Forskning og utvikling i Norge
I kapittel 1 presenterer vi status og utviklingstrekk for FoU-aktiviteten i Norge. Kapitlet har hovedvekt på FoU-utgifter og den siste FoU-statistikken for 2022, men inkluderer også tidsserier. For totaltall om norsk FoU, se rapportens tabellsett A.2 for FoU 2022 og tabellsett A.3 for tidsserier. 2022 er et mellomår for FoU-statistikken. Det innebærer at mens det er gjennomført FoU-undersøkelser for næringslivet og instituttsektoren, blir det kun utarbeidet hovedtall for universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene. Hovedtall er estimerte tall, i motsetning til detaljert statistikk basert på spørreundersøkelsene. For næringslivet inngår her foretak med minst 10 sysselsatte i hovedtallene.
Først ser vi i kapittel 1.1 på samlede utgifter for forskning og utviklingsarbeid (FoU) for Norge. Deretter presenterer vi aktiviteten i de FoU-utførende sektorene: næringslivet (kapittel 1.2), universitets- og høgskolesektoren (kapittel 1.3) og instituttsektoren (1.4), se faktaboks om nasjonal sektorinndeling i FoU-statistikken nedenfor. Helseforetakenes FoU-aktivitet har også en egen omtale (kapittel 1.5). Sist i kapitlet beskriver vi FoU-innsatsens regionale fordeling (kapittel 1.6). Datakilden i kapitlet er den nasjonale FoU-statistikken. Informasjon om hvordan FoU-statistikken utarbeides finner du i metodevedlegget. Faktaboksen "OECDs definisjon av FoU" nedenfor beskriver hva som inngår i statistikkens definisjon av FoU.
Bidragsytere:
Kristine Langhoff, SSB
Kristoffer Rørstad, SSB
Bo Sarpebakken, SSB
Kaja Wendt, SSB
Ole Wiig, SSB
Eirik Øye, SSB
Bjørn Magne Olsen, SSB
Ekatarina Denisova, SSB
Figur S1 FoU-utgifter i Norge etter sektor.1 Faste 2015-priser og løpende priser. 1970–2022.
Figuren er interaktiv. Velg år og pristype.
1 Helseforetakene presenteres samlet og inngår dels i universitets- og høgskolesektoren (helseforetak med universitetssykehusfunksjon) og dels i instituttsektoren (øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus).
Kilder: SSB og NIFU, FoU-statistikk
