Porteføljeplan for Industri og tjenestenæringer
Prioriteringer i EUs rammeprogram (Horisont Europa)
Norsk deltagelse i EUs program for forskning og innovasjon Horisont Europa er viktig for alle de tre innsatsområdene; bærekraftig omstilling og verdiskaping, kommersialisering fra forskning og regional næringsutvikling. I tillegg er deltagelse viktig for at norske aktører kan delta i internasjonale verdikjeder som leder frem til nye produkter og tjenester og dermed gi økte eksportinntekter. Europa er norsk næringslivs viktigste marked og EUs satsinger gir tilgang på gode nettverk for FoU, kapital og forretningsutvikling. Erfaringene fra Horisont 2020 viser at norske bedrifter og norske forskningsmiljøer har sterkt gjennomslag både på næringsrettede arenaer og i utfordringsdrevne utlysninger. De norske ambisjonene for Horisont Europa er høye, og størrelsen og innrettingen i programmet er svært velegnet for målene om bærekraftig omstilling og kommersialisering fra forskning. Det blir derfor viktig å mobilisere og dyktiggjøre norske aktører for deltagelse i EUs konkurransearenaer og å få en god kobling mellom nasjonale tiltak og EU.
Prioriteringer vil i all hovedsak befinne seg i Horisont Europas søyle 2 for samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv, og søyle 3 for det europeiske innovasjonsrådet (EIC). I søyle 2 vil virkemidlene i stor grad være store samarbeidsprosjekter med mange ulike aktører, inkludert store og små bedrifter. Flere partnerskap, bl.a. Made in Europe og Carbon Neutral and Circular Industry er aktuelle for denne porteføljen pga sin brede tilnærming til sirkulær industri og industriell symbiose. Også IKT-partnerskapet High Performance Computing er sentralt, og vil kreve finansiering fra flere porteføljer i Forskningsrådet.
I søyle 3, EIC, ligger prioriteringer for næringslivet. Innrettingen omfatter støtte til banebrytende og disruptiv forskning og innovasjon med oppskaleringspotensial, hvor risikoen er for høy for private investorer. Innsatsen omfatter avansert forskning (Pathfinder), verifisering (Transition) og finansiering til oppstartsbedrifter (Accelerator), samt hjelp til å utløse private investeringer (venturekapital, InvestEU). Forskningsrådet har et særlig ansvar for Pathfinder som har typelikhet med Forskningsrådets kommersialiseringsinnsats. Også innenfor søyle 1 European Research Council (ERC) tilbys det verifiseringsmidler for å innledende avklare kommersielt potensial av ideer og forskningsresultater.
Eurostars er en SMB-finansiering der EUREKA og EU samarbeider, og i Horisont Europa omtales dette partnerskapet som 'Innovate SMEs'. Norge deltar via Forskningsrådet og finansieringen kommer i hovedsak fra porteføljen for industri og tjenestenæringer, med en toppfinansiering på 25 prosent fra EU. Innovative SMEs er åpent tematisk og et viktig supplement til nasjonale ordninger, fordi samarbeidet i prosjektene går på tvers av landegrensene. Norge har høy suksessrate i ordningen. Innovative SMEs gjør det mulig for bedrifter å videreutvikle sine resultater fra Pathfinder og nasjonale ordninger inn til Accelerator. For Accelerator blir et utvalg av nasjonale søknadstyper "plug-in"/pre-kvalifisert, og de relevante støtteordningene i Forskningsrådet har fått denne statusen.
Horisont Europa vektlegger FoU som skal løse store samfunnsutfordringer, og dette forutsetter bred deltagelse fra ulike typer aktører og brukere av FoU, inkludert regioner, kommuner og offentlig sektor generelt. Missions-satsingene stiller krav til at regioner og byer tar sentrale roller i gjennomføringen. Flere norske kommuner har erfaring fra Horisont 2020 og er dermed godt posisjonert til å ta etterspurte roller i Horisont Europa. Kommunale aktører har bl.a. enda større muligheter innenfor helse-/velferdsteknologi, der norske aktører er med i eksisterende prosjekter i Horisont 2020.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 06.55 CET