Hvordan bør artiklene og deres siteringer telles?

Over 80 prosent av de vitenskapelige publikasjonene som ble registrert i Cristin i 2019 har to eller flere forfattere. I mer enn to tredjedeler av publikasjonene har forfatterne tilknytning til to eller flere institusjoner. Nesten halvparten har medforfattere i utlandet. Hvordan teller man publikasjoner som flere forfattere, institusjoner eller land bidrar til? Og hvordan teller man siteringene til slike publikasjoner?

Flere analysemuligheter med verdensdata

Spørsmålene er aktuelle fordi vi for første gang i Norge kan bruke data på artikkelnivå fra hele verden i Web of Science. Tilgangen er nylig etablert i den nasjonale infrastrukturen for bibliometri (NIB). I mangel på artikkeldata utenfor Norge har vi hittil brukt såkalt heltelling i de internasjonale sammenligningene: Hvert land som opptrer med minst én forfatteradresse i en publikasjon, tildeles 1 publikasjon. Hvis fire land bidrar, telles publikasjonen dermed fire ganger. Brøkdeling er den alternative tellemåten i internasjonal bibliometri: Hvert av de fire landene i eksempelet tildeles en fjerdedel av publikasjonen og dens siteringer. Brøkdelingen kan også foretas med utgangspunkt i hvor stor andel av forfatterne et land bidrar med. Denne tellemåten har vært praktisert i den norske publiseringsindikatoren siden starten i 2005. Institusjonens publiseringspoeng er blant annet avhengig av hvor stor forfatterandel den bidrar med.

En enkel illustrasjon av forskjellen på heltelling og brøkdeling får du ved å gå til Leiden-rangeringen av verdens universiteter: https://www.leidenranking.com/ranking/2020/list.

Tellemåten påvirker rangeringene

Velg List view, ‘Europe’ som Region/country og Order by PP(top10%). Sistnevnte indikator måler andelen av et universitets publikasjoner som er blant verdens 10 prosent mest siterte. Finn Universitetet i Bergen på 130. plass, Universitetet i Oslo på 147. plass, NTNU på 182. plass og Universitetet i Tromsø på 205. plass. Gå opp igjen til søkefeltet og fravelg brøkdeling, som er standard i Leiden-rangeringen, ved å klikke vekk haken for Calculate impact indicators using fractional counting. Nå benyttes heltelling. NTNU går ned til 203. plass mens de tre andre avanserer til henholdsvis 84., 90. og 176. plass. Hvilken tellemåte gir det riktigste bildet?

Indikatorer basert på heltelling påvirkes i sterk grad av publikasjoner som mange forfattere, institusjoner og land bidrar til med små andeler. NIFU bidro i 2012 til en nordisk vitenskapelig studie (Aksnes, Schneider & Gunnarsson, 2012) som konkluderte med at brøkdeling som tellemåte er å foretrekke når land eller institusjoner sammenlignes. Senere har andre studier konkludert likt, og brøkdeling er som nevnt standard i Leiden-rangeringen. Men har man dermed funnet et godt og balansert uttrykk for forskningsbidraget i fag med ulik forfatterpraksis?

Fanger opp ulike ting

Som nevnt ble brøkdeling innført i den norske publiseringsindikatoren i 2005. Myndighetene ønsket at publiseringen i fag hvor mange forfattere per publikasjon er vanlig skulle kunne sammenlignes med publiseringen i fag hvor en eller få forfattere per publikasjon er mer utbredt. En evaluering av indikatoren i 2014 viste likevel at indikatoren ga fordel til fag med få forfattere per publikasjon (humaniora og samfunnsvitenskap). Det viste seg at en bedre balanse ble oppnådd ved å erstatte institusjonsbrøken med kvadratroten av den samme brøken. Denne tellemåten, som «hever» det beregnede bidraget fra hver forfatter og derfor er en mellomting mellom heltelling og brøkdeling, er innført i publiseringsindikatoren fra og med 2015.

NIFU har bidratt til en mer omfattende vitenskapelig studie (Sivertsen, Rousseau & Zhang, 2019) som viste at man ved å bruke kvadratroten av brøken også oppnår bedre balanse innenfor fag hvor antallet forfattere per publikasjon kan variere mye, for eksempel i fysikk og klinisk medisin. Studien argumenterte videre for at den norske løsningen med kvadratroten, nå kalt Modified Fractional Counting (MFC), mer logisk enn brøkdelingen representerer en situasjon hvor forfattergrupper rapporterer om overlappende oppgaver og ansvar til sine tidsskrifter når de publiserer. Å heve beregningen av forfatterbidraget er dessuten i overenstemmelse med forskningsetiske krav, for eksempel i de såkalte Vancouver-retningslinjene, til at alle forfattere har ansvar for helheten. Argumentet for MFC er dermed både empirisk (bedre balanse mellom ulik forfatterpraksis) og logisk (et forskningsarbeid eller en publikasjon er mer enn summen av atskilte brøkdeler og krever felles organisering og ansvar).

Hva velger Indikatorrapporten?

I denne utgaven av Indikatorrapporten følger vi inntil videre tradisjonen for heltelling med unntak av noen analyser i kapittel 6.2, som er basert på publiseringspoeng. Foran neste års utgave vil vi drøfte og avklare valget mellom de tre alternative tellemåtene som er omtalt her.