En av de største utfordringene i framtiden blir å skaffe nok sunn mat til verdens befolkning. På mellom 200 og 1000 meters dyp finnes store mengder småfisk og andre arter som ikke blir fisket i særlig grad. De er jevnt fordelt i verdenshavene, og kan bli en kilde til ny mat.
Lofoten-Vesterålen kabelobservatorium er et havobservatorium og forskningsinfrastruktur, som består av undersjøiske kabler påkoblet forskjellige typer sensorer. Sensorene sender kontinuerlig informasjon til et anlegg på land.
Når rederier skal analysere og beregne skipsruter, bruker de ofte eksterne ressurser. Dette hever terskelen for å gjøre endringer på ruter, og å etterprøve den valgte ruten. Kvaliteten på prognosene er ofte for lave, siden beregningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til det enkelte skips egenskaper, og vær- og havstrømprognoser ikke er presise nok.
Geirangerfjorden er et av de mest besøkte turistmålene i Norge. Mange som vil oppleve verdensarvfjorden kommer sjøveien i cruiseskip. I 2022 er det planlagt over 153 anløp av cruiseskip i Geiranger, og inntekten fra tilreisende er livsgrunnlaget for mange av de rundt 200 fastboende i bygda.
Muggsopp kan gjøre avfallsrester om til bærekraftig ingredienser i fiskefôr. Eksperter mener at å bruke muggsopp kan gi ti milliarder mennesker nok mat og klær uten å ødelegge miljøet.
Hva skal til for å redusere tykkelsen på plasten i sjømatemballasje uten at det går utover kvaliteten og holdbarheten? Forskningsprosjektet SeaPack fant ut at det er mulig å bruke tynnere plastfilmer og redusere plastforbruket.
Opptil 20 000 tonn plastavfall fra norsk sjøbasert oppdrett blir årlig sortert og sendt til avfallsmottak. Mye av plasten blir energigjenvunnet, det vil si at den blir brent, og den frigjorte energien brukes til varme eller elektrisitet. Forskningsprosjektet CiVaCh skal kartlegge hvordan dagens avfallshåndtering påvirker miljøet, og undersøke hvordan mer av avfallsmaterialet kan gjenbrukes.
I 2025 slutter Norge å selge bensin- og dieselbiler. Da vil antallet elbiler på norske veier antageligvis tredoble seg, og ladeløsningene må bli bedre enn de er i dag. Med støtte fra Forskningsrådet skal Powerzeek gjøre det enklere for folk å lade, og samtidig motivere flere til å gå fra fossilt til grønt.
Kommunene i Norge kan dra stor nytte av et forskningssamarbeid, men også forskerne får noe ut av det. Oslo kommune er med i to forskningsprosjekter som skal se på språk- og skriveutviklingen til de yngste barna.
Sensorer og kunstig intelligens skal gi innbyggerne i Nord-Gudbrandsdalen noen livsviktige timers forsprang når flommen kommer.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 01.19 CET