedret sikkerhet og arbeidsmiljø knyttet til petroleumsindustrien på norsk sokkel.
Prosjektet må falle inn under minst ett av disse to temaene:
- samfunnsvitenskapelig eller tverrfaglig kunnskap om implementering av teknologi som kraftig kan redusere klimagassutslipp i oppstrøms petroleumsvirksomhet
- storulykker og arbeidsmiljø i petroleumsindustrien
Er søknaden relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som kan dokumentere at forskningen ligger innenfor minst ett av disse to områdene:
- områder hvor det er interessekonflikt, der uavhengig forskning uten industrideltagelse vil være en styrke for forskningen
- områder der industrien ikke har stor egeninteresse av forskningen, men der samfunnseffektene er store og viktigere enn effektene for verdiskaping og nytte direkte hos industrien
Prosjekter der det er hensiktsmessig – og en styrke å etablere samarbeid med industrien – skal søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Forskning som retter seg mot reduksjon av klimagasser eller energieffektivisering innenfor petroleum, har også en mulighet til å søke om Samarbeidsprosjekter for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Samisk samfunn og kultur
Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til ny forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnet sitt.
Prosjekter innenfor alle områdene i programplanen er relevante, men vi ønsker spesielt å styrke forskning som faller inn under området språk, slik det er beskrevet i programplanens kapittel 3.4. I tillegg teller det positivt at forskning på kulturell resiliens er inkludert i prosjektet.
Områdene er utdypet i programplanen for Samisk III, se Relevante planer under.
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge at dere i prosjektet har
- samarbeid mellom institusjoner og/eller lokale eller regionale samiske forskningsmiljøer
- rekrutteringsstillinger
- internasjonale komparative problemstillinger med utgangspunkt i eller i relasjon til samiske forhold
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Relevante planer
Utdanning og kompetanse
Midlene skal gå til forskning om, og for, hele utdanningssektoren og alle utdanningsnivåer, fra barnehage og skole til høyere utdanning og læring i og utenfor arbeidslivet. Også prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv, er relevante.
Målet er å bygge kunnskap med relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt, og bidra til kunnskapsbasert utvikling. Vi oppfordrer til prosjekter som er fler- og tverrfaglige.
Prosjekter må falle inn under ett eller flere av disse områdene:
- læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
- praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
- styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
- utdanning, samfunn og arbeidsliv
Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse i kap. 2.2. Siste avsnitt om område B i porteføljeplanen omhandler forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger og er ikke relevant for denne utlysningen. Se porteføljeplanens kap. 2.2 for nærmere beskrivelse av områdene.
Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere hvorvidt dere har
- aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon
- aktivt internasjonalt samarbeid
- rekrutteringsstillinger
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Relevante planer
Andre relevante utlysninger med samme tema
Velferd, kultur og samfunn
Midlene skal gå til forskning som gir kunnskap om, og bidrar til å håndtere og løse, samfunnsutfordringer innenfor utenforskap, ulikhet og inkludering i arbeidslivet og gjennom rettsvitenskapelig velferdsforskning. Målet er å bygge kunnskap med relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt.
Prosjekter må falle inn under ett eller flere av disse områdene:
- inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet. Dette omhandler også samhandling på tvers av helse- og velferdstjenester som skal bidra til inkludering i arbeidslivet
- forebygge sykefravær, frafall og utenforskap fra arbeidslivet for personer med helseutfordringer, spesielt viktig her er unge som står utenfor
- pensjon, eldre og arbeidsliv, inkludert tiltak for å få personer til å stå lengre i arbeid
- rettsvitenskapelig forskning på områdene arbeidsliv, integrering, barn og familie, og EØS-rettens betydning for norsk trygdelovgivning
Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn og i vedleggene Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester og Velferd, arbeidsliv og migrasjon.
Vi ønsker at dere bruker ulike metoder for å måle effekter av tiltak og virkemidler som har som mål å øke inkludering i arbeidsliv og redusere ulikhet og ekskludering. Dette gjelder ikke punktet om rettsvitenskapelig forskning i listen over.
Er søknaden relevant for punktene over, vil vi også vurdere det som positivt om prosjektet har
- konkrete planer for internasjonalt samarbeid
- rekruttering
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Kontakter
Andre relevante utlysninger med samme tema
Midlene skal gå til forskning som utfordrer og utvider det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om sosiale og kulturelle dimensjoner ved teknologiutviklingen. Målet med forskningen er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til å forstå og håndtere sentrale samfunnsutfordringer knyttet til teknonologibruk og -utvikling, jf. vedlegg til porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn (se Relevante planer under).
