Tid til FoU

Hvor mye tid personalet som deltar i FoU faktisk bruker på FoU avhenger av stilling og arbeidsoppgaver, samt tidsressurser som settes av til dette arbeidet. Som beskrevet i starten av indikatorrapportens kapittel 3mens de ansatte i undervisnings, forsknings- og formidlingsstillinger ved universitetene og høgskolene har kombinerte stillinger hvor de både forsker og underviser. Postdoktorer, stipendiater og forskere bruker imidlertid en mye høyere andel av sin arbeidstid på FoU enn for eksempel universitets- og høgskolelektorer, som har undervisning som sin hovedoppgave. Leger ved helseforetakene har pasientbehandling som sin primære aktivitet.  Sammensetningen av personalet vil derfor være av stor betydning for antall FoU-årsverk som utføres ved en institusjon.

Ved universitetene og høgskolene kartlegges tiden som brukes til FoU gjennom tidsbruksundersøkelser på individnivå. Disse ble tidligere gjennomført hvert 10 år, men nye retningslinjer i Frascati-manualen fra 2015 sier at kartleggingene bør gjøres med 4–5 års mellomrom. Ved helseforetakene og i instituttsektoren anslås antall FoU-årsverk av institusjonene. Forskningsinstituttene har oversikt over sine prosjektporteføljer, og bruker administrative systemer til å anslå årsverk brukt til FoU. Flere av helseforetakene har planer for de ansattes tidsbruk på individnivå, og bruker dette til å estimere FoU-årsverk for institusjonen.

SSB har lange tidsserier for FoU-årsverk og FoU-personale, og dermed også forholdet mellom dem, som angir hvor mye arbeidstid FoU-personalet gjennomsnittlig brukes til FoU.  har vi sett på utviklingen i perioden etter 1995.

Den neste tidsbruksundersøkelsen ved universiteter og høgskoler vil bli gjennomført av SSB våren 2025.

Figur 1 Gjennomsnittlig FoU-andel per sektor og stillingskategori. 1995-2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Stabil FoU-andel blant forskerpersonalet, nedgang for det teknisk-administrative personalet

For forskerpersonalet i Norge samlet har det vært en relativt stabil FoU-andel i perioden 1995 til 2022; mellom 60 og 57 prosent. For teknisk-administrativt personale (TA-personale) har andelen gått merkbart nedover, fra 57 prosent i 1995 til 48 prosent i 2022. Nedgangen i FoU-andel for TA-personalet skjer både i næringslivet og i instituttsektoren, mens den har vært stabil i universitets- og høgskolesektoren.

For universitets- og høgskolesektoren ser vi en liten nedgang i gjennomsnittlig tid til FoU fra 1995 og frem til begynnelsen av 2000-tallet, før FoU-andelen øker frem til 2020. Statlige høgskoler ble inkludert i universitets- og høgskolesektoren i 1995, mot tidligere kun distriktshøgskolene. I tillegg ble universitetslektorene inkludert fra 1997. Universitets- og høgskolelektorer er primært undervisningsstillinger, og har betydelig lavere FoU-andel enn professorer og førsteamanuenser. Universitetene og høgskolene har bygd opp FoU-kapasiteten sin, og i dette inngår at flere ansatte har forskerutdanning i 2022 enn hva tilfellet var i 1995. Flere statlige høgskoler har fått status som universitet eller fusjonert med et universitet i perioden etter 1995. Dette har resultert i økt andel ansatte med førstestillingskompetanse i sektoren, og flere ansatte i forskerstillinger (postdoktor, forsker og stipendiat), samtidig som antall universitets- og høgskolelektorer har gått ned.

Instituttsektoren har hatt en stabilt høy FoU-andel blant forskerpersonalet i perioden 1995 til 2022, men nedgang blant det teknisk-administrative personalet etter 2008. Antall TA-ansatte har økt med i overkant av 1200 personer i perioden, mens veksten i FoU-årsverk for personalgruppen har vært betydelig mindre. Dette tyder på at flere ansatte i teknisk-administrative stillinger i instituttsektoren deltar i FoU nå enn tidligere, men de bruker en mindre del av sin arbeidstid til FoU.

