Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner 

Midlene skal gå til forskning på Norges evne til å forebygge og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, og setter liv og helse i fare.  

Avgrensinger

Norge står i dag overfor et krevende og sammensatt trussel- og risikobilde. Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet er avhengig av felles innsats og samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og befolkningen for å oppnå tilstrekkelig motstandsdyktighet. Bortfall av funksjonalitet i kritiske infrastrukturer og brudd i forsyningskjeder kan få store negative virkninger. I ytterste konsekvens kan dette true samfunnets strukturer, befolkningens liv og helse og nasjonal sikkerhet. For å håndtere utfordringer på lang sikt trenger vi kunnskap om endringer i samfunnets verdigrunnlag som kan true motstandsdyktighet og tillit i samfunnet.  

Det er mangel på kunnskap, både i privat og offentlig sektor, og utfordringene krever samhandling på tvers av sektorer. Trusler og kriser må møtes på en demokratisk, effektiv og bærekraftig måte med en helhetlig og systemisk tilnærming som tar hensyn til sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske, teknologiske, juridiske og etiske aspekter. 

Prosjektene må omhandle samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, norske havområder og/eller polarområdene. Søknader som kommer til dette temaet, må falle inn under minst ett av de to overordnede områdene og berøre minst ett av temaene under:  

Overordnede områder

• risikovurdering, -styring og -håndtering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, inkludert beredskapssystemet og fysisk og digital sikkerhet 
• politisk og forvaltningsmessig styringskapasitet og gjennomføringsevne, trusler mot tillit i samfunnet, samt geopolitikk og internasjonale relasjoner 

Tema 

Samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til: 

1. energiforsyningssikkerhet, kritisk energiinfrastruktur, samt olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel - inklusivt landanlegg 
2. nasjonal matsikkerhet og matforsyning, inkludert fiskerikriminalitet 
3. alvorlige naturhendelser, som forebygging og håndtering av tørke, flom, skred og andre typer naturfare 
4. forskning på forhold av betydning for politikkutforming og norske interesser i Arktis og Antarktis 
5. sivil beredskap knyttet til tillit og motstandsdyktighet i befolkningen

Prosjektene kan gjerne kombinere flere av områdene.  

Se søkerwebinar - samfunnssikkerhet og beredskap (legg merke til at tematikk og finansieringsrammen ble utvidet etter at seminaret ble spilt inn).

Relevans

I relevansvurderingen vil vi legge vekt på om prosjektet: 

• vil bidra betydelig til minst ett av overordnede områder og minst ett av temapunktene over; 
• gir kunnskap og/eller nye løsninger, og har en konkret og realiserbar plan for hvordan det skal tas i bruk i samfunnet; 
• styrker samarbeidet innenfor forskning, innovasjon og kompetanseutvikling på tvers av sektorer og gjennom tverrfaglige perspektiver; 
• omhandler samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, norske havområder og/eller polarområdene 

Porteføljevurderinger

Vi vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene og temaer vi har beskrevet over. Vi vil prioritere søknader med problemstillinger som går på tvers av utfordringer og kunnskapsbehov i sektorer og fagmiljøer. 

Noen ordforklaringer

• Med beredskap mener vi planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig. 
• Med samfunnssikkerhet mener vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere ulike former for kriser og påkjenninger som truer grunnleggende verdier og samfunnsfunksjoner, og setter liv og helse i fare. 
• Med bærekraft mener vi en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. De fire dimensjonene klima- og miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.  
• Med tverrfaglig mener vi prosjekter på tvers av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi, landbruks- og fiskerifag, matematikk og naturvitenskap.  
• Med sektorovergripende/på tvers av sektorer mener vi at prosjektenes problemstilling må gjelde flere sektorer, virksomhets- og/eller samfunnsområder.  

Maksimalt støttebeløp: 12,5 millioner kroner 

Midlene skal gå til prosjekter som utvikler kunnskap for helhetlig og bærekraftig bruk og forvaltning av arealer. 

• Se søkerwebinar - Arealer under press

For forskning med relevans for lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC), se i tillegg eget avsnitt nederst i temateksten.

Relevante forskningstemaer kan være sameksistens, naturmangfold, kulturmiljøer, miljøpåvirkning, bruk og forbruk av arealer og naturressurser, klimautslipp, klimatilpasning og avbøtende tiltak, energiomstilling og fornybar energi, jord- og skogbruk, akvakultur, fiskeri, problemstillinger i polarområdene (Arktis og Antarktis), migrasjon og konflikt, utbygging av infrastruktur og urbanisering.  

Temaet omfatter alle arealer: land, ferskvann, kyst og hav 

Avgrensinger

Prosjekter må falle inn under minst ett av disse fire forskningsområdene:  

• Velfungerende sameksistens mellom ulike samfunnshensyn, interesser og næringsvirksomhet 
• Barrierer og muligheter for mer helhetlig forvaltning og bruk av arealer, naturressurser og/eller kulturmiljøer med hensyn til klima og natur  
• Redusert forbruk av arealer og naturressurser for rettferdig omstilling i et globalt-, generasjons-, eller urfolksperspektiv 
• Sirkulære løsninger og tiltak for bruk og forvaltning av arealer som en knapp ressurs

Prosjektet kan gjerne kombinere flere av forskningsområdene.  

Vi lyser også ut 95 millioner til arealer under press som Forskerprosjekt for fornyelse.   