Skal prosjekter være relevante, må de
- utforske problemstillinger knyttet til hvordan teknologisk utvikling på mange områder har skapt store framskritt og forbedringer, men også nye samfunnsutfordringer og rammer og begrensninger for menneskelig atferd
- ta utgangspunkt i de utfordringene teknologiutviklingen gir oss som individer og samfunn
Den aktuelle forskningstematikken er utdypet i et vedlegg til porteføljeplanen som omtaler Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL), se kapittel 4.2.2 i dette. Søkere må aktivt forholde seg til "SAMKUL-perspektivet", kapittel 4.1 i vedlegget. Vi gjør oppmerksom på at problemstillinger knyttet til materielle omgivelser ikke er prioritert i denne utlysningen.
For at vi skal kunne vurdere søknaden som svært relevant, må den i tillegg til å svare på de tematiske prioriteringene ovenfor, også ha et tydelig innslag av humanistiske fag og perspektiver.
Når vi endelig fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge hvorvidt
- prosjektet er tverrfaglig på tvers av fagområder
- dere planlegger for konkret samarbeid med minst én annen nasjonal og én internasjonal forskningsorganisasjon eller forsker
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.
Vi vil ikke prioritere søknader
- hvor prosjektleder ved søknadsfristen 02.02.2022 allerede leder et pågående prosjekt finansiert av SAMKUL
- som overlapper tematisk med pågående eller nylig avsluttede SAMKUL-finansierte prosjekter
Kontakter
Praktiske opplysninger
Krav til utforming
Søknaden skal opprettes og sendes inn via Mitt nettsted. Du kan endre og sende inn søknaden flere ganger fram til søknadsfristen. Vi anbefaler at du sender inn søknaden så snart du har fylt ut søknadsskjemaet og lastet opp de obligatoriske vedleggene. Når søknadsfristen går ut er det den versjonen av søknaden som ble sendt inn sist, som vi behandler.
Søknaden må oppfylle følgende krav:
- Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk, med unntak for beskrivelse av relevans for tema, som du kan skrive på norsk eller engelsk.
- Obligatoriske vedlegg må være med.
- Krav til prosjektleder og prosjektansvarlig forskningsorganisasjon må være oppfylt.
- Prosjektet må starte mellom 15.09.2022 og 15.02.2023.
- Du må søke om midler fra Forskningsrådet for det året prosjektet starter.
Søknaden kan bli avvist dersom den ikke oppfyller kravene i listen over.
Obligatoriske vedlegg
De obligatoriske vedleggene skal skrives i fastlagte maler som ligger nederst i utlysningen.
- prosjektbeskrivelse, på maksimalt 11 sider
- CV for prosjektlederen, på maksimalt fire sider
- beskrivelse av relevans for tema. Dette er obligatorisk for alle utlysningens tema med unntak av Banebrytende forskning (FRIPRO). (Lastes opp under Attachments/Other items i søknadsskjemaet.)
Valgfrie vedlegg
- Legg ved CV for de mest sentrale prosjektdeltakerne, hver på maksimalt fire sider. Det er obligatorisk å bruke CV-malen nederst i utlysningen.
- Du vurderer selv hvilke prosjektdeltakere som er de mest sentrale, og i hvilke tilfeller det vil være av betydning for søknadsbehandlingen å vurdere prosjektdeltakernes kvalifikasjoner.
- Dersom du ønsker kan du legge ved en kort beskrivelse av kompetanse eller forslag til inntil tre fageksperter du mener vil egne seg til å vurdere din søknad. Vi plikter ikke å bruke forslagene, men kan benytte dem ved behov.
Andre vedlegg enn de som er nevnt her som obligatoriske og valgfrie, samt eventuelle nettsider som du lenker til i søknaden, blir ikke tatt med i vurderingen av søknaden.
Vurderingskriterier
Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:
Forskningskvalitet – potensial for å flytte forskningsfronten| FP
• Vitenskapelig kreativitet og originalitet.
• I hvilken grad hypoteser og problemstillinger er nyskapende og dristige.