FoU-personale i store foretak arbeider mer med FoU enn FoU-personale i små foretak

For næringslivet har vi opplysninger om tidsbruk fra FoU-undersøkelsen. I næringslivet ser vi en nedgang i FoU-andel både for forskerpersonalet og teknisk-administrativt personale fra 1995 til 2022. I næringslivet samlet utførte FoU-personale i gjennomsnitt 0,6 FoU-årsverk i 2022, altså brukte de om lag 60 prosent av arbeidstiden på FoU, mot 77 prosent i 1995. Det er imidlertid store variasjoner i hvor mye tid FoU-personale bruker på FoU i løpet av et år. Noen foretak har egne FoU-avdelinger der de ansatte arbeider fulltid med FoU, mens andre foretak har avgrensede FoU-prosjekter der FoU-personale kun bruker deler av sin arbeidstid på FoU. I slike tilfeller kan antall FoU-årsverk per person bli lavt. Dette er utbredt blant små foretak, særlig innenfor industri og andre næringer, se figur 5. I de største foretakene er det vanligere at FoU-personale bruker store deler av arbeidstiden på FoU.

Figur 2 FoU-personale og FoU-årsverk og FoU-årsverk per FoU-person i næringslivet etter foretakets næring og antall sysselsatte. 2022.

Kilde: SSB FoU-statistikk

I næringslivet samlet arbeidet Til sammenlikning var teknisk/administrativt FoU-personale mindre involvert i FoU, og utførte i gjennomsnitt 0,52 FoU-årsverk. Det vil si at de i større grad også arbeidet med annet enn FoU. Dette mønsteret er gjeldende for de aller fleste næringer og sysselsettingsgrupper.

Nærmere om tid til FoU i UoH-sektoren

Arbeidsforhold, herunder eksterne og interne rammer, er med på å påvirke arbeidsoppgaver og fordeling av tidsressurser ved institusjonene (Wendt et al. 2021). Sammensetningen av personalet er også av betydning. Tidligere kartlegginger har funnet at det er to hovedlinjer for tildeling av FoU-tid ved universiteter og høgskoler (Forskerforbundet 2012): De ansatte har stillinger med faste andeler av arbeidstiden til henholdsvis forskning og undervisning, alternativt tildeles FoU-tid etter vurdering eller søknad. Tildelingsprinsippene er i ulik grad avtalefestet, og flere har i tidligere undersøkelser rapportert om lite midler til forskning utenom eksternt finansierte prosjekter.

Tidsbruksundersøkelser blant det faglige personalet ved norske universiteter og høgskoler er en viktig del av metoden for å utarbeide FoU-statistikk for universiteter og høgskoler, og SSB følger prinsippene for slike undersøkelser i Frascati-manualen (OECD, 2015). Personalet som deltar i FoU ved universitetene og høgskolene kan grovt sett deles inn i tre kategorier; kombinerte stillinger som både underviser og forsker (), forskerstillinger som har forskning som sin hovedoppgave (forsker, postdoktor, stipendiat) og støttepersonale (teknisk-administrative personale). Tidsbruksundersøkelsene har primært konsentrert seg om den første kategorien – de kombinerte stillingene – men etter hvert som antall forskerstillinger har økt, har disse fått større plass i undersøkelsene. Teknisk-administrativt ansatte er ikke omfattet av tidsbruksundersøkelsene.

Hva påvirker hvor mye tid de ansatte bruker til FoU, og hvordan kan vi måle dette?

Som nevnt over, har flere en tidskoeffisient avsatt til FoU i stillingen sin. Men av og til, som for eksempel under pandemien da mange la om undervisningsopplegget fordi alt ble digitalt, tar andre arbeidsoppgaver mer tid enn planlagt. Tidsbruksundersøkelsen ber de ansatte angi, etter beste skjønn, hvordan de fordeler sin arbeidstid i en «normaluke», og søker å fange opp den faktiske tidsbruken; ikke det som er planlagt i arbeidsplaner o.l. Undersøkelsen har åtte tidsbrukskategorier: Undervisning ved egen institusjon, faglig veiledning, forskning og utviklingsarbeid, administrasjon, museumsvirksomhet, kunstnerisk virksomhet, formidling og annet.