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vurdere i hvilken grad prosjektet  

• handler om arealproblematikk  
• har sektorovergripende problemstillinger 
• er tverrfaglig på nivå 1 i UHRs inndeling av fagområder  
• har relevans for norske områder eller norske forhold  
• har en konkret plan for hvordan kunnskapen skal tas i bruk så raskt som mulig av målgruppene 
• oppfyller kravene til likeverdige partnerskap når det har med partnere fra lav- og lavere mellominntektsland (se Spesielt om søknader med samarbeidspartnere fra lav- og mellominntektsland) 
• styrker individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs når det har med partnere fra lav- og lavere mellominntektsland  

Porteføljevurderinger 

• Porteføljestyret vil at prosjektene vi finansierer dekker bredden av de fire forskningsområdene i utlysningstemaet. 
• Porteføljestyret ønsker å finansiere 5-6 prosjekter som har samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC). 
• Porteføljestyret vil at flere av prosjektene som får finansiering skal inkludere samarbeidspartnere fra næringslivet 

Se søkerwebinaret for Arealer under press (lenke kommer)

Spesielt om søknader med samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland 

Merk at prosjekter med samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs) har fått unntak fra kravet om å inkludere minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Prosjekter med samarbeidspartnere fra LLMICs må inkludere minst én fra Norge og minst én fra LLMICs som ikke er forskningsorganisasjoner for å oppfylle krav til samarbeidsprosjekt. Unntaket innebærer at ikke-forskningsorganisasjoner fra LLMICs kan motta støtte fra Forskningsrådet. Utenlandske foretak kan ikke motta støtte fra Forskningsrådet, og vil ikke telle med i kravet om samarbeidspartner.  

Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi samarbeidspartnere som er i land definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). 

Søknader med forsknings- eller andre samarbeidspartnere fra LLMICs må presisere hvordan prosjektet oppfyller krav til likeverdig partnerskap i søknaden og i vedlegget «relevance to the call»: 

• Fordelingen av midler og institusjonelle kostnader til partnere i LLMICs skal være rettferdig og stå i forhold til deres forventa roller, involvering og ansvar i prosjektet    
• Deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling skal være likeverdig 
• Dere skal vise til felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet  

Hvorfor lyser vi ut midlene? 

Det er behov for økt kunnskap og løsninger om bærekraftig bruk, ivaretagelse og forvaltning av arealer og naturressurser. Arealbruk er en viktig driver i natur- og klimakrisene, og må slik også være en viktig del av løsningen. Ny kunnskap er avgjørende blant annet for å nå målene i Naturavtalen. Klimautvalget 2050 har vist at manglende koordinering av sektorene er en utfordring for hensynet til klima og natur i Norge. Samtidig er tilgang til egnet og tilstrekkelig areal viktig for mange ulike sektorer. Vi trenger ny kunnskap som grunnlag for interesseavveininger for å ivareta sameksistens mellom sektorene. Forskningen må ha et overordnet samfunnsperspektiv på utfordringene. Det er behov for å få belyst konflikter, makt, dilemmaer, muligheter og handlingsalternativer. 

Maksimalt støttebeløp: 12,1 millioner kroner

• Se søkerwebinar Mat, miljø, klima og folkehelse   

Områdene mat, miljø, klima og folkehelse påvirker hverandre og har mange gjensidige avhengigheter. I lys av dagens situasjon med endret sikkerhetsbilde og klimaendringer, er det behov for økt kunnskap om sammenhenger og gjensidige påvirkninger mellom mat, miljø, klima og folkehelse. Dette vil være viktig for å kunne forutse endringer og utvikle effektive strategier og løsninger for tilpasninger, forebygging og prioriteringer.

Klimaendringer kan for eksempel påvirke både miljø, matproduksjon og folkehelse, og matproduksjon kan påvirke miljø og klima samtidig som den har betydning for ernæring og helse. Folkehelsemål kan på sin side ha betydning for matproduksjon og for klima og miljøspørsmål. Én-helse (fhi.no) eller matsystem kan være en mulig tilnærming til dette temaet.  

Vi tar sikte på å tildele midler til minst åtte prosjekter.

Avgrensinger

Midlene som vi lyser ut skal gå til forskning som ser på sammenhenger og samspillseffekter mellom de tre områdene 1) mat, 2) miljø og/eller klima og 3) folkehelse og som bidrar til ny innsikt i samspillet mellom dem. Forskningen skal være relevant for norske forhold.

• Mat (sjø- og/eller landbasert) omfatter alt som kan knyttes til produksjon av mat, slakting/ høsting, videreforedling, salg, mat som kultur osv.
• Miljø inkluderer bl.a. økosystemer og naturmangfold, økosystemtjenester, økonomisk og kulturell verdsetting av natur, kulturmiljøer og -landskap, forurensninger og miljøgifter.
• Klima inkluderer bl.a. klimasystem, klimaendringer, klimatilpasninger og tiltak for å redusere klimagassutslipp.
• Folkehelse omfatter alt som direkte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler.

Søknadene må omfatte elementer fra alle de tre ovennevnte områdene, og vektlegge å se på direkte sammenhenger og samspillseffekter mellom dem. Et element forstås her som en definert oppgave, arbeidspakke eller tilsvarende som utføres og/eller ledes av personer med relevant FoU-kompetanse.

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi vurdere i hvilken grad søknaden

• omfatter forskning på direkte sammenhenger og samspillseffekter mellom 
  • mat 
  • miljø og/eller klima
  • folkehelse
• omfatter elementer fra alle de tre områder 
• er relevant for norske forhold
• beskriver involvering av formelle samarbeidspartnere og representanter for brukere i planlegging, gjennomføring og spredning og utnyttelse av resultatene

Porteføljevurderinger

Porteføljestyret vil i sine vurderinger ta hensyn til følgende faktorer ved tildeling av midler:

• tematisk fordeling av prosjekter og at prosjektene samlet dekker bredden i utlysningen
• karakterene som er gitt i vurderingen av søknadene

Vi lyser ut et begrenset beløp til dette temaet. For best mulig utnyttelse av midlene som lyses ut, vil prosjektenes omsøkte støttebeløp sett opp mot tilgjengelige midler også kunne vektlegges.

Se søkerwebinaret for Mat, miljø, klima og folkehelse

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner

Midlene skal gå til forskning på bedre helse for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for FNs bærekraftsmål nummer 3 "God helse for alle" og ett eller flere av delmålene.  