• I hvilken grad prosjektet har potensial for å frembringe ny kunnskap som flytter forskningsfronten, inkludert vesentlig utvikling/fornyelse av teori, metoder, eksperimenter eller empirisk kunnskap.
Forskningskvalitet – kvalitet i FoU-aktiviteter | FP
• Kvaliteten på problemstillingene, hypotesene og prosjektets mål, og i hvilken grad de er klart og tydelig beskrevet.
• I hvilken grad den teoretiske tilnærmingen, forskningsdesignet og metodevalget er troverdig og velegnet, og tverrfaglige innfallsvinkler er tilstrekkelig vurdert.
• Hvorvidt prosjektet tar hensyn til etiske problemstillinger, sikkerhetsspørsmål og kjønnsdimensjonen i forskningen på en tilfredsstillende måte. Hvis relevant, hvorvidt prosjektet forholder seg til brukeres/interessenters kunnskap på en tilfredsstillende måte.
Virkninger og effekter | FP
• Potensielle vitenskapelige virkninger og effekter:
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater kan bidra til å møte viktige vitenskapelige utfordringer, både nå og i framtiden.
• Potensielle samfunnsmessige virkninger og effekter (kun dersom søker selv har beskrevet dette i søknaden):
I hvilken grad prosjektets planlagte resultater er relevante for FNs bærekraftsmål eller har potensiale for å bidra til å møte andre viktige samfunnsutfordringer, både nå og i framtiden.
• I hvilken grad de potensielle virkningene og effektene er tydelig formulert og troverdige.
Formidling, kommunikasjon og utnyttelse
• Kvaliteten på og omfanget av formidling til og involvering av forskjellige målgrupper, inkludert relevante interessenter/brukere.
Gjennomføring | FP
• I hvilken grad prosjektleder har relevant kompetanse og erfaring og har vist evne til å utføre forskning av høy kvalitet (sett i forhold til hans/hennes karrierestadium).
• I hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte.
Kvaliteten på prosjektets organisering og ledelse
• I hvilken grad prosjektets organisering er effektiv, inkludert i hvilken grad ressursene til de forskjellige arbeidspakkene er tilstrekkelige og i samsvar med prosjektets mål og leveranser.
• I hvilken grad oppgavene i prosjektet er fordelt på en måte som sikrer at alle prosjektdeltakere har en tydelig rolle og tilstrekkelig med ressurser til å fylle denne rollen.
• I hvilken grad ledelse og styring i prosjektet er organisert på en egnet måte.
Relevans for valgt tema
Behandlingsprosedyre
Vi vurderer søknaden din slik den er sendt inn, og tar ikke hensyn til hvordan en lik eller tilnærmet lik søknad har blitt vurdert tidligere hos oss.
Først behandles søknadene i en felles prosess, i et sett av paneler som er inndelt etter søknadenes forskningsinnhold. Søknadene blir vurdert uavhengig av hvilket tema i utlysningen søkeren har valgt. Deretter vurderes søknadens relevans for valgt tema.
Søknader som i utgangspunktet er rettet mot andre temaer enn Banebrytende forskning (FRIPRO), men ikke får bevilgning, vil konkurrere om midlene til Banebrytende forskning dersom de oppfyller kvalifiseringskravet: karakter 6 eller 7 på alle kriteriene som panelet vurderer. Det strenge kravet er satt pga. svært lav innvilgelsesprosent.
Når vi prioriterer mellom søknader i arbeidet med rangerte lister til porteføljestyrene, gjør vi en porteføljevurdering som tar hensyn til følgende faktorer:
- karakterene som er gitt i vurderingene av søknadene
- en god fordeling av prosjekter på temaets prioriterte områder
- sammenhengen mellom søknadstilfang og kvaliteten på søknadene innenfor samme tema i andre utlysninger i 2022
- eventuelle endringer i departementenes økonomiske eller faglige føringer for bevilgningen
- at prosjekter med kvinnelig prosjektleder blir prioritert når søknadene ellers vurderes likt
Her kan du lese mer om behandlingsprosedyren av Forskerprosjekt.