Andre faktorer som påvirker tid brukt til FoU er for eksempel hvor mange studenter en ansatt har ansvaret for å undervise og veilede. Har man mye undervisning, blir det gjerne mindre tid til FoU. Lektorstillingene har ikke krav til doktorgrad, og har tradisjonelt en høyere andel undervisning enn professorer og førsteamanuenser, som har forskerutdanning. Forskere, postdoktorer og stipendiater bruker hoveddelen av sin tid til FoU. Stipendiatene har 3- og 4-årige kontrakter, og i de 4-årige kontraktene er det ofte pliktarbeid, gjerne i form av undervisning. Imidlertid har det de siste årene blitt vanligere med 3-årige kontrakter uten pliktarbeid, slik at andelen gjennomsnittlig FoU-tid for stipendiatene har økt. Samtidig har retningslinjene for postdoktorstillingen blitt tydeligere på at dette er en rekrutteringsstilling, slik at denne gruppen nå deltar mer i undervisning enn tidligere. I Tidsbruksundersøkelsen fra 2016 så vi for enkelte stillinger en økt andel tid til administrasjon, som flere i fritekstfeltene oppga skyldtes organisatoriske endringer som følge av strukturreformen og alle fusjonene.

I figur 6 ser vi på sammenhengen mellom studenter per faglige årsverk, antall personer i forskerstilling og publiseringspoeng per UFF-årsverk, det vil si årsverk utført av personale i undervisnings-, forskning- og formidlingsstilling. De to førstnevnte indikatorene kan sees på som «input» til FoU, mens publiseringspoeng angir «output» i form av resultater. Publiseringspoeng per UFF-årsverk sier noe om forskerpersonalets effektivitet; hvor mange publikasjoner hver forsker har i gjennomsnittet i løpet av et år. Vi har i figuren valgt å ta med alle norske høyere utdanningsinstitusjoner som hadde flere enn 150 UFF-årsverk i 2022[1].

Figur 3 Studenter per faglig årsverk (x-aksen), publiseringspoeng per UFF-årsverk (y-aksen) og antall årsverk med førstestillingskompetanse (størrelsen på boblene)¹ etter institusjon.  

¹ Førstestillingskompetanse omfatter her stillingene professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, forsker I, forsker II og postdoktor.

Kilde: DBH

Vi ser at de fire eldste universitetene ( ), det vil si Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og NTNU, hadde flest ansatte med førstestillingskompetanse i 2022. Dette fremgår av størrelsen på boblen. Disse universitetene hadde færrest studenter per faglige årsverk, og samtidig et høyt antall publiseringspoeng per UFF-årsverk. NMBU er det av de nye universitetene som ligner mest på de eldste universitetene i denne sammenhengen, og institusjonen befinner seg i samme «cluster» som de eldste universitetene i figuren.

De nye universitetene (grønne) finner vi i et eget cluster, sammen med Norges handelshøyskole og Høgskulen på Vestlandet. Disse institusjonene hadde flere studenter per faglige årsverk og færre ansatte med førstestillingskompetanse, samtidig som de fleste har færre publiseringspoeng per UFF-årsverk enn de fire eldste universitetene. Universitetet i Stavanger ligger i 2022 mellom clusteret med de fire eldste og de nye universitetene. I 2023 hadde Universitetet i Stavanger færre studenter per faglige årsverk enn i 2022, og hadde dermed nærmet seg clusteret med de fire eldste universitetene.

Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold og VID vitenskapelige høgskole befinner seg i det tredje clusteret (lilla). Flere av høgskolene med færre enn 150 årsverk i UFF-stilling havner også her. Disse institusjonene har mange studenter per faglige årsverk, færre ansatte med førstestillingskompetanse og noe lavere uttelling på publiseringspoeng per UFF-årsverk, selv om forskjellene her er mindre.

Vi hadde trodd at sammenhengen mellom antall studenter per faglige årsverk, antall ansatte med førstestillingskompetanse og publiseringspoeng per UFF-årsverk skulle være mer lineær, og hadde ikke forventet å se så tydelige clustre.

Kilder:

[1] Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania hadde begge mer enn 150 tilsatte i UFF-årsverk i 2022, men er tatt ut av figuren fordi de har mer enn dobbelt så mange studenter per faglige årsverk som andre høgskoler.