Forskning blir stadig viktigere for nasjonal sikkerhet og selvråderett. Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedt FFI, NSM og Forskningsrådet om å gi en anbefaling om hvordan det norske forskningssystemet kan videreutvikles slik at forskningsfronten i større grad blir tilgjengelig for forsvarssektoren. De foreslår fire konkrete tiltak.
– Vi står i et sikkerhetspolitisk tidsskille. Den raske teknologiske utviklingen og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge. Skal vi klare å bygge et forsvar for framtiden, så må vi gjøre det mulig for sivile aktører å bidra med forsvarsrelevant forskning, teknologi og kunnskap som kan styrke forsvarsevnen vår. Derfor må vi innrette forskningssystemet vårt på en måte som gjør det enklere å samarbeide på tvers av sivil og militær sektor, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Fire tiltak
Forskningsrådet, FFI og NSM foreslår fire konkrete anbefalinger, som er overlevert til både forsvarsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren:
- Økt bruk av sivile forskningsmiljøer innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. Et viktig element i dette er å etablere en systematikk for å identifisere flerbruksmuligheter (dual-use) og skjermet forskning. I tillegg må antall forskningsutførende aktører som kan utføre gradert forskning øke noe.
- Opprettelse av en ny portefølje i Forskningsrådet for å styrke forskning relevant for forsvar, sikkerhet og beredskap.
- Etablering av en arena for kunnskapssamarbeid innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap.
- Styrket tverrdepartemental koordinering av FoU for forsvar, sikkerhet og beredskap.
– Alle sektorer må legge mer vekt på sikkerhet og beredskap, også kunnskapssektoren. Utfordringen med dagens system er at det for tette skott mellom forskningsfronten i det sivile og forsvarssektoren. For å bygge forsvarsevne for framtiden, trengs gode systemer som gjør det mulig for de ledende sivile forskningsmiljøene å bidra i større grad enn i dag. Det er samtidig viktig å ta grep for å verne om åpen forskning og akademisk frihet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
Hoel jobber med en stortingsmelding om forskningssystemet, som etter planen skal legges frem neste vår. Her er innspillene fra Forskningsrådet, FFI og NSM en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.
Det er et sentralt punkt i arbeidet at aktører som jobber med forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning kan samarbeide og bidra med sine unike styrker. Slik kan Forsknings-Norge i sum bidra til styrke nasjonal sikkerhet og forsvarsevne.
– Åpenhet og akademisk frihet er hjørnesteiner i et velfungerende sivilt forskningssystem. Et helhetlig nasjonalt forskningssystem må bygge på dagens forskningssystem for åpen forskning og på forsvarssektorens forskningssystem som, i tillegg til åpen forskning, også håndterer skjermet og gradert forskning. Forskningssystemet skal være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig, sier styreleder i Forskningsrådet og leder av styringsgruppen Gunnar Bovim.