Prioriteringer
Porteføljen finansieres i hovedsak av Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) og gjennom sektorovergripende midler fra Kunnskapsdepartementet (KD). I tillegg er det mindre beløp fra flere andre departementer og andre aktører. Prioriteringene som er gitt i tildelingsbrevene er gjenspeilet i de tematiske utlysningene i 2023.
Porteføljen investerer i utlysninger som bidrar til kunnskap om hvordan løse de store samfunnsutfordringene knyttet til miljø, matproduksjon og landbruk, i prosjekter som vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra jordbruket og bionæringer og sirkulær økonomi. Porteføljen investerer i forskning på arealer og ressursbruk der samfunns- og næringsutvikling sees i sammenheng med tap av naturmangfold og innenfor rammene av klima- og miljømålene. Investeringer for et grønt og bærekraftig samfunn prioriteres gjennom sirkulær økonomi. Den sirkulære økonomien handler også om å redusere presset på ressursene og tilhørende miljøproblemer. Porteføljen investerer i kunnskap om fórressurser, anti-mikrobiell resistens og biodiversitet som er avgjørende for matproduksjon og naturmangfold, og det investeres i innovasjonsprosjekter for økt verdiskapning.
Prioriteringene i investeringsplanen er gjort langs de fire dimensjonene: fag/teknologi, tematiske områder, FoUoI-verdikjede og anvendelsesområder. Porteføljen for Landbasert mat, miljø og bioressurser omfatter et bredt spekter av fagområder og disipliner. Den dekker FoU-sektor, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet ellers i full bredde, og omfatter hele kjeden fra grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, forskningsbasert innovasjon og kommersialisering.
Prioriteringer knyttet til fag og teknologi
Innenfor fag og teknologi henviser vi til kapitelet om prioriteringer i porteføljeplanen. Humaniora er relevant i flere utlysninger, bl.a. arealutlysningene, og kulturmiljøforskning styrkes igjennom jevnlige utlysninger i JPI Kulturarv. Satsing på bioteknologi prioriteres blant annet gjennom fellesutlysninger på bioøkonomi.
Tematiske prioriteringer
Forskningsrådet vurderer årlig hvordan vi bør investere på kort og lang sikt, om investeringene bør være anvendt eller mer grunnleggende. De ulike tematiske utlysningene vil bidra til forskning og innovasjon for å nå samfunnsmålene for porteføljen. De internasjonale utlysningene komplimenterer eller forsterker de nasjonale og dekker store deler av det tematiske omfanget i porteføljen.
Bærekraft og de globale bærekraftsmålene som hører inn under denne porteføljen prioriteres i investeringene.
Norge bevarer, restaurerer og bruker naturen, naturressursene og økosystemtjenestene innenfor bærekraftige rammer
Presset på naturen må reduseres dersom kloden vår fortsatt skal fungere på en måte som gjør at mennesker, dyr og planter fortsatt kan leve godt her. Klimaendringene, redusert naturmangfold og ressursknapphet, havforsuring og forurensing er noen av de tegnene på at menneskelig aktivitet har overskredet planetens tålegrenser. Forurensning er den nest største grunnen til at arter er utrydningstruet i norsk natur, og investeringer i forskning på forurensninger og miljøgifter på land og i kystområdene vil bidra til kunnskap for å nå dette samfunnsmålet. Arealutlysningene bidrar særlig til kunnskap for å nå dette samfunnsmålet, samtidig som resultater fra utlysningene på sirkulærøkonomi, karbonlagring i jord og skog, fôr og fôringredienser og omstilling av matsystemer vil også bidra med viktig kunnskap som også treffer dette samfunnsmålet.
Investering i forskning omkring endringer av areal og arealbruk søker å utvikle innovative løsninger for bærekraftig bruk, utvikling og forvaltning av arealer i Norge, der hensyn til naturmangfold, miljøverdier og klimahensyn prioriteres. Forskningen skal bidra til et bredt, tverrfaglig og sektorovergripende kunnskapsgrunnlag. I tillegg investerer porteføljen i internasjonale utlysninger for styrke internasjonalisering av miljøforskningen, innenfor biodiversitet, vannforskning og kulturarv.
Norsk matproduksjon er robust, basert på bærekraftige løsninger og bidrar til økt matsikkerhet
Forskning og innovasjon for mat- og ernæringssikkerhet er et overordnet mål i denne porteføljen. Maten vi spiser må være sunn og trygg. Å sikre nok, sunn og trygg mat for alle krever en matproduksjon som er bærekraftig og forberedt på endringer i global handel og prisnivå, tilgang på arbeidskraft nasjonalt og internasjonalt, og på klimaendringer.
Det er i hovedsak utlysningene på omstilling i matsystemer, fôr og fôringredienser, nye produkter, prosesser og tjenester for bærekraftig mat og biobasert produksjon og bærekraftig verdiskaping i de biobaserte næringene som svarer ut dette samfunnsmålet. I tillegg vil andre utlysninger nasjonalt og internasjonalt, og samarbeidet med FFL/JA, også bidra. Samarbeidet med FFL/JA, som lyser ut i bredden innenfor jordbruk og matindustri både gjennom samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter, er meget viktig for måloppnåelsen av dette samfunnsmålet. Fondenes investeringsplaner sees i sammenheng med porteføljens prioriteringer og det er lagt opp til en viss komplementaritet. Innovasjonsprosjekter i næringslivet lyses ut årlig. I 2023 planlegger vi innovasjonsprosjekter i næringslivet innrettet mot anvendelser av teknologier og prosesser, mens FFL/JA opprettholder sin brede tematiske inngang. Satsingen på bioøkonomiske løsninger er sentral for utviklingen av nye næringer innenfor bioressursene. For 2023 lyser Forskningsrådet ut innovasjonsprosjekter til bioøkonomi, på fôr og fôringredienser for redusert klima- og miljøavtrykk.