Avgrensinger

Dere må beskrive tydelig hvordan prosjektet skal bidra til å tette et identifisert forskningsgap, og vise at det har potensial til å  

• bidra, direkte eller indirekte, til betydelig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs 
• redusere ulikhet i helse i LLMICs 
• bidra til ny innsikt som også er relevant for politikk og praksis utover den spesifikke settingen og konteksten der studiene utføres  

Temaet er beskrevet i porteføljeplanen for Global utvikling og internasjonale relasjoner under prioriteringen 4.2.3. Global health. Les dette for mer informasjon, presiseringer og avgrensninger.

Krav om samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland 

Merk at søknader til tema global helse har fått unntak fra kravet om å inkludere minst to norske samarbeidspartnere som ikke er forskningsorganisasjoner. Samarbeidsprosjekter innenfor global helse må inkludere minst to partnere som ikke er forskningsorganisasjoner hvorav minst én må være fra LLMICs for å oppfylle krav til samarbeidsprosjekt. Kravet om at minst 10 prosent av prosjektets totalkostnader skal ligge hos denne typen samarbeidspartnerne gjelder også her. Merk at kostnadene kan dekkes av Forskningsrådets tildeling til prosjektet.

Utenlandske foretak kan ikke motta støtte fra Forskningsrådet, og vil ikke telle med i kravet om samarbeidspartner, men de kan være med som FoU-leverandør.  

Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi samarbeidspartnere som er i land definert i OECD DAC-listen som "least developed countries, low income countries, and lower middle income countries and territories which are not LDCs". Samarbeidspartnere fra Colombia vil regnes som samarbeidspartnere fra lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). 

Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland utenfor Norge kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 20 prosent av vår totale støtte. 

Likeverdige partnerskap

I søknaden og i vedlegget "relevance to the topic» må dere tydelig presisere hvordan prosjektet ivaretar disse følgende punktene om likeverdige partnerskap:  

• Fordelingen av midler og institusjonelle kostnader til partnere i LLMICs skal være rettferdig og stå i forhold til deres forventede roller, involvering og ansvar i prosjektet. Som hovedregel bør minst 20% av Forskningsrådets tildeling dekke kostnader hos partnerinstitusjonene i LLMICs. 
• Deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling skal være likeverdig. 
• Styrking av individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs skal være ivaretatt. Prosjektet må inkludere minst en lokalt rekruttert doktorgrads- eller postdoktorkandidat ved en partnerinstitusjon i LLMIC.  
• Dere skal vise til felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet. 

Finn mer informasjon om krav til likeverdige partnerskap under punkt 4.4. "Structural priorities" i Porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner og i Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid (Hvordan få til likeverdighet i partnerskap?).

Brukermedvirkning 

Prosjektene skal ta utgangspunkt i brukernes behov og utfordringer. Sluttbrukere må være representert i alle faser av prosjektet. Dere må i søknaden beskrive hvordan dere inkluderer beslutningstakere og andre relevante aktører på policynivå, slik som helsedepartementer eller WHO. 

Relevans

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet   

• faller innenfor avgrensningene som er beskrevet lenger opp i denne teksten 
• oppfyller kravene om samarbeidspartnere fra LLMICs 
• ivaretar punktene om likeverdige partnerskap med samarbeidspartnere fra LLMICs 
• ivaretar brukermedvirkning 
• er tydelig strategisk forankret hos samarbeidspartnerne (jf. obligatorisk intensjonsbrev).  

Porteføljevurderinger

Porteføljestyret vil tilstrebe en balansert prosjektportefølje som dekker bredden i områdene og temaene under prioriteringen av global helse i porteføljeplanen.  

Maksimalt støttebeløp: 10 millioner kroner 

Avgrensinger

Midlene skal gå til å bygge kunnskap om CO2-håndtering.  

Dere kan søke om støtte til følgende forskningsområder:  

• Ny teknologi for CO2-fangst fra større punktutslipp 
• CO2-fangst fra luft (ofte referert til som direct air capture, DAC) og CO2-fangst kombinert med biomasse (ofte referert til som BECCS, Bio Energy with CO2 Capture and Storage)   
• Ny kompetanse som tetter kunnskapshull innen CO2-transport 
• Nye konsepter som kan gi tryggere og mer kostnadseffektiv CO2-lagring 
• Samfunnsøkonomisk og samfunnsvitenskapelig forskning på tema som kan fremme implementering av CO2-håndtering i stor skala. Rene samfunnsvitenskapelige prosjekter må adressere tema som kan realisere CCS for landbasert industri. 

Søknadene må i tillegg være innenfor temaene som er beskrevet i CLIMITs programplan.  

Vi oppfordrer til å inkludere ph.d.-utdanning i søknadene, men det er ikke et krav. 

For teknologiske prosjekter kan det kun støttes søknader som tar for seg nye konsepter. Det kan ikke søkes om støtte til prosjekter som er en inkrementell forbedring av eksisterende teknologi. I prosjektbeskrivelsen skal det tydelig komme fram hvorfor søknaden er et nytt konsept og ikke en inkrementell forbedring av eksisterende teknologi. Søknader som fremstår som inkrementell forbedring av eksisterende teknologi vil bli avslått før fagfellevurdering. 

Søknadene må støtte opp om målene i EUs SET-plan. 

Relevans 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet  

• inkluderer bruk av ECCSELs forskningsinfrastruktur  
• har flere brukerpartnere som er godt integrert i prosjektet   
• har et omfang som det er realistisk å gjennomføre innenfor søkt beløp  
• omhandler løsninger som kan forsere utviklingen mot det grønne skiftet 
• inkluderer ph.d.-utdanning  
• er tverr- eller flerfaglige 
• har god kjønnsbalanse  

Porteføljevurdering  

Karakterene på de fire hovedkriteriene vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen. 

