FoU i næringen forskning og utviklingsarbeid

De fleste enheter som har FoU som sin hovedaktivitet, er i Virksomhets- og foretaksregisteret klassifisert i næringen forskning og utviklingsarbeid. Næringen består av enheter som i norsk FoU-statistikk enten tilhører næringslivet eller instituttsektoren.

Tabell 1 viser at FoU-utgiftene ved enheter i næringen forskning og utviklingsarbeid utgjorde nær 13,7 milliarder kroner i 2019. Enheter i næringslivet sto for 1,6 milliarder kroner[1], der foretak med 5-9 sysselsatte utgjorde vel 0,3 milliarder kroner. Størstedelen av FoU-aktiviteten i næringen forskning og utviklingsarbeid utføres med andre ord i instituttsektoren, til sammen 12 milliarder kroner, noe som utgjorde fire femtedeler av instituttsektorens samlede FoU-aktivitet i 2019. Øvrige enheter i instituttsektoren er i første rekke klassifisert i næringene helsetjenester og offentlig administrasjon og forsvar, som hadde henholdsvis 9 og 8 prosent av sektorens FoU-utgifter i 2019. Dette gjelder i all hovedsak statlige institusjoner.

Tabell 1: Utgifter til egenutført FoU i næringen forskning og utviklingsarbeid. Enheter fra næringslivet og instituttsektoren. 2019. Mill. kr

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Nesten 7 milliarder kroner av FoU-utgiftene var næringsrettet

Internasjonal FoU-statistikk opererer med en annen inndeling av forskningssektorer enn den nasjonale. For Norges del blir FoU utført i næringslivet og ved næringsrettede forskningsinstitutter rapportert samlet som foretakssektor («Business Enterprise Sector»). Næringsrettede institutter omfatter frittstående forskningsinstitutter som først og fremst betjener næringslivet. Samlet utgjorde FoU-utgiftene i den næringsrettede delen av næringen 6,9 milliarder kroner i 2019. Vel tre fjerdedeler fant sted ved næringsrettede institutter.

I internasjonal FoU-statistikk blir de øvrige instituttsektorenhetene i næringen forskning og utviklingsarbeid tilordnet offentlig sektor («Government sector»). Denne delen består både av offentlig rettede frittstående forskningsinstitutter og av statlige enheter, som hver utførte FoU for nær 3,4 milliarder kroner i 2019. I internasjonal statistikk fordeler dermed FoU-aktiviteten i næringen forskning og utviklingsarbeid seg relativt likt på foretakssektor og offentlig sektor.

Frascati-manualens retningslinjer for sektorklassifisering tolkes noe ulikt mellom landene, og det pågår et arbeid i OECD for å legge til grunn en mer omforent praksisg. Prinsippene for klassifiseringen er også på agendaen i Norge.

Tematiske innsatsområder i næringens FoU

Fordelingen av FoU på ulike tematiske områder gir et innblikk i hva slags FoU som foregår ved enhetene i næringen forskning og utviklingsarbeid. Figur 1 viser hvordan driftsutgiftene til FoU i 2019 fordelte seg på utvalgte tematiske områder. Figuren inkluderer kun næringslivsenheter med minst 10 sysselsatte.

Når næringslivsenhetene og de frittstående forskningsinstituttene ses samlet, peker energi, klima, miljø og helse seg ut som store satsningsområder. Siden forskningsinstituttene er såpass store sammenliknet med næringslivsenhetene, er det naturlig at de bidrar mest på de fleste tematiske områdene. Helse og omsorg skiller seg derimot ut, her er det klart mest FoU i enhetene som tilhører næringslivet.

Helse og omsorg største temaområde for næringslivsenhetene

Enhetene som tilhører næringslivet satser klart mest på helse og omsorg, og de bidrar mye til næringslivets samlede FoU-innsats innen helse og omsorg. Foretak med minst 10 sysselsatte hadde driftsutgifter til FoU innen helse og omsorg på drøyt 500 millioner kroner i 2019, noe som utgjorde 41 prosent av enhetenes samlede driftsutgifter til FoU. De små foretakene med 5-9 sysselsatte bidro i tillegg med 160 millioner kroner. Fokuset på helse og omsorg støttes også av at nesten halvparten av driftsutgiftene var rettet mot teknologiområdet bioteknologi.

De nest største satsningsområdene ved næringslivsenhetene i næringen forskning og utviklingsarbeid er energi og havbruk, hver med 11-12 prosent av driftsutgiftene til FoU. Innen energiområdene er mesteparten av FoU-innsatsen rettet mot petroleum.

Figur 1 Driftsutgifter til FoU i næringen forskning og utviklingsarbeid etter utvalgte tematiske områder. 2019.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Næringsrettede institutter har 25 prosent energirettet FoU

De næringsrettede instituttene har en ganske annerledes tematisk innretning. Energi er størst i de næringsrettede instituttene med 25 prosent av driftsutgiftene. Selv om petroleum er størst av energiområdene, foregår det også mye FoU innen energieffektivisering og -omlegging og fornybar energi.

Næringsrettede institutter satset også mye innen havbruk og klima, hver av disse sto for omtrent en tiendedel av driftsutgiftene til FoU. Over halvparten av klimarettet FoU foregikk innen Co2-håndtering. 

Energi, miljø og klima dominerer i offentlig rettede institutter

Den tematiske innretningen ved de offentlig rettede instituttene har en del til felles med de næringsrettede instituttene. Energi er også her det største området, men miljø og klima er nesten like store som energi ved disse instituttene. For klimarelatert FoU ligger mesteparten innen klima og klimatilpasninger, mens en stor del av den miljørettede FoU-innsatsen er innenfor landbasert miljø og samfunn.

******

[1] Enkelte virksomheter i næringen forskning og utviklingsarbeid er kodet om til andre næringer for å gi et best mulig bilde av hvor FoU-aktiviteten foregår.