Indikatorrapporten
Samlet FoU-innsats i Norge
Norsk FoU-innsats hadde realvekst på nær tre prosent i 2022
I 2022 brukte vi i Norge nesten 89 milliarder kroner til FoU. Dette gir en vekst på 7,3 milliarder kroner fra 2021. Justert for lønns- og prisvekst innebærer det en realvekst på 2,8 prosent fra 2021. Det er næringslivet som har den største absolutte veksten i FoU-utgiftene på 4,5 milliarder. Dette er næringslivets egenutførte FoU (uten innkjøpt FoU). Universitets- og høgskolesektoren har en vekst på 2,2 milliarder, mens instituttsektorens vekst utgjør litt over en halv milliard kroner. For helseforetakene samlet er veksten også på omkring en halv milliard. I tabell 1.1a fremgår også den prosentvise realveksten fra 2021 til 2022.
I figur 1 først i kapitlet ser vi at veksten i 2022 nesten er på nivå med veksten i 2021. I 2020, det første året med koronapandemi, så vi den første realnedgangen i norske utgifter til FoU siden finanskrisen. Fra 2011 har realveksten i FoU-utgiftene vært omtrent den samme for de fleste årene, med unntak av 2015 og 2017 da veksten var betydelig høyere på henholdsvis 9 og 7 prosent. Fra 1970 til 2022 er det i næringslivet vi finner den sterkeste veksten i FoU-aktivitet, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren. Også instituttsektoren har hatt realvekst, men den har vært lavere enn i de andre sektorene, dette påvirker andelen FoU som utføres i de ulike sektorene som vi skal se under.
Tabell 1.1a FoU-utgifter i Norge etter sektor. Andel av total FoU (%) og realvekst i faste 2015-priser . 2020–2022.
Sektor | 2020 | 2021 | 2022 | Andel av total FoU 2022 | Realvekst 2021–2022 |
Næringslivet1 | 36 876 | 38 305 | 42 793 | 48 | 5,4 |
Universitets- og høgskolesektoren | 25 816 | 26 904 | 29 149 | 33 | 2,3 |
Instituttsektoren | 14 998 | 16 411 | 16 965 | 19 | -2,4 |
Totalt | 77 691 | 81 620 | 88 907 | 100 | 2,8 |
Herav helseforetak | 4 859 | 5 268 | 5 765 | 6 | 4,3 |
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB; FoU-statistikk
Forskning og eksperimentell utvikling (FoU)* er kreativt og systematisk arbeid som utføres for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og for å utarbeide nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap.
- Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på noen spesiell anvendelse eller bruk.
- Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
- Eksperimentell utvikling (utviklingsarbeid) er systematisk arbeid som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter eller prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter eller prosesser.
Les mer om definisjon og inndeling av FoU i Frascati-manualen (OECD, 2015). 2015-utgaven av Frascati-manualen ble tatt i bruk i FoU-statistikken i 2016. FoU-begrepet ble ikke endret, men revisjonen skulle bidra til å gjøre begrepene tydeligere og mer oppdatert. Fem kriterier ble tatt med for å gjøre avgrensingen mot ikke-FoU klarere: Aktiviteten må inneholde noe nytt, være kreativ, ha usikkerhet knyttet til resultatet, være systematisk og kunne overføres og/eller reproduseres for å falle inn under FoU-begrepet. Dette er formuleringer som tidligere også har vært omtalt i de norske veiledningene, og revisjonen medfører dermed ikke vesentlige endringer i statistikken. Retningslinjene skal i tillegg være bedre tilpasset endringer i samfunnet, spesielt på datasiden.
* Frascati-manualen bruker begrepet «research and experimental development». I Norge (og øvrige nordiske land) oversetter FoU-statistikken begrepet gjerne med «forskning og utviklingsarbeid» for å unngå å ekskludere enkelte fagområder. Se nærmere om Frascati-manualen og den norske oversettelsen av utdrag av Frascatimanualen her.
Oppgavegiverne rapporterer FoU-utgifter i løpende priser. SSB publiserer tallene for FoU-utgifter både i løpende priser og faste 2015-priser. Faste priser brukes gjerne når vi ser på utviklingen over tid og vi justerer da for lønns- og prisvekst for å kunne si noe om realveksten. Faste priser beregner vi ved hjelp av en deflator basert på prisindeksen for produksjon i næring 72 Forskning og utviklingsarbeid i nasjonalregnskapet. Tallene finnes i tabell 09170 i SSBs statistikkbank. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først Næring (A38). Velg deretter Forskning og utviklingsarbeid i listen under. Dette er en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene og samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene. Indeksen oppdateres flere ganger i året og vi oppdaterer aktuell indeks i forbindelse med publisering av ny statistikk. Enkelte år avviker indeksen en del fra den generelle lønns- og prisstigningen, men over tid gir denne indeksen det best mulige bildet av prisutviklingen innenfor FoU-feltet. Deflatoren for de to siste årene er alltid foreløpig. Siden forrige utgave av Indikatorrapporten har deflatoren for året 2021 blitt nedjustert en del.