For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2025 prioritere prosjekter som tar for seg BECCS eller bidrar til å utvikle ny kunnskap om insentiver, virkemidler, reguleringer og forretningsmodeller  

Dersom du vil se hva vi har i porteføljen allerede, gå inn i Prosjektbanken. Her er en relevant lenk:

• CO2-håndtering 

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner 

Midlene skal gå til forskningsprosjekter som omhandler samfunnsendringene som må på plass for å lykkes med energiomstillingen og konsekvensene av energiomstillingen på klima og natur.  

Energiomstillingen krever bidrag fra disipliner som humaniora, samfunnsvitenskap, juss og naturvitenskap. Sentrale brukere av forskningen skal være offentlig sektor, næringslivet og samfunnet ellers. Forskningen kan ha et internasjonalt fokus, men må samtidig være relevant for beslutningstakere innenfor energisektoren i Norge.  

Temaet er beskrevet i porteføljeplan for Energi, transport og lavutslipp under prioriteringen 4.1 a) Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur. Les dette for mer informasjon, presiseringer og avgrensninger.  

Viktige temaer inkluderer energirelatert kunnskap om: 

• Samfunn, omstillingsprosesser, involvering, kultur, verdier og holdninger, etc. 
• Politikk og forvaltning, prosesser, lovgivning og reguleringer, etc. 
• Økonomi, virkemidler, nye forretningsmodeller, fordelingseffekter, etc. 
• Klima, naturkonsekvenser av energiinfrastruktur, ressursbruk, etc. 

Temaet er ikke åpent for prosjekter som skal utvikle ny teknologi eller som har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet. Velg temaet Inntil 190 millioner til forskning på miljøvennlig energi (lenken åpnes i nytt vindu). 

Vi gjør oppmerksom på at vi også lyser ut 183 millioner kroner til Arealer under press - forskning på kunnskap om helhetlig bruk og forvaltning av arealer i Norge, du finner temateksten for dette under Temaer på tvers lenger opp. Vi lyser også ut 82 millioner kroner til samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling i utlysningen Forskerprosjekt for fornyelse (lenken åpnes i nytt vindu).  

Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål om hvilken utlysning/tema du bør søke på. 

Relevans 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi ta stilling til hvorvidt prosjektet  

• vil bidra betydelig til utfordringene beskrevet i kapittel 4.1 a)  
• har stor betydning for energiutfordringene i Norge 
• skal se på problemstillinger der offentlig sektor og forvaltningen er de viktigste brukerne av resultatene 
• er av en slik art at det ikke er i næringslivets interesse å bidra med delfinansiering av forskningsorganisasjonenes kostnader 
• omfatter doktorgradsutdanning 

Når kravet vårt om samarbeidspartnere kan svekke prosjektets uavhengighet og troverdighet 

I denne utlysningen er det et krav at prosjektet må gjennomføres av én eller flere forskningsorganisasjoner i faktisk samarbeid med minst to relevante aktører fra én eller flere samfunnssektorer (dette står under "Hvem kan delta i prosjektet").  

I noen tilfeller kan imidlertid problemstillingene og eventuelle motstridende interesser gjøre at det ikke er hensiktsmessig å ha med enkelte sentrale aktører. I slike tilfeller vil ikke manglende deltakelse fra de aktørene eller institusjonene det skal forskes på, eller manglende deltakelse fra andre sentrale aktører innen feltet, påvirke vurderingen av prosjektet negativt.  

Legg merke til at dere fortsatt må oppfylle medvirkningskravet gjennom deltakelse fra andre samarbeidspartnere. Dette kan f.eks. være organisasjoner med et bredere samfunnsperspektiv eller offentlige aktører. Hvorfor sentrale aktører ikke er involvert, må begrunnes ekstra godt i det obligatoriske relevansvedlegget. 

I andre tilfeller kan det også være at deltakelse fra spesielle aktører kan skape tvil om prosjektets uavhengighet og troverdighet.  Da bør dere være ekstra oppmerksomme på at prosjektets styring innrettes slik at den vitenskapelige uavhengigheten ivaretas.  

Porteføljevurdering og prioriteringer 

Karakterene på de fire hovedkriteriene vil i hovedsak være utslagsgivende for hvilke prosjekter som når opp i konkurransen. 

For prosjekter med tilnærmet lik kvalitet, vil vi i 2025 prioritere prosjekter som  

• kan gi rask iverksetting og implementering av ny regulering, nye løsninger og tjenester på kritiske områder for energiomstillingen så vi når Norges mål for utslippskutt i 2030, og/eller 
• forsker på kontroversiell og/eller systemkritisk tematikk og med spesielt behov for uavhengig finansiering   

Dersom du vil se hva vi har i porteføljen allerede, gå inn i Prosjektbanken. Her er noen relevante lenker 

• Energipolitikk, økonomi og samfunnsspørsmål 
• Energipolitikk, miljøkonsekvenser og bærekraft 

Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner

Midlene skal gå til forskning som bidrar til bærekraftige helsefremmende og forebyggende tiltak, behandling og tjenester for utsatte befolkningsgrupper, inkludert følgende øremerkinger:  

• 15 mill. kroner til prosjekter med en vesentlig humaniora-komponent, for å fremme humaniora-perspektiver og tverrfaglighet. 
• 15 mill. kroner til prosjekter som omhandler forskning om tiltak for å forebygge og behandle spillavhengighet.  Midlene til dette formålet er fra Kulturdepartementet. 

Utsatte befolkningsgrupper er ikke en entydig gruppe, men kjennetegnes blant annet av individer med sårbarhet grunnet kjønns- eller minoritetsutfordringer, sosioøkonomiske forhold, helseproblemer, miljømessige utfordringer, eller sosialt eller kulturelt utenforskap. Med utsatte befolkningsgrupper menes bl.a. barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, minoriteter og innvandrere, personer med psykisk uhelse, personer med flere kroniske sykdommer, rusavhengige og personer med demens. 