Om søknadsresultatene
- Søkt beløp
- Kr 16 650 025 000
- Tildelte midler
- Kr 1 183 520 800
- Mottatte søknader
- 1466
- Innvilgede søknader
- 109
Prosjektnr. | Organisasjon | Prosjekttittel | Tema | Søkt beløp | Publisert |
---|---|---|---|---|---|
334266 | INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING | EU labor immigration and the organization of work | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334501 | NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS | Norwegian labour inclusion of young people at risk: User pathways, street-level bureaucracies and interorganisational collaborations | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334628 | Universitetet i Bergen | Assessments about children's criminal insanity and violence risk: Exploring and advancing the recognition of children's development | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334711 | Universitetet i Oslo | The use of Expert Reports as evidence in Child Protection Decision-Making | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334866 | STIFTELSEN FRISCHSENTERET FOR SAMFUNNSØKONOMISK FORSKNING | Labor market inclusion and labor productivity | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 11 981 000 | 02.09.2022 |
334972 | NORCE Samfunn/Helse VESTLAND | Health Deterioration and Risks of Labour Market Exits - Young Workers in Double Trouble? | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335194 | Universitetet i Bergen | Life and Work in Balance: Legal responses to working life in times of change and crisis (LaW-BALANCE) | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 9 999 000 | 02.09.2022 |
335851 | STIFTELSEN FRISCHSENTERET FOR SAMFUNNSØKONOMISK FORSKNING | Refugee Settlement Locations and Long Run Outcomes | Arbeids- og velferdsforskning | Kr 7 986 000 | 02.09.2022 |
334428 | FRIDTJOF NANSEN STIFTELSEN PÅ POLHØGDA | Making use of Arctic science - The Case of the Arctic Council | Arktis | Kr 7 373 000 | 02.09.2022 |
335863 | NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT | Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition | Arktis | Kr 9 858 000 | 02.09.2022 |
334005 | NTNU | Visuopathy of Prematurity – Is Retinopathy of Prematurity just the tip of the iceberg? | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 10 931 000 | 02.09.2022 |
334086 | Stiftelsen Norsk institutt for luftforskning | Airborne Microplastic Detection, Origin, Transport and Global Radiative Impact | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 999 000 | 02.09.2022 |
334093 | Folkehelseinstituttet | Parenthood, childlessness, and mental health in times of falling fertility | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334119 | NTNU | Internet Gaming and Psychosocial Development from Childhood to Emerging Adulthood—An Ecological Process Model | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334148 | UiT - Norges arktiske universitet | Persistence or change? Lessons from the introduction of enhetsskolen in Denmark and Norway | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 10 106 000 | 02.09.2022 |
334202 | Universitetet i Agder | Ultra-Efficient Energy Harvesting with Antiferromagnetic Thermoelectrics | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334323 | Havforskningsinstituttet | Fishing-induced eco-evolutionary changes in coastal environments: Atlantic cod as a case study | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 759 000 | 02.09.2022 |
334326 | Universitetet i Oslo | Uncovering novel clinical characteristics, risk factors and brain phenotypes across the spectrum of adolescent psychosis. | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334361 | Universitetet i Oslo | Defective mitophagy in Alzheimer Tau pathology: Mechanistic studies and AI-based drug development (‘AM-AI’) | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334377 | Universitetet i Oslo | ARCREATE. An Archaeology of Creative Knowledge in Turbulent Times | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334411 | Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo | Provenance Projected: Architecture Past and Future in the Era of Circularity | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 671 000 | 02.09.2022 |
334437 | Universitetet i Bergen | Epigenetic Control of Obesity-induced Tumor Initiation in Breast Cancer | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334466 | NTNU | Fourier Methods and Multiplicative Analysis | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334480 | Nasjonalbiblioteket | Made Abroad: Producing Norwegian World Literature in a Time of Rupture, 1900-50 | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 986 000 | 02.09.2022 |
334487 | Universitetet i Oslo | Machine Learning about the Economy: Labor, Macro and IO | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334585 | Veterinærinstituttet | Chronic wasting disease prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 998 000 | 02.09.2022 |
334603 | NTNU | Religious and Secular Worldmaking: Narrative Cultures of Utopian Emigration and the Formation of Modern Regimes of Attention | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 10 776 000 | 02.09.2022 |