Næringslivet står for nær halvparten av FoU-utgiftene
Næringslivets andel av FoU-utgiftene utgjorde 48 prosent i 2022, det gir en økning på ett prosentpoeng fra 2021. På 2000-tallet har næringslivets andel av total FoU variert mellom 52 prosent i 2001 og 43 prosent i 2009, med en stigende tendens etter finanskrisen slik det kommer fram av figur 1.1a. Instituttsektorens andel av FoU-utgiftene har variert mellom 25 og 19 prosent i samme periode, med en fallende tendens. FoU i universitets- og høgskolesektoren har økt fra 26 prosent i 2001 og har ligget på om lag en tredjedel av de nasjonale FoU-utgiftene de siste 10 årene.
Figur 1.1a Andel av totale FoU-utgifter etter sektor1 for utførelse. 2001–2022. Prosent.
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB; FoU-statistikk
I norsk FoU-statistikk går hovedskillet mellom tre FoU-utførende sektorer:
- Næringslivet
- Instituttsektoren
- Universitets- og høgskolesektoren
Næringslivet omfatter virksomheter og foretak som er rettet mot økonomisk fortjeneste.
Instituttsektoren omfatter næringslivsrettede og offentlig rettede forskningsinstitutter, samt andre enheter som har FoU som del av sin virksomhet. Den omfatter også museer og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.
Universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner som tilbyr høyere utdanning; universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I tillegg inngår universitetssykehusene. For bedre å synliggjøre FoU-virksomheten i helseforetakene presenteres disse separat der dette er hensiktsmessig og mulig (data fra 2007). OECDs internasjonale sektorklassifisering, som Norge følger når data leveres til OECD og Eurostat, benyttes i kapittel 2, som viser Norges FoU-innsats i en internasjonal kontekst.
Lønn utgjør mesteparten av FoU-utgiftene
I FoU-statistikken skiller vi mellom fire utgiftsarter; lønn, annen drift, vitenskapelig utstyr og utgifter til bygg. Utgiftene til lønn for forskerne og støttepersonalet som utfører FoU-aktiviteten, utgjør naturlig nok mest, siden forsknings- og utviklingsarbeid er en arbeidsintensiv aktivitet. Som det fremgår av figur 1.1b ligger andelen lønn på i overkant av 60 prosent av FoU-utgiftene i perioden 2012–2022. For næringslivet og instituttsektoren kommer opplysningene om lønnsutgiftene direkte fra spørreskjemaet, mens vi for universitets- og høgskolesektoren beregner FoU-lønn ut fra tidsbruksundersøkelser[1] og regnskapsdata.
Andre driftsutgifter står for om lag 1/3 av de totale FoU-utgiftene. Kapitalutgiftene står samlet for omkring 7 prosent av FoU-utgiftene og fordeler seg ganske likt på FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr og bygg. Det vil typisk være større forskjeller mellom år for kapitalutgiftene, som kan dreie seg om enkeltinvesteringer, enn de mer stabile utgiftene til å drifte FoU-virksomheten knyttet til lokaler og generell forskningsdrift. Kapitalutgiftene kan for eksempel omfatte store byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren, forskningsskip, eller ulike typer avansert medisinsk utstyr, eller maskiner.
Forholdet mellom utgiftsartene varierer noe mellom sektorene, for eksempel utgjør lønn en større andel i næringslivet og instituttsektoren enn i universitets- og høgskolesektoren der kapitalutgiftene står for en større andel enn i de andre sektorene. Fra 2021 til 2022 var det utgifter til vitenskapelig utstyr som hadde den sterkeste realveksten på over 14 prosent, det er næringslivet som bidrar mest til denne veksten. Se nærmere omtale av FoU-aktivitetens utgiftsarter i faktaboksen under og presentasjonen av de enkelte sektorene senere i kapitlet.
I de samlede FoU-utgiftene går et hovedskille mellom driftsutgifter og kapitalutgifter til FoU. For å vise utviklingen i FoU-aktivitet over tid for f.eks. for fagområder, forskningstyper, eller temaområder bruker vi gjerne driftsutgifter til FoU, mens kapitalutgiftene holdes utenfor fordi de svinger mye over tid avhengig av større enkeltinvesteringer. Totalt skiller vi mellom følgende fire utgiftsarter i FoU-statistikken:
Driftsutgifter til FoU
Lønn og sosiale utgifter inkluderer pensjon, feriepenger og arbeidsgiveravgift for personale som bidrar direkte til enhetens FoU.