Prosjektene skal sikre gode helse-, omsorgs- og velferdstilbud i hele spekteret fra forebyggende folkehelsetiltak, til behandling og rehabilitering. Det er behov for forskning som gir kunnskap om effektive og treffsikre behandling- og tjenesteforløp tilpasset utsatte brukeres behov. Utsatte befolkningsgrupper er i liten grad inkludert i kliniske studier evaluerer behandlingseffekt, diagnostikk og rehabilitering. Vi ønsker derfor søknader som omhandler klinisk forskning, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, for disse gruppene. Videre trengs det forskning på hvordan helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, og primær og spesialisthelsetjenester, bedre kan samhandle og tilrettelegges basert på brukernes behov og mestring. Samarbeid med aktører som er nær utsatte grupper, inkludert frivillig sektor, er avgjørende for å sikre at tjenester og støtte når de som trenger det mest, og for å utfylle det offentlige helsevesenets innsats. 

Utsatte befolkningsgrupper opplever i større grad utenforskap, sosial ulikhet i helse og ensomhet. Vi ønsker forskning om målrettede tiltak som reduserer disse utfordringenene og forskning som, på bakgrunn av kunnskap om de ulike utsatte gruppenes sosiale og kulturelle bakgrunn, forutsetninger og behov, kan styrke helsekompetansen for å utjevne helseulikhet. Kompetanse om egen helse er en viktig faktor for god folkehelse og vil motvirke uønsket variasjon i bruk og tilgang til tjenester. I tillegg er bevissthet om etiske problemstillinger særlig viktig i forskning som involverer utsatte befolkningsgrupper og skal ivareta deres perspektiv, behov og rettigheter. 

Krav til brukermedvirkning 

Prosjektet skal involvere sluttbrukere av forskningen. Forskere bør jobbe tett med utsatte befolkningsgrupper for å forstå deres behov og utfordringer bedre. Dette kan hjelpe til med å skape mer relevante og effektive tiltak som bedre kan implementeres i praksis.   

I søknaden skal dere beskrive hvordan både samarbeidspartnere og representanter for sluttbrukere er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet og i utnyttelse av resultatene. 

Avgrensinger

Prosjekter må falle inn under minst ett av følgende tre områder:  

• helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak 
• diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdommer 
• kvalitet, samhandling og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene 

Prosjekter som finansieres må ha utfallsmål i helse og/eller helse- og omsorgstjenester. 

Søknader med gjennomsnittskarakter fra panelet lik eller over 5,0 blir relevansvurdert av administrasjonen. Dersom det er mange søknader med høy kvalitet og omsøkt beløp i søknader er mer enn tre ganger tilgjengelig budsjett, heves terskelverdien for relevansvurdering.   

Relevans

I relevansvurderingen vil vi vurdere om prosjekter inkluderer: 

• effektive og relevante tiltak som kan implementeres i praksis 
• tiltak som bidrar til å styrke helsekompetansen i utsatte befolkningsgrupper 
• samhandling mellom helse-, omsorgs- og velferdstjenestene 
• humanioraperspektiver 
• transdisiplinært samarbeid som inkluderer relevante aktører og sluttbrukere 
• prosjekter som bruker helsedata der det er relevant 

Porteføljevurderinger 

Porteføljestyret for Helse ønsker en portefølje av prosjekter som dekker en bredde mht. utsatte befolkningsgrupper og som faller inn under de tre områdene forebyggende tiltak, behandling og tjenester.  

Porteføljestyret ønsker at prosjekter som er rettet mot minoriteter og personer med funksjonsnedsettelse prioriteres i denne utlysningen. Dette utelukker likevel ikke sterke søknader som retter seg mot andre utsatte befolkningsgrupper. 

Maksimalt støttebeløp: 16 millioner kroner

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele landbrukets verdikjede, fra primærproduksjon via industriell foredling og helt fram til forbruker. Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Der det er relevant bør prosjekter inkludere livssyklus- og bærekraftsanalyser. 

Avgrensinger

Forskningen skal bidra til å nå minst ett av de gjeldende landbrukspolitiske målene (Meld. St. 11 (2016-2017)): 

• Matsikkerhet og beredskap 
• Økt verdiskaping 
• Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser 
• Landbruk over hele landet 

Forskningen skal resultere i anvendte løsninger med stor nytte for næringen, i tråd med markedets behov. Søknader må vise til eksisterende utfordringer, problemstillinger og kunnskapshull og hvordan prosjektet konkret vil svare på disse og medvirke til at de landbrukspolitiske målene kan nås. Styrene for FFL og JA oppfordrer til tverrfaglig samarbeid der det er hensiktsmessig.  

Vekst og innovasjon

Innovasjon bidrar til vekst og verdiskaping, og til å løse små og store utfordringer. Det er en nær sammenheng mellom innovasjon og produktivitetsvekst. Særlig innenfor korn- og grøntproduksjon er det et potensial for økt produksjon med mål om større norskandel og økt selvforsyning, i tråd med politiske føringer og markedets behov.  

Følgende områder er særlig relevante: 

• identifisering og utnyttelse av norske fortrinn i et klima og marked i endring 
• produktutvikling og -foredling som bidrar til nye, eller økt utnyttelse av, norske råvarer til både mat og fôr 
• utvikling av kunnskap og metoder for økt utnyttelse av restråstoffer i verdikjeden for mat og drikke til utvikling av nye og lønnsomme produkter 
• innsikt i forbrukeratferd og markedsaksept for nye produkter 
• utvikling, tilpasning og bruk av ny teknologi og nye metoder som bidrar til effektivisering i alle ledd i verdikjeden, eksempelvis automatisering, robotisering, informasjonsteknologi og sensorteknologi 
• kombinering av ulike teknologier 
• videreutvikling av metoder og samarbeidsløsninger for innsamling, analyse og bruk av store datamengder 

Matsikkerhet og beredskap

Regjeringen har et mål om å øke norsk selvforsyningsgrad, øke matvareberedskap, gi økt ressursutnyttelse og redusere sårbarheten i verdikjedene for nasjonal matproduksjon. Dette er en oppfølging av Meld. St. 11 (2023–2024) om økt selvforsyning og det målrettede samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.   