Sirkulær økonomi er grunnlaget for produksjon, tjenesteyting og forbruk
Sirkulær økonomi handler om å ivareta miljø og klima i hele verdikjeden gjennom bærekraftig produksjon og forbruk. Det er stort potensial for å redusere forbruk og uttak av nye ressurser som fører til tap av naturmangfold, forurensning og klimagassutslipp. Dagens globale økonomiske system og forbruksmønstre er viktige drivere for overforbruket av ressurser som fører til uholdbar belastning på natur, miljø og klima. Det er behov for kunnskap om hvordan sirkulær økonomi kan bidra til å redusere miljø- og klimafotavtrykk. Det inkluderer systemkritisk forskning. Kunnskapen må være tilgjengelig for politikere, forvaltning, produsenter og brukere av tjenester og produkter.
Biobaserte næringer og verdikjeder skaper store økonomiske verdier og leverer kvalitetsprodukter og tjenester til samfunnet
Denne porteføljen har et ansvar for å bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping innenfor norske biobaserte verdikjeder. Vi skal stimulere til utvikling av nye næringsmuligheter deriblant gjennom utlysninger rettet mot bioøkonomi og næringslivsdrevne innovasjonsprosjekter som utvider grunnlaget for dagens biobaserte næringsliv og erstatte fossilbaserte løsninger og produkter.
Én helse -perspektivet gir god helse for folk, dyr, planter, jord og miljøet
Menneskelig trivsel og helse henger uløselig sammen med vår tilgang til nok, sunn og trygg mat og til grønne, trygge og trivelige omgivelser. Begrepet en helse (One Health) innebærer en gjensidig avhengighet mellom humanhelse, plante- og dyrehelse og miljø og klima. Menneskers og planetens helse henger nært sammen. Klima, miljø, mat og helse har en rekke gjensidige avhengigheter, og vi ser økende behov for å sette disse områdene i sammenheng, og ønsker derfor forskning med en systemtilnærming og i et en helse- perspektiv, som lyses ut som forprosjekter i 2023 og planlagt som samarbeidsprosjekter i 2024. Arealutlysningen ser på økt menneskelig aktivitet, herunder friluftsliv.
Prioriteringer i FoUoI-verdikjeden
Størstedelen av investeringene i denne porteføljen er innenfor forskerledede samarbeidsprosjekter og bedriftsledede innovasjonsprosjekter, men investeringene dekker hele kjeden fra grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid, forskningsbasert innovasjon i privat og offentlig sektor, til hjelp mot pilotering og kommersialisering (TRL 1-7). Investeringene i grunnforskning skjer i all hovedsak i porteføljen Livsvitenskap, men også i porteføljene Humaniora og samfunnsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi. I tillegg prioriterer denne investeringsplanen flere utlysninger med søknadstypen forskerprosjekt, som vil styrke en mer grunnleggende kunnskapsoppbygging.
Vi vil prioritere tverrfaglig og transfaglig forskning med økt brukermedvirkning fra privat og offentlig sektor for å møte de store kunnskapsutfordringene. Porteføljen vurderer imidlertid årlig om den bør investere i mer grunnleggende og kompetanseoppbyggende forskning og nyskapende, risikovillig forskning på utvalgte områder for å styrke porteføljens mål. Samtidig vurderer porteføljen løpende om utlysningene i tilstrekkelig grad gir rom for kritisk og uavhengig forskning. Gjennom satsing på kommersialiseringsprosjekter bidrar porteføljen til kommersiell anskaffelse og verdiskaping av lovende resultater fra offentlig finansiert forskning.
Systemtenkning og RRI krever nye tilnærminger til kunnskapsproduksjon. Utlysningene preges av behovet for å integrere natur-, klima- og samfunnsperspektiver og vil kreve samarbeide på tvers av sektorer og interessenter.
Samspillet mellom nasjonale og internasjonale utlysninger (JPI-er, ERA-NET, Belmont Forum, Nordisk og bilateralt) innenfor porteføljens tematikk er prioritert slik at de tematisk utfyller og dels styrker hverandre. De internasjonale samfinansierte utlysningene har i hovedsak vært forskerstyrte, men vi ser en utvikling mot mer brukerinvolvering også her, noe Horisont Europa vil vektlegge stadig sterkere. De forskjellige retningsvalgene vil gripe inn i hverandre og det kan være hensiktsmessig å fordele dem over tid slik at porteføljen utvikles balansert. Noen investeringer vil vi kunne forvente å se effekter av på relativt kort sikt, mens andre vil ta lengre tid før effekter blir tydelige.
Retningsvalgene utelukker ikke hverandre, snarere er de kanskje ledd i en sammenheng der vitenskapelige gjennombrudd og samfunnsmessige effekter henger sammen på flere og komplekse måter. Utlysningene på arealer under press, omstilling i matsystemer og på sirkulær økonomi er tverrfaglig og løsningsorientert innrettet.
Anvendelsesområder
Investeringene vil bidra med resultater og kunnskap som kan anvendes i mange bransjer, næringer og samfunnssektorer. Noen av de viktigste næringsområdene for porteføljen er landbruk, skog og trebruk og næringsmiddelindustri, vareproduserende industri og miljø. Blant annet vil forskningen kunne gi forvaltningen bedre kunnskapsgrunnlag å fatte beslutninger på. Videre vil relevante aktører i næringslivet kunne få kunnskap for utvikling av egen virksomhet i retning av porteføljens målbilde.