334652 | NTNU | Establishing next-generation pioneering models for interface mass transfer, breakup and coalescence in turbulent flow | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334654 | Universitetet i Oslo | BEYOND ELASTICITY - How inelastic properties of crustal rocks control the propagation of dykes and sills in volcanic plumbing systems | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334787 | NTNU | Decoding the intracellular complement system in inflammatory reactions | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334805 | Universitetet i Oslo | Unlocking molecular diversity in the brain-to-body gateway: spatial transcriptomics and proteomics of brainstem-to-spinal cord projections | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334817 | Universitetet i Bergen | The illusion of empty blind zones: How things may seem to appear out of nowhere in magic shows and road accidents | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334862 | Oslo universitetssykehus HF | Learning from Deep learning | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 958 000 | 02.09.2022 |
334953 | Universitetet i Oslo | Private knowledge, public issues: Digitalization and private economies of knowledge in criminal justice | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 986 000 | 02.09.2022 |
334965 | Universitetet i Oslo | Conditions for earthquake nucleation in the lower crust | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334977 | Institutt for fredsforskning - PRIO | The Uncertainty of Forecasting Fatalities in Armed Conflict (UFFAC) | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 997 000 | 02.09.2022 |
335017 | Universitetet i Stavanger | The machinery positioning chlorophyll in Cytochrome b6f | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 998 000 | 02.09.2022 |
335022 | Universitetet i Oslo | Diamond and Gallium Oxide Interfaces for Power Electronics Devices | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335029 | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet | SPORE NANOFIBER: Exploring novel extremely heat and chemically resilient nanofibers expressed on bacterial spores | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335044 | Universitetet i Bergen | Paving the way for rational RNA-ligand design | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 999 000 | 02.09.2022 |
335093 | Universitetet i Bergen | Pathogenesis of autoimmune Addison’s disease and polyendocrine syndromes – identifying pathologies and pathways for future treatment | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335162 | Universitetsmuseet i Bergen | Gamma-ray-glow Effects on Atmospheric Electricity and Chemistry | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 997 000 | 02.09.2022 |
335204 | NTNU | Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 907 000 | 02.09.2022 |
335230 | Universitetet i Bergen | The nutritional regulation of cellular quiescence in animals | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 9 886 000 | 02.09.2022 |
335244 | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet | Boosting the bee: Leveraging the structural capabilities of the lipoprotein Vitellogenin to support honey bee (Apis mellifera) health. | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 985 000 | 02.09.2022 |
335255 | Universitetet i Bergen | Overturning circulation in the new Arctic | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 663 000 | 02.09.2022 |
335287 | Universitetet i Bergen | The People of Norway (Norges Befolkning) | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 10 500 000 | 02.09.2022 |
335324 | NTNU | Function of aberrant DNA methylation in shaping neuronal genome during neurodevelopment | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 996 000 | 02.09.2022 |
335381 | Norsk utenrikspolitisk institutt | Re-gendering diplomacy | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 996 000 | 02.09.2022 |
335448 | Samfunns- og næringslivsforskning AS | Management Practices and Gender gaps: Mechanisms behind the Gender Gap in Career Progression (MAP-GAP) | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335530 | Universitetet i Bergen | Understanding Male Gamers | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335582 | Universitetet i Bergen | Mapping the sensory processes underlying settlement and metamorphosis in a marine environment using the protochordate Ciona intestinalis. | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 8 121 000 | 02.09.2022 |
335600 | Universitetet i Oslo | DISTRIBUTE: Do Fundamental Resource Distribution Principles of Need, Effort & Coalition Size Manifest Even in the Infant Mind ? | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335700 | Universitetet i Agder | CaReLearner: Causal Reasoning with Logical Interpretable Learning | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335772 | Universitetet i Bergen | Life at the periphery: the workings of proteins at the surface of cell and organelle membranes | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335795 | Universitetet i Oslo | DJEMBEDANCE - Multimodal rhythm in music and dance from West Africa | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335832 | UiT - Norges arktiske universitet | A CubeSat formation for space debris characterisation | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335855 | Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning | Improving the monitoring, treatment and prevention of population drug abuse | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335901 | Universitetet i Bergen | FlickerPRINT for Monitoring Intracellular Droplet Organelles | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 998 000 | 02.09.2022 |