Følgende områder er særlig relevante: 

• kunnskap om tiltak og konsekvenser knyttet til jordvern 
• styrking av forsyningsevnen i verdikjeden for mat og drikke 
• teknologiske løsninger og verktøy som bidrar til effektive, bærekraftige og mindre sårbare drifts- og produksjonssystemer 
• antiresistensstrategier mot planteskadegjørere i jord- og hagebruk og mot sykdomsfremmende organismer i husdyrholdet 
• overvåkning av plante- og dyrehelse, samt forebygging og bekjempelse av nye og eksisterende sykdommer hos dyr eller planter 
• sortsutvikling og planteforedling samt dyrkningsmetoder tilpasset regionale forhold 
• praktiske og økonomisk gjennomførbare driftsløsninger og produksjonssystemer for økt dyrevelferd og god dyrehelse  
• løsninger for å opprettholde eller øke beitebruk i utmarka 
• kunnskap som kan bidra til å styrke utdanningstilbudet og øke rekrutteringa til landbruket og mat- og drikkeindustrien 

Bærekraftige verdikjeder og matsystemer

Bærekraftig matproduksjon, i tråd med FNs bærekraftsmål, omfatter både økonomi, sosiale forhold og miljø- og klimahensyn. Verdikjeden for mat har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet, og kan bidra til grønn omstilling i norsk økonomi.  

Følgende områder er særlig relevante: 

• helhetlige analyser av mat- og produksjonssystemer 
• utvikling av bærekraftsindikatorer tilpasset norske forhold 
• økonomisk og sosial bærekraft i matproduksjonen 
• utvikling av ny kunnskap og metoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding og styrket klimatilpasning i landbrukets verdikjeder 
• problemstillinger som omfatter forholdet mellom klima og bærekraft, og sammenhenger mellom matproduksjon, klima og miljø 
• kartlegge og løse klima- og miljøutfordringer som følge av jordbrukets og matindustriens klimagassutslipp og påvirkning på økosystem, vannmiljø og naturmangfold 
• ny kunnskap, metoder og driftssystemer for å sikre god jordhelse, herunder økologiske driftsmetoder og kulturspesifikke jordhelsetiltak 
• lønnsomme og bærekraftige verdikjeder for optimal produksjon og utnyttelse av mat- og fôrressurser 
• energieffektivisering og utslippsfrie energiløsninger 
• redusering og forebygging av matsvinn 

Sunt kosthold og mattrygghet 

Norsk landbruk og matindustri skal sikre forbrukerne trygg mat og drikke. God dyre- og plantehelse og god dyrevelferd, herunder redusert bruk av medisiner og plantevernmidler, er viktige forutsetninger for dette. Videre trengs det økt kunnskap om ulike risikofaktorer i alle ledd i verdikjeden og hvordan redusere disse. 

Følgende områder er særlig relevante: 

• økt kunnskap om forbrukertrender- og atferd, kosthold og matens rolle for helse og ernæring 
• mattrygghet ved bruk av sirkulære kilder 
• overføring av helseskadelige stoffer til mat- og fôrvekster  
• dokumentasjon av dyrehelse og dyrevelferd 
• bruk av bioteknologi, inkludert genteknologi 
• trygg og bærekraftig emballasje og emballeringsteknologi, for riktig holdbarhet og redusert matsvinn 

Prioriteringer for 2026 

Det vises til føringer i Prop. 105 S (2023-2024) om prioritering av prosjekter som skal bidra til kunnskapsutvikling for å få raskere fremdrift i reduserte klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen. Dette er særlig knyttet til avlsarbeid, bærekraftige matsystemer, økt selvforsyningsgrad, bedre ressursutnyttelse og bærekraftig fôr basert på norske ressurser, herunder insekter til fôr og gjødsel.  

I tillegg vil styrene prioritere prosjekter som kan bidra til økt innovasjon og vekst i grøntsektoren, og økt produksjon og utnyttelse av norsk korn og proteinvekster. Det er også behov for økt innsikt om drivkreftene i markedet for korn og grønt. 

Prosjektene finansieres av næringa selv ved innbetaling av forskningsavgift på landbruksprodukter og overføringer over jordbruksavtalen. Ved prioritering av søknadene vil styrene for FFL og JA vektlegge næringas kunnskapsbehov, om søknaden svarer ut minst ett av de fire landbrukspolitiske målene, pågående forskning og fordelingen mellom produktgrupper.

Relevans

Følgende føringer vil inngå i relevansvurderingen: 

• Søknaden svarer ut alle de generelle kravene i utlysningen. 
• Forskningen skal være tilpasset norske forhold. 
• Søknadene bør inkludere økonomiske og samfunnsmessige perspektiver der dette er aktuelt. 
• Resultatene fra forskningen skal komme næringa til nytte så raskt som mulig. Brukervennlige og målretta formidlingstiltak vurderes positivt. 
• Aktører fra landbruks- og matnæringa må være betydelig involvert i prosjektet for å sikre nærings- og samfunnsmessig relevans.  
• Samarbeid mellom aktører fra havbruksnæringa og landbruket vil kunne telle positivt der det er aktuelt, så lenge næringsaktører fra den jordbruksbaserte verdikjeden fortsatt er betydelig involvert i prosjektet. 

Om vedlegg til søknaden og oppstart av prosjekter 

Søknader innenfor dette temaet må inkludere et vedlegg på maks én side som inneholder sammendrag på norsk, inkl. norsk tittel og mål for prosjektet. 

Tidligste oppstart for prosjekter finansiert av FFL/JA er 1. januar 2026 

Om utlyst ramme  

Det tas forbehold om Stortingets bevilgning av om FoU-midler over jordbruksavtalen og framtidige inntekter og bevilgning til Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Samlet tildelt beløp kan derfor avvike fra utlyst ramme. 