Andre driftsutgifter omfatter strøm, husleie, renhold, tekniske/administrative støttefunksjoner samt direkte forskningsdrift, for eksempel konferansereiser, tidsskriftabonnementer, mindre investeringer i infrastruktur, som for eksempel laboratoriemateriell og programvare til PC, samt lisenser for patenter mv. For næringslivet inngår også utgifter til innleid FoU-personale. Beregningene av FoU-andelen er basert på resultatene fra tidsbruksundersøkelser (lærestedene) og spørreskjema (alle sektorer).
Kapitalutgifter til FoU*
Utgifter til vitenskapelig utstyr som er av varig karakter og omfatter større instrumenter, maskiner og utstyr, for eksempel medisinske apparater, elektronmikroskop, kjemiske analyseapparater, biobanker, dataprogramvare, lisenser, innkjøp av store boksamlinger og utrustning av nye forskningsenheter.
Utgifter til nye bygg og anlegg, samt større ombygginger. Her blir FoU-andelen av utgiftene fastsatt skjønnsmessig etter hva utstyret eller bygningen skal benyttes til. Kapitalutgiftene skal ha en brukstid på over ett år og være uten avskrivninger.
* I næringslivet benyttes gjerne begrepet «varige driftsmidler» om kapitalutgiftene, se nærmere i kapittel 1.2.
Figur 1.1b Totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftstype.1 2011–2022. Faste 2015-priser.
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB; FoU-statistikk
Laveste FoU-andel av BNP på mange år
FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er en mye brukt indikator for å måle FoU-innsats opp mot verdiskapingen. Den er enkel å forstå og lett å sammenligne mellom land. Men indikatoren gir samtidig et svært forenklet bilde av FoU-innsatsen og den varierer med nivået på BNP. I Norge har vekslende regjeringer lenge hatt som mål at FoU-innsatsen skal utgjør 3 prosent av BNP og at det offentliges andel skal utgjøre 1 prosent. Det er dette nivået for eksempel de andre nordiske landene ligger på. Vi er imidlertid lenger fra dette målet enn på lenge. I 2022 utgjorde FoU-utgiftene bare litt over halvparten av dette med 1,56 prosent. Så lav har andelen ikke vært siden 2008 da den utgjorde 1,55 prosent.
Toppnivået for norsk FoU-andel av BNP ble nådd i 2020, da var andelen 2,24 prosent. Som vi har sett over var dette samtidig et spesielt år med koronapandemi og faktisk realnedgang i FoU-utgiftene, mens det for de fleste andre år har vært realvekst i FoU-utgiftene. Men på grunn av en kraftig nedgang i BNP dette året, ble det altså toppnotering for FoU-andelen. I 2021 var det imidlertid rekordvekst i norsk BNP, blant annet knyttet til økte olje- og gasspriser, og dette gjentok seg altså i 2022. Høyt BNP, drevet av en lite FoU-intensiv offshore-næring, gjør det vanskelig å nå målet om høyere FoU-andel av BNP. I fjorårets Indikatorrapport drøftet vi mulige scenarier for hva som skal til om Norge skal nå dette målet; har vi menneskene, temaene og ikke minst, hvem skal betale for dette? Se dypdykkene: Hvis FoU utgjorde tre prosent av BNP… og Utfordringer ved å nå toprosentmålet for næringslivet.
Figur 1.1c viser de ulike sektorenes bidrag til FoU-andel av BNP (venstre akse), samt utviklingen i BNP (høyre akse). De ulike sektorenes bidrag tilsvarer deres andel av FoU-utgiftene som vist tidligere i kapitlet. Vi ser tydelig at utviklingen i norsk BNP har vært helt spesiell i 2021 og 2022 og at en del av forklaringen henger sammen med nivået på BNP. Foreløpige tall for 2023 tyder på en nedgang i BNP for Norge.
Figur 1.1c Totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor1 og utvikling i BNP. 2001–2022.
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Figur 1.1d viser utviklingen i FoU-utgifter og BNP i perioden 2004–2022. Her fremkommer det at FoU-utgiftene og BNP i liten grad følger hverandre på kort sikt. Under finanskrisen i 2009 var det nedgang i begge størrelser, mens det i 2015 og 2016 var nedgang i BNP, mens FoU-utgiftene vokste. I det første koronaåret var det realnedgang i både FoU-utgifter og BNP. For de to siste statistikkårene har veksten i FoU-utgiftene vært på et ganske normalt nivå, gitt veksten for andre år i perioden, mens veksten i BNP har vært svært høy i 2021 og 2022, noe som henger mer sammen med krigen i Ukraina og økte olje- og gasspriser, enn investeringer i FoU. Du kan lese mer om sykliske trender i FoU-utgifter og BNP i dette dypdykket.
Figur 1.1d Realvekst i norsk BNP og FoU.1 2004–2022.