335940 | OsloMet | Virtual-Eye - Learning from human eye scanpaths for optimal autonomous search | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 11 840 000 | 02.09.2022 |
336050 | Universitetet i Oslo | The influence of experts on public policy | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
336078 | Universitetet i Oslo | Early Life SocioEconomic status, mental health, and educational performance: an evaluation of sensitivity to the environment (ELiSE) | Banebrytende forskning (FRIPRO) | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334552 | STATISTISK SENTRALBYRÅ | The green transition: Instrument design, employment and long-lived capital | Det grønne skiftet | Kr 7 063 000 | 02.09.2022 |
335043 | INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING | Greening the economy- Facilitating Innovation, Economics and Labour Demand | Det grønne skiftet | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335878 | CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING | Norway in the European green transition - Strategies and policy measures combining cost-effective emission reduction with high acceptability | Det grønne skiftet | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334097 | UNIVERSITETET I BERGEN | Single Cell Data-derived European Study for Personalised Management of Chronic Kidney Disease (CKD) in Children and Adolescents | Diagnostikk, behandling og tjenestetilbud | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334750 | UNIVERSITETET I BERGEN | Virtual darkness and digital phenotyping in specialized and municipal dementia care: The DARK.DEM randomized controlled trial. | Diagnostikk, behandling og tjenestetilbud | Kr 10 621 000 | 02.09.2022 |
335258 | OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF | PrecisionCare: Improving pathways to care for children and adolescents with autism spectrum disorder | Diagnostikk, behandling og tjenestetilbud | Kr 11 995 000 | 02.09.2022 |
335731 | NTNU | FAMREUN Family Reunification and Unaccompanied Refugee Minors: Psychosocial Health, Integration and Support Services | Diagnostikk, behandling og tjenestetilbud | Kr 10 362 000 | 02.09.2022 |
335495 | Universitetet i Bergen | Effectiveness of peer counseling in addressing psychological distress and exposure to violence among LGBTI population in Nepal | Global helse | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335643 | Universitetet i Oslo | PRESHA Project - PREventing Severe Hypertensive Adverse events in pregnancy and childbirth | Global helse | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335788 | Universitetet i Oslo | Bits, bytes and bodies: Local innovation and digital healthcare in Tanzania | Global helse | Kr 7 643 000 | 02.09.2022 |
335889 | NTNU | Randomised controlled trial in Nepal: Implementing point-of-care-tests and identifying barriers to reduce antibiotics for vaginal discharge | Global helse | Kr 6 898 000 | 02.09.2022 |
335008 | Norsk institutt for bioøkonomi | Food security through better sanitation: the case of urine recycling | Global matsikkerhet | Kr 10 770 000 | 02.09.2022 |
336061 | STIFTELSEN RURALIS INSTITUTT FOR RURAL- OG REGIONALFORSKNING | Creating Inclusive and Sustainable Food Systems in Refugee Hosting Contexts in Sub-Saharan Africa (SSA) | Global matsikkerhet | Kr 11 993 000 | 02.09.2022 |
334327 | NORD UNIVERSITET BODØ | Priming as a kelp engineering technology to enhance yield and secure production under environmental challenges | Havbruk | Kr 10 575 000 | 02.09.2022 |
334333 | NOFIMA AS | Genetics of multi-pathogen resistance in Atlantic salmon | Havbruk | Kr 11 976 000 | 02.09.2022 |
335758 | NOFIMA AS | Regional adipose tissue depots in Atlantic salmon and their importance to fish health | Havbruk | Kr 8 000 000 | 02.09.2022 |
335990 | NOFIMA AS | Improving resistance of farmed Atlantic cod to francisellosis: interplay between host-pathogen interactions, environment, and genetics | Havbruk | Kr 11 996 000 | 02.09.2022 |
336037 | VETERINÆRINSTITUTTET | Microbial endocrinology as an instigator of bacterial fish disease | Havbruk | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
336112 | NORD UNIVERSITET BODØ | Novel insights into the epigenetic landscape of puberty onset in Atlantic cod | Havbruk | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334594 | Institutt for fredsforskning - PRIO | Developmental Peace? Perceptions of China’s Engagement in Pakistan and Afghanistan [AsiaPeace] | Internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334820 | FRIDTJOF NANSEN STIFTELSEN PÅ POLHØGDA | China’s changing role in global environmental governance. A prism for understanding its key role in other world order issues. | Internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk | Kr 9 686 000 | 02.09.2022 |
335422 | NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT | China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI) | Internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk | Kr 11 975 000 | 02.09.2022 |