Maksimalt støttebeløp: 15 millioner kroner 

Vi vil støtte næringsrettede prosjekter hvor forskningsorganisasjoner samarbeider med næringsaktører for å løse kunnskapsutfordringer ved hjelp av bioteknologisk metodeutvikling og kompetanse.  

Avgrensinger

Bioteknologisk forskning må være en sentral del av prosjektet. Prosjektet utføres i tråd med prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon (RRI-hjelpeside).  

Relevans

Vi vil prioritere søknader hvor:  

• næringslivet har minst 20 prosent av de samlede prosjektkostnadene 
• næringslivet leder én eller flere av arbeidspakkene i prosjektet
• en vesentlig del av prosjektet skal være industriell forskning iht. statsstøttedefinisjonen.   

Porteføljevurderinger

Søknadene rangeres etter gjennomsnittskarakter for de fire vurderingskriteriene. Porteføljestyret ønsker en mer balansert portefølje innenfor bioteknologi når det gjelder anvendelsesområde. Blant likt rangerte søknader prioriteres derfor søknader som har landbruk som primæranvendelsesområde. Deretter prioriteres søknader med størst næringslivsmedvirkning. 

Maksimalt støttebeløp: 6 millioner kroner

Målet for dette temaet er å styrke forskning, forskningskompetanse og samarbeid om FoU-oppgaver i museene.   

Avgrensninger

Midlene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og museer utenfor forskningssektoren, og møte museenes behov for kunnskap og forskningskompetanse. Temaet er åpent for alle fag og forskningstemaer. 

Minst ett museum som ikke er en godkjent forskningsorganisasjon, skal inngå som en av de to samarbeidspartnerne utenfor forskningssystemet i prosjektet. Prosjektsøknaden må være relevant for museet/museene som deltar og for museumssektoren.  Museer defineres her som en ikke-profitterende institusjon som driver innsamling, bevaring, registrering, forskning og formidling og som er tilgjengelig for publikum (jf. den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM). 

Rekruttering i form av et doktorgradsstipend må være inkludert i prosjektet. Øvrige midler i prosjektet skal benyttes til annen forskningsaktivitet. Dette kan inkludere lønnsmidler til forskere, støtte til nettverksaktiviteter, arrangementsstøtte og støtte til publisering tilknyttet prosjektet m.m. 

Relevans 

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi i tillegg vurdere:  

• Hvordan prosjektet er strategisk forankret hos samarbeidspartner/ne (jf. obligatorisk intensjonsbrev). 
• Hvilken rolle forskningsorganisasjonen og det samarbeidende museum/museene har i prosjektet, og hvordan disse jobber sammen. 
• Hvordan doktorgradsprosjektet er relevant for det samarbeidende museum/museer og for museumssektoren.  

Vi vil også se på i hvilken grad prosjektet har konkrete planer for at samarbeidende museum/museer og ev. andre samarbeidspartnere deltar aktivt i: 

• forskningsaktivitet i prosjektet ut over doktorgradsstipendet 
• kommunikasjon og formidling av prosjektets resultater 

Porteføljevurderinger

• Porteføljestyret ønsker en portefølje av prosjekter som dekker museumssektoren i bredden mht. fag- og temaområder.  

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner 

Midlene skal gå til forskning som gir et kunnskapsgrunnlag for tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid med inkludering av barn og unge i samfunnsliv, utdanning og arbeidsliv.

Se opptak av søkerwebinar 

Avgrensinger

Det er behov for kunnskap om hva som sikrer barn og unge i alderen 0-29 år trygghet, deltakelse, inkludering og utviklingsmuligheter, slik at færre faller ut og blir stående utenfor samfunnsliv, utdanning og arbeid.  

Arbeidet med inkludering av barn og unge krever koordinering på tvers av politikkområder, på alle nivåer, og det er behov for å utvikle løsninger for bedre samordning og samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.  

Det er et mål at barn og unge og deres familier får sammenhengende og helhetlige tilbud med god kvalitet når de har behov for dette.  

Midlene skal gå til prosjekter som gir svar på hvordan det kunnskapsbaserte samarbeidet på tvers av ulike sektorer kan forbedres. Prosjektene skal bidra til nye tilnærminger og arbeidsmåter, og bedre samhandling, løsninger og tiltak. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt.  

Vi etterspør søknader fra ulike fag og disipliner, på tvers av sektorer, og som integrerer aktuelle forsknings- og brukerperspektiver fra sosialt arbeid, barnehage og skole, utdanning, arbeidsliv, frivillig sektor og/eller helse. 

Forskningen skal ha tydelig brukermedvirkning, og være forankret i brukernes behov. I søknaden må brukernes perspektiver være godt ivaretatt. Brukere (av forskningen) kan involveres gjennom formalisert samarbeid (se krav for søknadstypen) og mindre formalisert samarbeid, som deltakelse i styrings- eller referansegruppe. Aktører som deltar som formelle samarbeidspartnere skal representere utfordringen prosjektet skal forske på og sikre at det tverrsektorielle perspektivet er ivaretatt. Formelle samarbeidspartnere skal delta aktivt i utforming av problemstillinger, planlegging, gjennomføring og spredning av resultater.  

Dette temaet er en oppfølging av BarnUnge 21-strategien, og sees i sammenheng med samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.   

Relevans

Vi vil prioritere prosjekter som:  

• har aktivt samarbeid med minst én annen forsker eller forskningsinstitusjon i Norge. Partnerens rolle og bidrag i prosjektet må komme klart frem i søknaden.  
• har aktivt samarbeid med minst én forsker eller forskningsinstitusjon i utlandet. Partnerens rolle og bidrag i prosjektet må komme klart frem i søknaden. 
• har samarbeidspartnerne fra minst to ulike tjeneste- og/eller sektorområder slik at det tverrsektorielle perspektivet blir ivaretatt 
• er tverr- eller flerfaglig 

Spørsmål om helse kan være viktig. Imidlertid vil prosjekter som primært er helse- og omsorgsforskning ikke prioriteres da disse temaene har egen utlysning.  