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Offentlige kilder finansierer 45 prosent av norsk FoU
Som det kommer fram av figur 1.1e er offentlige kilder så vidt den største finansøren av FoU totalt, og den klart største i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren med henholdsvis 70 og 89 prosent av total FoU. I henhold til sektorprinsippet for norsk forskning bidrar mange departementer til finansieringen av norsk FoU. Norges forskningsråd står for om lag en fjerdedel av den offentlige finansieringen av FoU og denne andelen har ligget på dette nivået siden 1970-tallet, se nærmere i tabell A.3.4 i tabelldelen av rapporten. For næringslivet er det finansiering fra sektoren selv som er den klart viktigste kilden til finansiering av FoU. 80 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet er finansiert med midler fra næringslivet, mens offentlige kilder kun utgjør 5 prosent i denne sektoren. Dersom vi legger til offentlig støtte via SkatteFUNN (som i henhold til internasjonale retningslinjer regnes som andre nasjonale kilder) er samlet offentlig støtte i næringslivet på 9 prosent.
Andre nasjonale kilder omfatter for næringslivet SkatteFUNN-midler, for de andre sektorene inngår fond, egne inntekter og private gaver. Samlet utgjorde andre nasjonale kilder nesten fire milliarder kroner i 2022, tilsvarende fem prosent av total FoU. Andelen økte med innføringen av SkatteFUNN i 2003 fra to til fire prosent og har siden 2015 ligget på om lag fem prosent av samlede FoU-utgifter.
Utenlandske midler utgjorde i 2022 7,5 milliarder kroner, eller åtte prosent av total FoU. Her har det vært en liten nedgang fra nivået mellom 2013 og 2017 da andelen utgjorde ni prosent. Finansiering fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon utgjør om lag en fjerdedel av de utenlandske midlene. For næringslivet er finansiering fra utenlandske foretak i eget konsern den klart viktigste utenlandske finansieringskilden. Se nærmere om finansieringen av FoU-aktiviteten i kapitlene om næringslivet (1.2) og instituttsektoren (1.4). Tall for universitets- og høgskolesektoren er estimert på bakgrunn av fordelingen i 2021.
Norske midler finansierer også FoU i utlandet
I figur 1.1e viser vi hvor mye utenlandske finansieringskilder finansierer av norsk FoU. Lengst til høyre i figuren har vi også inkludert to søyler for finansiering av FoU i utlandet. Den offentlige finansieringen av FoU i utlandet inkluderer norske kontingenter til internasjonale organisasjoner i utlandet og utgjorde nærmere 5 milliarder kroner i 2022. En del av dette er midler som norske miljøer konkurrerer om med andre land, for eksempel i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. Norge får tilbake en del av disse midlene i form av finansiering av FoU-prosjekter. I FoU-statistikken dukker dette opp som utenlandsk finansiert FoU. Se også kapittel 4.6 som beskriver norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer. Næringslivets finansiering av FoU i utlandet består av næringslivets kjøp av FoU i utlandet på over 4 milliarder kroner i 2022. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 1.2.
Figur 1.1e Totale FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse1 og finansieringskilde, samt FoU i utlandet2. 2022.
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte. For universitets- og høgskolesektoren er fordelingen på finansieringskilder estimert, basert på fordelingen i 2021.
2 Omfatter offentlig og privat finansiering av FoU i utlandet, inkl. Norges kontingenter til internasjonale organisasjoner (EU) og næringslivets kjøp av FoU i utlandet.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
- Næringslivet: Midler fra industriforetak eller annen næringsvirksomhet. Mesteparten går til FoU i eget foretak.
- Offentlige kilder: Finansiering over departementenes budsjetter. Mesteparten er institusjonsbevilgninger, for eksempel grunnbudsjettmidler, og midler som kanaliseres via Norges forskningsråd, men det er også midler til programmer og prosjekter i regi av departementene og andre statlige institusjoner. En mindre del kommer fra fylkeskommuner, kommuner, statsbanker etc.
- Andre kilder: Egne inntekter ved universiteter og forskningsinstitutter, private fond og gaver, lån, innsamlede midler fra frivillige organisasjoner og SkatteFUNN. SkatteFUNN klassifiseres i noen tilfeller som offentlig finansiering. Ifølge internasjonale retningslinjer skal virkningen av skatteinsentivordninger klassifiseres som den aktuelle sektors egne midler.
- Utlandet: Midler fra utenlandske foretak og institusjoner, fond, EU, nordiske og andre internasjonale organisasjoner.
[1] Se nærmere om den siste tidsbruksundersøkelsen i Wendt m.fl. (2021). En del av tid brukt til faglig veiledning av master- og doktorgradsstudenter regnes med som FoU hvis dette kan relateres til egen FoU.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. november 2024, kl. 03.49 CET