334541 | UiT - Norges arktiske universitet | Reproductive toxicity and transgenerational effects of petroleum mixtures in fish | Marin | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334596 | UiT - Norges arktiske universitet | MEltwater release of heavy meTALs from gLacIer to ocean in a Changing Arctic | Marin | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334739 | UNIVERSITETET I BERGEN | Whales and polar bear in a petri dish: decoding marine mammal toxicology through in vitro and in silico approaches – Marma-detox | Marin | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335371 | HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN | Kelp forests in the Anthropocene: unravelling impacts of warming and marine heatwaves from genes to ecosystems | Marin | Kr 11 141 000 | 02.09.2022 |
335391 | NTNU | Plastics as a potential vector for spread of antimicrobial resistance and pathogens from wastewater discharge in the marine environment | Marin | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335512 | NORSK POLARINSTITUTT | I-CRYME: Impact of CRYosphere Melting on Southern Ocean Ecosystems and biogeochemical cycles | Marin | Kr 11 993 000 | 02.09.2022 |
335549 | Naturhistorisk museum | The role of gene flow in the evolution of Antarctic icefishes | Marin | Kr 11 483 000 | 02.09.2022 |
335887 | NINA BERGEN | Understanding human-induced trophic cascades in coastal ecosystems | Marin | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334811 | CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING | TRACKING RISKS IN FUTURE EMISSIONS, CLIMATE AND TECHNOLOGICAL ASSUMPTIONS | Nullutslippssamfunn | Kr 11 991 000 | 02.09.2022 |
335073 | Universitetet i Oslo | Accelerating Climate Action and the State: Getting to Net Zero (ACCELZ) | Nullutslippssamfunn | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335291 | CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING | Flying less and well-being. Engaging Norwegians in reducing the flight intensity of social practices. | Nullutslippssamfunn | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335505 | CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING | Governing under turbulence: The European Green Deal and implications for Norway | Nullutslippssamfunn | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335706 | NTNU | CLIMATE RIGHTS: Designing Visual Evidence for Climate Cases | Nullutslippssamfunn | Kr 8 921 000 | 02.09.2022 |
335927 | Idrettshøgskolen | From climate knowledge to climate action in sport | Nullutslippssamfunn | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
336041 | NINA TRONDHEIM | Nature-based solutions for end use of degraded peat – impacts on climate, biodiversity and policy (PEATWAY) | Nullutslippssamfunn | Kr 11 965 000 | 02.09.2022 |
336049 | Universitetet i Oslo | Exposure Assessment and Prevention of Death, Disease and Injuries among Offshore Petroleum Workers | Petroleum | Kr 10 000 000 | 02.09.2022 |
334659 | UNIVERSITETET I BERGEN | How Norway Made the World Whiter | Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335129 | UNIVERSITETET I BERGEN | Extending Digital Narrative | Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335436 | NTNU | Non-safety assessments of genome-edited animals: ethical and regulatory challenges and solutions | Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger | Kr 11 386 000 | 02.09.2022 |
335278 | Universitetet i Oslo | Indigenous language resilience: From learners to speakers | Samisk | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334443 | Velferdsforskningsinstituttet NOVA - OsloMet | Tomorrow’s inequalities in the making: Processes of life chance differentiation within and outside of education (LIFECHANCES) | Utdanning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334698 | Høgskulen på Vestlandet | TASTE Didactics - Food and Critical Thinking | Utdanning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
334854 | NTNU | Comparing the Organization of Durable Inequalities in Childhood: Inequality in childhoods, schools and associated welfare systems | Utdanning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335634 | Universitetet i Oslo | Why do educational difficulties run in families? Genetically sensitive observational and intervention research on home learning environment | Utdanning | Kr 12 000 000 | 02.09.2022 |
335687 | Nord Universitet | Learning across boundaries in elderly care (LABCare): Enabling expansive learning in and across vocational education and workplace practices | Utdanning | Kr 11 993 000 | 02.09.2022 |
335416 | Griegakademiet - Institutt for musikk | Sounding Relation: Use of music microanalysis to explore parental contributions to premature infant regulation in the neonatal context | Diagnostikk, behandling og tjenestetilbud | 15.09.2022 | |
334299 | VID Vitenskapelige høgskole | Transloyalties in Citizenship Education | Utdanning | 15.09.2022 | |
335647 | NTNU | Visualizing the Deep Sea in the Age of Climate Change | Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger | Kr 12 000 000 | 28.11.2022 |
335373 | Universitetet i Oslo | Translatability of Oil: The Cultural Work of Critical Petroaesthetics | Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger | Kr 12 000 000 | 28.11.2022 |
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 03.57 CET