Vi gjør også oppmerksom på utlysning av forskerprosjekter om velferdssamfunnets bærekraft, for og om utdanningssektoren og samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur- og samfunnsutvikling.   

Porteføljevurderinger

Porteføljestyret tilstrebe å tildele midler til prosjekter som samlet dekker utlysningens tematiske bredde.  

Maksimalt støttebeløp: 12 millioner kroner 

Vi lyser ut midler til prosjekter som styrker forskerkompetansen ved lærerutdanningene. Vi etterspør strategisk og praktisk rettet forskning med relevans for profesjonsutøvelse – det vil si utøvelse av læreryrket.  

Et viktig mål er å styrke forskningen og samspillet mellom lærerutdanningene, forskningsmiljøene og praksisfeltet. Prosjektene skal styrke strategisk viktige forskningsområder for lærerutdanningene, som møter faktiske og framtidige kompetansebehov. Utlysningen etterspør også prosjekter som samarbeider med andre lærerutdanninger og prosjekter som har relevante problemstillinger på tvers av utdanningsnivåer og skolefag.  

Avgrensinger

Det er bare universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanning som kan søke. I søknaden må dere oppgi prosjektansvarlig på instituttnivå, eller tilsvarende nivå ved institusjonen.  

De tematiske prioriteringene for forskning for og om utdanning er inndelt i fire bredt definerte temaområder. Temaområdene henger sammen med hverandre og er ikke gjensidig utelukkende, slik at problemstillinger vil kunne gripe inn på tvers mellom disse. Prosjekter må være relevant for minst ett av disse fire områdene:  

• Undervisning og læring. Læring og utdanning er en kontinuerlig og livslang prosess som foregår på mange samfunnsarenaer. Vi trenger kunnskap om hvordan ulike barn, unge og voksne lærer og utvikler seg i forskjellige kontekster i møte med framtiden og nye utfordringer. 
• Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling. For en sterkere arbeidslivsorientering og kontinuerlig oppdatert kunnskapsgrunnlag, er det et siktemål at utdanningene arbeider med å knytte forskning, utdanning og yrkesutøvelse sammen. Det er behov for forskning for kunnskapsbasert praksis og utviklingen av verktøy, systemer eller modeller som kan fremme kvalitet i praksisutøvelse i hele utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning og arbeidsliv. 
• Styring, ledelse og organisering. God ledelse og velfungerende organisering er avgjørende for høy kvalitet i utdannings- og opplæringstilbudene. For å utvikle et fremtidsrettet og fleksibelt utdanningssystem, trenger vi mer kunnskap om hvordan styring og ledelse på og mellom ulike nivå bidrar inn i utviklingsarbeidet.  
• Utdanningens betydning for den enkelte og for samfunn og arbeidsliv. Tilgang til og tilrettelegging for deltakelse for alle i utdanningssystemet og i arbeidslivet er av stor betydning for den enkeltes muligheter til et godt liv. Gode og fleksible opplærings- og utdanningstilbud er viktige for å fremme demokrati, toleranse og likeverd, i arbeidslivet og i samfunnet. Det er behov for kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskningen, herunder urfolks- og minoritetsperspektiver.  

Relevans

Er søknadene relevant for punktene over, vil vi prioritere prosjekter som:   

• samarbeider med minst én norsk barnehageeier/skoleeier   
• samarbeider aktivt med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon som også kan være en annen lærerutdanning 
• har prosjektsamarbeid med utenlandsk forskningsorganisasjon 

Porteføljevurderinger

Ved tildeling vil det bestrebes en fordeling av støtteverdige prosjekter mellom de ulike lærerutdanningene.  

Vi lyser ut midler til strategisk forankret forskning med høy kvalitet og relevans for utdanning og profesjonsutøvelse. Utlysningen er åpen for ingeniørutdanninger og økonomisk-administrative utdanninger. 

Avgrensinger

Det er bare universiteter og høyskoler som tilbyr de nevnte utdanningene som kan søke. I søknaden må dere oppgi prosjektansvarlig på instituttnivå, eller tilsvarende nivå ved institusjonen.

Midlene skal gå til prosjekter som har som mål om å styrke det forskningsbaserte grunnlaget for profesjonsutdanningene og profesjonsutøvelsen ved de nevnte utdanningene. Prosjektene skal bygge kapasitet og styrke forskningen innenfor profesjonsutdanningene gjennom strategisk forankret forskning av høy kvalitet og relevans for både utdanningene og arbeidslivet. Dette skal skje i samarbeid med relevante brukere. 

Dere kan søke om 6–12 millioner kroner i støtte per prosjekt. Prosjekter må falle inn under området: Profesjonsutdanning og kompetanseutvikling. 

Prosjektene skal 

• ha høy vitenskapelig kvalitet og klart formulerte faglige mål 
• styrke den forskningsbaserte undervisningen i profesjonsutdanningene 
• møte faktiske og framtidige kompetansebehov i utdanningen og yrkesutøvelsen 
• styrke og støtte opp om institusjonenes strategiske prioriteringer knyttet til de relevante profesjonsutdanningene 
• ha en plan for formidling og spredning av resultatene som sikrer kunnskapsdeling og implementering hos relevante målgrupper 
• ha planer for utvikling av forskningskompetanse og rekruttering 

Relevans

Hvis søknaden er relevant for punktene over, vil vi prioritere søknader som: 

• samarbeider med minst én annen norsk forskningsorganisasjon  
• inkluderer internasjonalt samarbeid  

Porteføljevurderinger 

Ved tildeling vil det bestrebes en fordeling av støtteverdige prosjekter mellom de ulike utdanningene.